I juni 2020 proklamerte jeg i min test av The Last of Us Part 2 at det er et “interaktivt, cinematisk mesterverk”.
Introduksjon
Jeg har vært innom spillet en rekke ganger siden sommeren for to år siden, og jeg har testet den mindre oppdateringen, The Last of Us Remastered (april 2014) til PS4 og nyere konsoller, et spill som først ble lansert sommeren 2013 til Playstation 3. Spillet var en sensasjon den gang med 95 Metacritic-poeng der oppfølgeren presterte 93 poeng.
Uansett hvor bra et spill er, eller har vært, er 2013 lang tid. Er det virkelig nok å pusse opp grafikken, og bør Sony ha lov til å ta 799 kroner for ny-versjonen?
Verdenen
Hvorfor starter jeg å snakke om noe så generelt som “verdenen”, eller om du vil; opplevelsen, miljøet og manuset. Naughty Dogs spill er ofte store opplevelser fordi studioet blander inn film-triks i alle deler av det de gjør. Det legges veldig mye ressurser på en detaljrik verden, og en gjennomtenkt flyt i historien uten noen form for følelsen av at man “lastet et nytt område.” Alt flyter helt uten ventetid, noe som forsterker opplevelsen. Skulle man dø får PS5 deg kjapt igjen på beina.
Annonse
Det er vel få som ikke kjenner til serien, men for dere som akkurat har snublet over spillene, eller som endelig har fått tiden til å spille, så er The Last of Us et post-apokalyptisk drama-action med dype karakterer og historier med Hollywood-nivå på manus og regi. De av dere som har lest Cormac McCarthys The Road vil kjenne igjen valgene av de to heltene man styrer, atmosfæren og råskapen.
Studioet bruker mesterlig ulike farge-palett til å fortelle historien og manipulere følelsene dine. Fra å være kald og våt og med rå volds-hendelser minst hvert tiende minutt, kan man plutselig befinne seg i en frodig og veldig grønn skog.
3D Audio-støtte for PS5 er på plass. Det betyr at de ikke har total-renovert lyd-opplevelsen, og den er praktfull med et par gode surround-hodetelefoner. Bare pass på at de støtter Tempest 3D-lyd.
Grafikk
Som 2013-utgaven var en stor opplevelse på PS3, er The Last of Us Part 1 en glede å se igjen med helt ny drakt. Betyr dette at spillet knuser del 2? Nei, jeg vil ikke si det. Del 2 har fremdeles en større detaljrikdom, men ser ikke like skarpt ut da man kan tvinge del 1 på PS5 til å kjøre i 4K, mens man med del 2 kun kan tvinge frem 60 Hz.
Spillet skinner aller mest når det er lov å kombinere storslått natur med action og dramatiske mellomsekvenser iblandet.
Trond Bie, anmelder
Det er ikke alle områdene som ser like bra ut. Jeg tviler på at dette er fordi de var late eller under tidspress, jeg får ikke følelsen av det, men fordi det spiller en rolle hvor mange objekter det er på et kart i forhold til spill-strategi, var nok planen på forhånd å ikke endre kartene. Uansett er det visse områder, og da snakker jeg i hovedsak om manglende variasjon, man kan bli noe skuffet over mangelen på flashy grafikk. Er det mye betong, så er det mye betong.
Så hva er gjort? Jo, du vil spesielt innendørs legge merke til langt flere partikler, meget elegante og pene lys-effekter og langt høyere detaljnivå i alle deler av spillet, fra veggene til karakterene man spiller. Fiendene vil i enda større grad fremstå som nifse. At spillet fremstår kaldt og grått er fordi det skal være kaldt og grått, men man ser også forskjellen mot Part 2 som har et større antall objekter og fremhevet detaljrikdom.
Spesielt mellomsekvensene er meget pene og spiller nesten i samme liga som CGI. Jeg vet ikke hvilke triks som brukes (trolig slipper man unna med å fokusere på et lite område, for å kunne levere et høyere detalj- og animasjons-nivå), som det som serveres ser enda bedre ut enn i spillet-grafikken.
Jeg håper Naughty Dog følger opp Part 2 til PS5 med i det minste 4K @ 40Hz-valg. Part 1 er etter hva jeg vet det eneste spillet foruten Horizon: Forbidden West, men dette som grafikkvalg.
