Det virker som det er to typer «datamaskin-mennesker.»
Introduksjon
De som liker nettbrett, og de som ikke gjør det. Hva er det med dette segmentet som nekter å vokse opp? Hvorfor har ikke Apple utstyrt MacBooks med berøringsskjermer? Hvorfor ikke “porte” macOS til iPad Pro-serien, øke størrelsen i grensesnittet og løse problemet? Eller er det ikke et problem her, kanskje ingenting blir bedre på den måten?
Apple har lenge stritt mot valget om å gjøre iPad mer lik en MacBook, og andre veien. Slutt-resultatet for forbrukerne er «iPadOS,» et OS formet fra iPhone OS, altså den gangen før Apple forenklet til iOS. Man kan si mye om hvor lite som har skjedd siden september 2019 da OS-et ble introdusert. Og jeg har gjort det før. Mange ganger. Jeg skal derfor gjøre mitt ytterste å ikke skrive for mye om det alle vet, og i stedet oppsummere så best jeg kan slik jeg opplever total-opplevelsen, og så får vi alle sammen se frem til 10. juni da Apple avslører iPadOS 18.
Spesifikasjoner 256GB (18 480 kroner med “Magic Keyboard”)
- 11″ – Ultra Retina XDR-skjerm – 2420 x 1668 – 264 ppi – 120Hz
- TrueTone – stort fargerom (P3)
- Skjermglass med nanotekstur tilgjengelig for modellene med 1 og 2 TB
- SDR-lysstyrke: maksimalt 1000 nit
- XDR-lysstyrke: maksimalt 1000 nit for hele skjermen, maksimalt 1600 nit (kun HDR-innhold)
- Kontrastforhold på 2 000 000:1
- Modeller med 256 eller 512 GB lagringsplass:
- 9-kjerners CPU med 3 ytelseskjerner og 6 effektivitetskjerner
- 10-kjerners GPU
- Maskinvareakselerert strålesporing
- 16-kjerners Neural Engine
- 120 GBps minnebåndbredde
- 8 GB RAM
- Modeller med 1 eller 2 TB lagringsplass:
- 10-kjerners CPU med 4 ytelseskjerner og 6 effektivitetskjerner
- 10-kjerners GPU
- Maskinvareakselerert strålesporing
- 16-kjerners Neural Engine
- 120 GBps minnebåndbredde
Design og bruk
iPad Air M4 er nå tyngre enn iPad Pro M4, men iPad Pro M4 11 er tykkere enn iPad Pro M4 13. Forvirrende? Litt, men jeg regner med årsaken er at storebror har større flate for batteri og nedkjøling, slik at Apple kunne kutte ned til 5,1 mm. 11 tommeren jeg nå tester måler 5,3 tommer. Det føles like tynt i hånda som det høres ut, og samtidig er vekten redusert en god del. Resultatet er et brett som man uten problemer kan holde i en hånd i lengre perioder.
Annonse
Det er ingen design-utrykk-endringer å se her, egentlig. Det er det samme designet fra 2018 i stor grad, bare slanket. Den største endringen ser du kanskje på kamera-øyen som er flottere integrert i kroppen.
Jeg klarer ikke måle med øynenene noen betydelig reduksjon i ramme-størrelse, noe som skuffer litt, kanskje de hadde klart å presse ut 11,5 tommer? Uansett er det vel fordi man skal ha noe å holde i – det er ikke sikkert programvare-deteksjon av uønskede trykk er så bra at det er ønskelig i skrivende stund.
At brettet er så utrolig tynt gjør ytelsen desto mer imponerende. Inkludert skjermen og ytelsen, har Apple oppnådd en hellig tre-enighet med oppgraderinger, og jeg har enda ikke skrevet om nye Magic Keyboard.
Rekk opp en hånd alle som har savnet ESC-knapp på iPad Pro? Jepp, vi har alle prøvd å trykke ned en tast som ikke finnes, til nå. I tillegg bys det på alle snarveiene man er vant til: lysstyrke, program-oversikt, søk, Siri, pause, volum og lås. Og knappene er riktig så gode. Så gode at de konkurrerer mot en hvilken som helst bærbar, og i mange tilfeller vil vinne.
Kvaliteten er denne gang også utsøkt med aluminium i stedet for hva-det-nå-var-vi-fikk-servert-forrige-gang-som-ble-slitt. For et tastatur som er så lite, tar det litt tid å bli vant til, men Apple har gjort en så god jobb noen kan gjøre med å plassere et fullverdig tastatur med så lite plass.
