unacast
Vi har tidligere skrevet om Unacast sin delstats-sporing under corona-krisen.

Annonse


Forbrukerrådet krever svar fra to norske selskap

Forbrukerrådet ber nå åtte selskap svare for seg etter at det ble kjent de overvåket brukerne gjennom de to appene Perfect365 og MyDays.

Oppdatert, 01:20:

Ovenfor ITavisen er Ulrik Prøitz, CEO og grunder av fluxLoop, ordknapp:

«Vi har ingen kommentarer utover det som er sagt i NRK i dag og det som naturlig kommer ut av tilsvaret og evt dialogen vi har med Forbrukerrådet.»

Annonse


Ulrik Prøitz

Co-founder & CEO fluxLoop

Oppdatert, 22:26:

ITavisen har bedt begge selskap om deres kommentarer til påstanden fra Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet vil ha svar fra to norske selskap etter overvåkningsanklager

De åtte selskapene det er snakk om er Fluxloop, Fysical, Neura, Placed/Foursquare, Placer, Receptiv/Verve, Safegraph og Unacast. FluxLoop og Unacast er norske, mens de resterende seks er amerikanske.

Vi har skrevet om Unacast tidligere:

“Selskapet som har kontorer i Oslo og New York er stiftet av Thomas Walle and Kjartan Slette. Slette var med på å stifte Tidal som senere ble kjøp av Jay-Z. Det var noen kontroverser rundt salget, om du husker.

Uansett; det startet med at de to ønsket å finne ut hvordan de kunne hente ut brukerdata for å skape spillelister, noe som grodde til å finne ut hvordan befolkninger beveger seg.

Nå henter de ut stedsdata fra blant annet spill- og shopping-apper, noe som totalt gir et datagrunnlag basert på titalls millioner amerikanere. Informasjonen selges videre til selskap som betaler for det, etter at Unacast har analysert tallene.”

Forbrukerrådet mener Unacast bryter norsk personvernlovgivning

– Forretningsmodellen til disse selskapene er etter vår vurdering, klart i strid med personvernlovgivningen. Vi har ingen mulighet til å sjekke hva som samles inn, hvem informasjonen deles med, og hvordan den benyttes, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket, og legger til:

– Det finnes en rekke eksempler på hvordan denne typen informasjon brukes til å manipulere alt fra valg til å målrette spillreklame mot personer med avhengighet. Datalekkasje kan også føre til svindel og tyveri, og kan for eksempel benyttes til forfølgelse av sårbare grupper. Informasjonen kan også brukes i helt andre sammenhenger enn de ble samlet inn i. Helsedata kan for eksempel tenkes knyttet opp mot tilbud om forsikring og andre tilbud, eller benyttes til å diskriminere deg fra tilbud, for eksempel basert på etnisitet og kjønn.

Forbrukerrådets reaksjon kommer etter at NRK avslørte at selskaper solgte posisjonsdata. Det er dette Forbrukerrådet mener strider mot norsk personvernlovgigning.

Kilde:
Forbrukerrådet

Annonse