Personlig foretrakk jeg gjennom hele gjennomgangen å spille med 4K og 40Hz der “målet” er en mellomting i FPS/bildekvalitet. Det er også slik at PS5 ikke alltid klarer å levere 40Hz, men alle tilfeller foretrekker jeg den skarpeste oppløsningen.
Gameplay
Kritikere vil si at Naughty Dog-spill har en tendens til å ned-prioritere hvordan man aktivt spiller, og ikke bare opplever, spill-universene. Jeg kan si meg delvis enig, men det blir også for enkelt. La meg forklare.
The Last of Us starter med lite utfordrende gameplay, og det er endel mellomsekvenser. Her er Naughty Dogs at du ikke bare skal læres opp til hva du bør gjøre for å overleve, men også dra deg inn i en verden etter at samfunnet har kollapset. Dette er fokus i første del.
Men så åpner kartene seg, og det er flere fiender. Den eneste taktikken i mange av disse tilfellene, spesielt “clickers” som ikke kan tas uten kniv som Joel må mekke på egenhånd, er å tenke seg nøye over hva man bør gjøre. Har man virkelig nok ammunisjon til å ta dem alle? Har jeg sett samtlige fiender i nærheten av meg?
Dette, og det at spillet til tider er ganske nifts, krever at man tenker taktisk.
Det er også hva spillet gjør veldig bra: jeg vil ikke si jeg opplevd en situasjon jeg føler urettferdig, men at det alltid var min feil om jeg ble oppdaget. Jeg vil her berømme lyden, som aktivt melder ifra når man er i ferd med å bli oppdaget om man ikke gjemmer seg. På den måten er fokuset på å overleve, og ikke å følge med på et grensesnitt som forstyrrer opplevelsen.
Man har en super-egenskap i at man kan se hvor fienden er gjennom vegger, en egenskap som kan oppgraderes. Vil jeg si det er juks? Nei, også dette fungerer overraskende bra, det tar nemlig litt tid å aktivere dette i tillegg til at man beveger seg mye saktere – derfor er man også mer utsatt. Jeg vil berømme Naughty Dog for en godt gjennomtenkt løsning.
Det Naughty Dog ikke er best på, og dette er min personlige mening, har med opplevelsen av skytingen å gjøre. Man føler aldri man har kontroll over våpenet som i mer skyte-glade spill. Jeg synes den merkelige våpen-mekanikken også har vist seg i Uncharted-spillene, men jeg kan ikke helt sette fingeren på hva som føles feil. I mine betraktninger her inkluderer jeg muligheten at det er jeg som er en dårlig spiller.
Når man først treffer er opplevelsens fokus på at man skal føle det. Det er en eller annen slags korrekt fysikk i når kulene treffer, for ikke å snakke om hva som skjer med legemer som sprenger.
Konklusjon
Jeg var ute etter å finne ut om spillet har overlevd tidens tann, før jeg tenkte på grafikken. Jeg vil si at spillet har bestått tidens tann på en imponerende måte – det var ingen ganger under spillingen jeg fikk følelse av å spille noe utdatert som ikke lenger fungerer.
I stedet ble jeg faktisk utfordret en rekke ganger, og ble tvunget til å prøve igjen og igjen til jeg fikk det til. Da jeg feilet kunne jeg bare skylde på meg selv.
The Last of Us er ikke sentimentalt, men du vil bli påvirket av det som skjer.
Trond, anmelder
Noen ganger er historien og måter man kobler inn spilleren igjen etter mellomsekvenser, så mesterlig gjort at man virkelig ikke ønsker at karakteren/du selv, skal dø.
Kombiner en drivende historie og gameplayet med den visuelle fremstillingen på PS5, og med en OLED TV (har du pengene er det lite som slår ny-versjonen med en slik TV og gode hodetelefoner), så har man mange timer med knakende god underholdning å se frem til. Når du er ferdig med Part 1 anbefaler jeg på det sterkeste å spille Part 2 også på Playstation 5, og du vil se at grafikken fremdeles holder en meget god standard, i tillegg til nye gameplay-triks.
At jeg belønnet også Spider-Man Remastered til PC med 9 av 10 poeng beviser at begge spillene fikk de korrekte, positive tilbakemeldingene den gang. Det er fremdeles verdt det å bruke tid på dem begge.
At prisen er høy er noe man har vært vant til med Nintendo-spill gjennom alle tider, og nå har Sony fulgt opp med en drøy pris. Er opplevelsen likevel verdt alle pengene? Ja.