Jeg skal være forsiktig å mene noe om Apple Pencil Pro fordi jeg er elendig til å tegne, nei virkelig du skjønner ikke hvor dårlig: elendig. Det jeg tror jeg kan fastslå er at kreative vil elske at man kan gripe litt uten å endre måten man holder den på, for å hente opp pensel-valg og andre alternativer. “Barrel roll” er også på plass slik at formen endres i forhold til vinkel. Det samme er mulighet til å se hvor man kommer til å “søle med farger” uten å måtte være nær skjermen.
Skjerm
Skjermen, en “Ultra Retina XDR” med “Tandem OLED”-paneler, altså to av dem plassert over hverandre for ekstra mye av alt som er bra, er… målløst bra. Bilder jeg tok for to uker siden ser fremtidigsaktige gode ut. Sortnivået får iPad Air 13 M4 sin «Liquid Retina Display» til å fremstille det som skal være svart, som grått. Det er ikke plass til nok skryt å beskrive hvor god skjermen er, og jeg har ikke en gang hatt mulighet til å prøve den største.
Jeg tror du som meg vil ende opp med å se på gamle bilder i Photos-appen med de nye modellene, og ikke bare måpe av bildekvaliteten, men også mye lettere se forskjell på kamera-bildekvaliteten fra iPhone til iPhone. Det gjorde i hvert fall jeg, og jeg har aldri vært i stand til det før. Skjermen er altså så god at den avslører, som gode hodetelefoner, nyanser man tidligere, ikke har sett.
Ytelse
Hoi som det går! Test-enheten kommer med 1TB lagringsplass, noe som igjen betyr en mer CPU-kjerne (10) i allerede kjappe M4 og 16GB RAM, opp fra 8GB som man får i alle modeller med 256GB og 512GB lagringsplass.
Men det er totalen som teller for forbrukeren, og det er her OLED-skjermen med 120Hz spiller opp til dans med brikkesettet, vekten, tynnheten og Magic Keyboard til å skape en opplevelse som overgår alt annet innen nettbrett, og mange bærbare. For Magic Keyboard byr ikke bare på en større flat, men trykkene er digitale i den nye versjonen, som muliggjør harde trykk og vibrasjonstilbakemeldinger. Sistnevnte har jeg faktisk ikke oppdaget annet enn når jeg henter opp multitasking-menyen med tre-finger-sveip-opp, men du kan tro det er tilfredsstillende måten alt kommer sammen for å skape en krem-“smooth” opplevelse.
Jjeg merket økningen i RAM. For apper som jeg for lengst ikke forventet å se igjen nøyaktig der jeg slapp, er klar til å gå på sekundet. Men igjen: det koster – Apple tar nemlig 22 890 kroner for den med 1TB lagringsplass og dobbelt med RAM. Med M4 har du uansett en så rå CPU at apper åpnes på sekundet uansett hva du driver med. Tegn til etterslep vil du aldri oppleve.
GeekBench 6:
- iPad Pro 11 M4: 3675 – 14353
- iPhone 15 Pro Max: 2970 – 7350
- Pixel 8 Pro: 1762 – 4450
- Pixel 8: 1780 – 4344
Konklusjon
IPad Pro 11 med M4 er en drøm av et nisje-produkt. Et utsøkt mesterstykke i maskinvare-kunst. Det er også en maskin som har en liten skjerm for den mest effektive produktiviteten på kontoret, og en skjerm for liten for mange kreative oppgaver. Disse må koble brettene til en større skjerm, eller bruke den med en Mac.
Dette produktet kan bli bedre i september med iPadOS 18, men uansett hvordan man legger opp til multitasking på, så er skjermen liten. Sånn er det bare. Det er derfor mindre viktig, og ikke inkluder AI-funksjoner her, hva Apple koker opp i høst, enn hva gjelder iPad Pro 13 M4 som er dyrere og med en større skjerm som er klar til et mer avansert multitasking-tilnærming. Hadde jeg vært deg hadde jeg ventet til avsløringene, spesielt om du sterkt vurderer 13-modellen.
Selv med de innlysende problemene, som skjerm-størrelsen kombinert med prisen, og iPadOS som fremdeles er det store hinderet, er brettet fantastisk under bruk og gir dopamin-tilskudd jeg tror kan sammenlignes med å vinne i “Demon’s Souls” i blinde. Når også Magic Keyboard er så mye bedre, er total-opplevelsen så klebrig at jeg ofte tar med meg brettet i stedet for laptopen, men ikke fordi det er kjappere å jobbe med iPadden. “Problemet” for oss som liker “sjangeren” nettbrett er ikke at ting er så mye bedre, det er bare annerledes. Variasjon gleder.
