Sonos har lansert sine første hodetelefoner etter lang ventetid.
Introduksjon
Alle har håpet på et slikt produkt fra dem, all den tid selskapet er en av de få med sitt eget WiFi-økosystem for lydproduktene sine, noe som denne gang gir kunden en fin liten ekstra-bonus. Dessverre ble det aldri noen WiFi-løsning i stedet for Bluetooth når man er hjemme, slik at man slipper å hanskes med Bluetooth sin korte rekkevidde. Men Sonos har uansett gjort mye riktig og skapt en total-pakke som er lett å like.
Spesifikasjoner (5490 kroner)
- Spesialdesignet 40 mm dynamisk driver
- 30 timer batterilevetid med ANC
- Lossless med Bluetooth eller USB C – Qualcomm Snapdragon Sound AptX Lossless og Apple Lossless Audio Codec
- Åtte mikrofoner
- Dolby Atmos
- Bluetooth 5.4
- 312 g
Design
De vekker ikke oppsikt, for å si det sånn. Svart eller hvitt: Ace er nesten anonyme. Det levnes null tvil om at Sonos søker masse-appeal – jeg skal ikke gi dem tommel ned for det. For meg ser det ut til at Sonos har hentet inspirasjon fra både Sony og AirPods Max, førstnevnte for det helhetlige designet, Max for koppene som kan skiftes ut og bøyle-systemet som er delvis skjult.
Komforten er god den, med dype nok kopper. Og like viktig: de sitter balansert på hodet med en mer enn akseptabel vekt (rundt 80 g lettere enn AirPods Max).
Jeg har tidligere klaget på hodesett som har for mange like knapper slik at man ikke helt husker hvor man skal trykke med produktet på hodet – denne fellen har Sonos heldigvis ikke tråkket i. På høyre side er volumknappen man dytter opp og ned, som også fungerer som spille- og pause-knapp. Den er i aluminium og matcher de fire avlange åpningene som inneholder åtte mikrofoner.
Annonse
Rett under finner man en sirkulær knapp som aktiverer og deaktiverer ANC, en knapp jeg bruker hyppig. Dette er faktisk de eneste knappene du behøver å forholde deg til under bruk, for på venstre kopp er det kun en knapp: av- og på som man holder inne nøyaktig så lenge som gir mening.
Funksjoner og lyd
Ace byr på hva man kan forvente av funksjoner i 2024, men inkluderer en liten ekstra ting for de som allerede er investert i, eller ønsker å investere i, flere produkter fra Sonos. Man kan nemlig sende lyden fra Arc-lydplanken direkte til hodetelefonene. Den nye appen sørger for at dette fungerer sømløst da den oppdager både Arc og Ace uten problemer, og ber deg koble dem sammen. Jeg opplevde for øvrig ingen problemer med appen under test-perioden, men jeg kan ikke snakke for de med mange Sonos-enheter tilkoblet da jeg kun testet med Arc og Ace. Jeg har hørt mange sliter med ulike feil.
Av en eller annen merkelig grunn fungerer ikke sensorene korrekt slik at musikken pauses når man tar dem av. Merkelig. Jeg opplevde samme problem med langt billigere “Sony ULT Wear.” Jeg forventer dette rettes i en programvareoppdatering.
ANC-en er god. Så god man forventer. Du vil uten problemer kunne klippe gresset og likevel nyte god lydkvalitet med ANC aktivert, men merk at Sonos ikke har klart å lage kopper som i mindre grad enn konkurrentene produserer svette under koppene. Sånn er det bare. Det som imponerte meg mest sammenlignet med konkurrentene er hvor god omgivelseslyden er: man hører ikke bare hva som skjer rundt en, man hører mer.
Sonos har valgt å involvere seg i hvordan musikk skal låte, det er sikkert og visst. Fordelen er at det sjeldent er et kjedelig øyeblikk, minuset er at de best produserte albumene får en ekstra-teknikker med på kjøpet i etterkant, og jeg er ikke så sikker på at man i alle situasjoner tjener på det. Men igjen: jeg skjønner at Sonos går for masse-appeal og at de disse skal låte engasjerende uansett hva man hører på. For min egen del ble jeg nødt til å justere EQ-en: ned med bassen, opp med litt diskant. Ikke mye, men litt, for å få et klarere skille mellom instrumentene. Det er litt for lite pusterom mellom dem, men igjen: det er prisen man betaler.
Det er ikke meningen å være i overkant negativ: lyden er virkelig god, men den er ikke den beste jeg har hørt, og personlig foretrekker jeg mer nøytral lyd.
Konklusjon
Sonos Ace gjør ikke et like stort hopp i lydkvalitet og ikke minst 3D-sporing som AirPods Max gjorde for fire år siden. Jeg synes fremdeles det er Apple som gjør hodesporing best etter alle disse årene.
Og jeg er ikke helt overbevist om at de er de beste hodetelefonene jeg har testet når det gjelder lydkvalitet heller, da det er litt for lite “distanse” mellom instrumentene – for meg er lyden for prosessert. Sonos har skrudd litt for mye når de i stedet burde ha satset på at produksjonen får skinne som den er. Man taper på svake album, men vinner desto mer på album som er korrekt skrudd, om man er litt mer “hands-off”. Dette henger kanskje sammen med at Sonos tradisjonelt har mest erfaring med hjemme-kino-produkter.
Når det er sagt er lytte-opplevelsen underholdende, ingen tvil. De er lette og har et design ingen kan hate, men som heller ingen kommer til å studere som et smykke. Når man i tillegg kaster på hodesporing og en knapp for å sende lyden fra Sonos sine lydplanker (kun Arc, enn så lenge,) får man mye for pengene. Jeg tror de vil selge godt og ser frem til hvordan de skrur lyden i oppfølgeren.
