Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Konsesjon for PC?

DAGENS KOMMENTAR: Skriver du for mange navn på personer i brevene dine så kan du ende opp med advarsel fra Datatilsynet om at du må søke konsesjon neste gang du skal sende brev.

Kanskje er det å ta noe hardt i, men går forslaget fra utvalget som forbereder ny personregisterlov gjennom kan den type brev havne i en gråsone. Grunnen er ganske enkel. Utvalget vil endre rammene for hva som nå kalles personregistre.

Tilgjengelig
Utredningen er nå tilgjengelig som NOU 1997/19 – Et bedre personvern – forslag til lov om behandling av personopplysninger (odin.dep.no/nou/1997-19/index.htm).

Utvalget har forstått at en datamaskin er et kraftig verktøy, og at det ikke er nødvendige å samle opplysninger i det som tradisjonelt kalles en database for å kunne trekke ut opplysninger.

Kan finnes igjen
Men som det også heter: Med «personregister» menes registre, fortegnelser mm der personopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte person kan finnes igjen.

Man ser farene overalt, ikke bare når det gjelder tekst som er skrevet og lagret elektronisk. Utvalget vil flytte restriksjonene som gjelder for elektronisk registrering, og flytte dem over til all registrering.

Gjelder personopplysninger
Nå heter det videre i uttalelsen: Utvalget foreslår at registerbegrepet ikke lenger skal gjelde som avgrensingskriterium for elektronisk behandling av personopplysninger.

Lovforslaget kommer til anvendelse på elektronisk behandling av personopplysninger mer generelt, og på manuell behandling av personopplysninger (dvs behandling uten bruk av elektroniske hjelpemidler) når personopplysningene inngår i eller skal inngå i et personregister. Dette medfører at den nye loven får et noe videre saklig virkeområde enn personregisterloven..

Sterk regulering
En ser her en innstramming som kan tolkes dithen at nesten ethvert stykke papir, eller elektronisk dokument som inneholder mer enn en håndfull navn nærmer seg konsesjonsplikt.

Da dilter utvalget etter svenske kolleger. Der var man inne på lignende tankebaner. Det førte blant annet til at en frilansjournalist ble bøtelagt for å ha samlet opplysninger om svenske nynazister på sin datamaskin. Myndigheter gjorde også framstøt for at svenske aviser skulle søke konsesjon for personregister for å få tilgang til sine egne elektroniske arkiv.

Tafatte regeltolkere
En svensk journalist utfordret logikken i den svensk lovtekst og skrev til det som tilsvarer det svenske datatilsynet. Han gjorde oppmerksom på at hans bok ville inneholde en rekke personnavn, og at det var mulig å søke elektronisk i manuskriptet. Derfor ba han om å få konsesjon for å kunne skrive sin reportasjebok på PC. Det mest interessante ved den historien er at det tok godt over ett år før han fikk svar.

Stoppet av EU
Det hører med til historien at svenskenes EU-medlemsskap stoppet embedsmennenes nidkjærhet. Men det hører også med at svenskene generelt har langt større innsynsrett i offentlige dokumenter enn i Norge. Enhver kan for eksempel forlange å se offentlige ansattes søknadspapirer på den jobb vedkommende har, med eksamenspapir og resultater.

Opplysninger kommersiell vare
Nå ser en en utvikling der personopplysninger blir handelsvare. Forskjellige opplysninger om din person kan gi et bilde som røper mye om hvordan du vil forholde deg som låntaker, mulig bilkjøper, beslutningstager på jobben, politisk person og så videre i det uendelige.

Spørsmålet er om utvalget gjør det riktige ved å ville la begepet personregister omfatte nærmest alt. Det kan føre til en lov som vil bli presset til å handle om ingenting.

Eller som det heter i utredningen: Personverninteressene er ikke alltid i harmoni med seg selv.