“Forbrukerrådet klager inn Metas “ja eller betal-modell,” melder rådet på egne nettsider.
Reagerer på valg
Du har garantert sett meldingen om du bruker Facebook eller Instagram fra Meta, der man må velge mellom å betale et gebyr på 110 kroner i måned frem til 1. mars, og at det etter 1. mars vil koste 110 kroner måneden for 1 konto og 68 kroner i måneden “for hver ekstra Facebook- eller Instagram-konto i dette kontorsenteret.”
Meta opplyser at de som betaler ikke vil se annonser ved bruk av Facebook- og Instagram-kontoene “som er i dette kontorsenteret,” og “du ser fortsatt innlegg og meldinger fra bedrifter og skapere.” “Du kan avslutte abonnement opptil 24 timer før den neste betalingsdatoen via annonsepreferansene,” heter det videre.
Nå skriver Forbrukerrådet at Meta tvinger brukere Facebook og Instagram “til å velge mellom fortsatt overvåkning og persontilpasset markedsføring, eller betale for å slippe å se reklame. Bakgrunnen er at Meta har fått beskjed om at selskapets bruk av personopplysninger er i strid med det europeiske personvernregelverket.”
Annonse
Informasjonen fra Meta er uklar, misvisende og gir forbrukerne en falsk følelse av kontroll over sitt eget personvernet. Selskapet stresser også brukerne til å velge før de får tilgang til kontoene sine
Finn Lützow-Holm Myrstad, fagdirektør, Forbrukerrådet
“Du betaler uansett”
Videre heter det i pressemeldingen at “den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, hvor Forbrukerrådet er medlem, vurderer nå også om Metas løsning er i strid med europeisk personvernlovgivning (GDPR), og vil eventuelt klage inn selskapet på denne bakgrunnen i tillegg.”
Lützow-Holm Myrstad påpeker at mange er avhengige av Facebook og Instagram for å organisere livene sine, “få informasjon og holde kontakten med venner.” Ifølge fagdirektøren finnes det i praksis ingen fullverdige alternativer til Meta sine plattformer. Han legger til at “det vet selvfølgelig Meta når de nå tvinger brukerne til å velge.”
Forbrukerrådet mener at Meta villeder brukerne når de presenterer konto-brukeren mellom gratis- og betalingsvalg. Årsaken ifølge dem er “at det i flere rettsinstanser er fastslått at brukerne uansett betaler med sine personopplysninger. Mange antar trolig også at de betaler for et alternativ uten sporing og profilering, noe som ikke er tilfellet.”
— Metas praksis fremstiller personvern som en rettighet vi må betal for. Vi forventer at myndighetene klart og tydelig fastslår at grunnleggende rettigheter verken er til salgs eller noe selskapene kan velge om de vil forholde seg til, sier Myrstad.
