– En stor elefant løper dobbelt så langsomt som en liten elefant, kommenterer Neeb, som med dette språkbildet gir uttrykk for at den ”nye” nordiske telegiganten nok vil få en tregere og mer tungrodd organisasjon i lang tid.
Og da er det ikke bare forholdet mellom barter, skopuss og italienske dresser han snakker om. Det er to ulike kulturer og organisasjoner med store utfordringer foran seg som nå skal bli ett.
Tilgang til husveggen
Et av EUs krav for godkjenning av fusjonen er at Telia og Telenor slipper konkurrentene lettere til i aksessnettet, det vil si å gi tilgang til kobberledningene helt fram til den enkelte husstand.
Annonse
Neeb og Tele2 har lenge krevd en slik tilgang, fordi det først da er mulig å være en fullverdig konkurrent til Telenor i Norge. Det eneste unntaket hittil har vært kabelselskaper, som UPC, med egne kabler til de tusen hjem. Eller for å være mer presis: 300.000 hjem.
– Det er viktig at myndighetene nå ikke sovner, men passer på at Telenor – eller det nye selskapet – faktisk slipper til konkurrentene på aksessnettet, og det til riktig pris, sier Neeb.
Mislykket åpning
Han forteller at andre monopolisters åpning av aksessnettet for konkurrenter historisk sett har vært relativt mislykket, fordi den gamle monopolisten ofte priser tjenestene for høyt, under henvisning til at det er dyrt å bygge og drifte nettverket.
– Det er fint at EU er inne i bildet i Telenor/Telia-fusjonen, fordi vi da forventer at de vil overvåke den praktiske gjennomføringen – og prisingen. Dersom tilgangen til kobberet blir for høyt priset, vil jeg ha kostnadene på bordet, slik at EU og Post- og Teletilsynet kan bidra til at konkurransen blir virksom, sier Neeb.
Vil se kostnadene
Han legger til at han uansett vil ha kostnadene for tilgang til aksessnettet på bordet, for – sammen med EU – å vurdere prisingen.
– Nå får Telenor svinge seg rundt fort og skaffe tallgrunnlaget for prisingen av tilgang på bordet, sier Neeb.
Annonse
