Klønete av Ericsson

Det skjer i så fall til tross for, ikke på grunn av, godt lederskap. Hisøy-saken har så langt vært en demonstrasjon i klønete lederskap.

Sterke reaksjonen
LM Ericssons beslutning om å flytte sin bedrift fra Arendal til Fornebu, har naturlig nok vakt sterke reaksjoner hos de ansatte og deres familier på Hisøy.
Lokale og sentrale politikere reagerer også kraftig, og viser til at styret i Ericsson helt har oversett de samfunnsmessige sidene flyttebeslutningen fører med seg.

Betydelig problem
For det er åpenbart at det for Aust-Agder fylke representerer et betydelig problem dersom Ericsson gjør alvor av sine flytteplaner. Ericsson er den viktigste og største høyteknologibedriften i fylket, og en utflytting vil utvilsomt ha svært alvorlige ringvirkninger for hele regionen.

Reel frykt
Som Aftenposten så riktig skriver på lederplass, har satsing på høyteknologi skapt grobunn for optimisme, velstandsvekst og økning i folketallet i Arendals-området.
Det er derfor en reell frykt folk gir til kjenne når de uttrykker at det vil få skjebnesvangre følger for regionen dersom det blir gjort alvor av flytteplanene.

Kan ikke tvinges
Nærings- og handelsminister Grete Knudsen møtte fredag politiske og administrative ledere i Aust-Agder for å drøfte de følger det vil få for hele denne regionen dersom Ericsson flytter. Det er imidlertid på det rene at myndighetene ikke har noe de skal ha sagt dersom bedriften vil flytte.
Det står ikke noe i konsesjonsbetingelsene om at bedriften ikke kan flytte innen Norge. Det eneste myndighetene kan gjøre er å vise til den negative effekt som en flytting kan føre med seg for Arendal-samfunnet og råde bedriften til åskrinlegge flytteplanene.

Opptrådt klønete
Dagens Telecom kan se poenget med Ericssons ønske om å samle hele virksomheten i Norge under ett tak på Fornebu-landet. Det er imidlertid enda enklere å ha sympati med de sterke reaksjonene konsernledelsens flytteplaner har vakt.
For å si det som det er: Administrasjonen i Ericsson Norge har opptrådt direkte klønete.

Slett infohåndverk
Informasjonsarbeidet kan ikke karakteriseres på annen måte enn utrolig slett håndverk. For det første er det sterkt kritikkverdig at det ikke tidligere har kommet signaler om utflytting. Tvert i mot har det vært drøftet ulike lokaliseringsalternativer i Aust-Agder.
At den politiske ledelsen i Nærings- og handelsdepartementet ble orientert om Ericssons flytteplaner allerede mandag, altså før de ansatte ble informert, scorer Ericsson-ledelsen heller ikke mange poeng på.

Dårlig med tall
For det tredje har administrasjonen heller ikke presentert faktiske tall som viser hvorfor det er fornuftig å samle bedriften i Oslo-området. Alt Steinar Tveit har sagt er at selskapet «ser en del trusler internasjonalt i årene som kommer» og at Ericsson derfor «er nødt til å gjøre tiltak for å møte disse truslene». Det holder ikke.
Det er et minstekrav at Ericssons ledelse sannsynliggjør hvorfor det er behov for å flytte en virksomhet som tilsynelatende er så uavhengig av geografisk plassering.

Kun utsettelse
Nå fikk de vel 400 ansatte ved Ericsson på Hisøy en pustepause på 27 dager da styret fredag vedtok å utsette et eventuelt flyttevedtak til 13. februar.
I vedtaket sier styret at de aksepterer at de ansatte trenger mer tid på å drøfte de mål og strategier som førte til administrasjonens flytteforslag.
Styret ber også administrasjonen utrede hvorvidt det finnes deler av virksomheten som ikke omfattes av strategiene, og som dermed vil kunne bli videreført på Sørlandet.Det betyr langtfra at arbeidsplassene på Hisøy er reddet.

Flytting uansett
Ut fra strategiene og de mål som et samlet styre og en enstemmig administrasjon i Ericsson har vedtatt, er det åpenbart at det vil skje en nedbygging over tid på Hisøy og en oppbygging i Osloregionen.
Til Dagbladet sier Ericssons adm. direktør Torbjörn Andersson at «dersom de ansatte ikke blir med på flyttelasset, så må vi bruke litt lengre tid på opptrappingen i Oslo».
Tross utsettelsen er det med andre ord lite eller ingen ting som tyder på at ikke Ericsson-administrasjonen til slutt får gjennomslag for å samle størstedelen av bedriften under ett tak på Fornebu.

Fire uker på seg
I løpet av de fire kommende ukene skal Ericsson utrede om det finnes deler av virksomheten som kan videreføres på Sørlandet, men det ligger det i kortene at størsteparten av aktiviteten på Hisøy vil bli flyttet til Oslo-området over tid. Når det gjelder hvilke deler av virksomheten som eventuelt kan bli på Sørlandet kan hverken styreformann Kaspar K. Kielland eller Hisøy-direktør Olav Stubø ennå svare på hva de har i tankene.

Må effektivisere
Gjennom flere år har Ericsson i Norge og internasjonalt vist en nærmest eksponensiell salgs- og resultatvekst. Nå er konsernet opptatt av å sikre finansiering av fortsatt vekst ved å effektivisere og oppnå enda bedre lønnsomhet. Det innebærer radikale forandringer også i Norge – uansett opinionens bifall eller ei.

Manglende sosiale antenner
Adm. direktør Steinar Tveit har rett i at det ikke er mulig «å mykne et standpunkt som har en karakter som dette». At han synes at reaksjonene blant folk i Arendal «har vært noe i overkant sett på bakgrunn av at ingen blir oppsagt, og at flytteplanen har en tidshorisont på fem år» må derimot settes på kontoen for manglende sosiale antenner.

En bjørnetjeneste?
Mange Ericsson-kritikere bør imidlertid legge seg på minne Steinar Tveits advarsel mot å lande på en delt løsning: Det vil kunne være å gjøre Arendal-samfunnet en bjørnetjeneste og kanskje føre til at samtlige arbeidsplasser på Sørlandet går tapt. Dét tjener i hvert fall ingen.

Turbokapitalistisk
Til Ericsson «verkställande direktör» Torbjörn Andersson gjenstår det én ting å si:
I en stadig mer grenseløs og turbokapitalistisk (takk for det ordet Hegnar!) verden må en ikke miste av syne enkeltmennesket og følelsen av å bety noe. Ericsson-saken dreier seg også om det.

Se også artikkel: Ericsson ønsker Fornebu

Annonse