Switch 2 er Nintendos raskest selgende konsoll, og trolig den raskest selgende konsollen i historien.
Introduksjon
Dette til tross for en stivere prislapp i en finansielt ustabil verden, men til forskjell fra Xbox Series og PS5-lanseringene, er det konsoller på lager. Det hjelper jo. Kombiner dette med en tørste etter en oppfølger til Switch (2017), en konsoll som endret alt for Nintendo etter Wii U (2012)-fiaskoen, og jeg er ikke overrasket over at det går bra for Nintendo.
Ikke bare er Switch elsket, men som tradisjonen fordrer bruker selskapet mindre kraftig maskinvare enn de andre. Det innebærer at årets oppgradering er ekstra viktig. Nintendo trenger ikke Mario med ray-tracing for å selge konsoller og spill, men de kan ikke henge for langt etter heller. I så måte er Switch 2 her for å berolige fansen om at Nintendo har ting under kontroll… for de har det, ikke sant?
Spesifikasjoner, 6595 kroner:
- 📏 Størrelse Ca. 166 mm x 272 mm x 13,9 mm (med Joy-Con 2 festet), 30,7 mm tykkelse med ZL-/ZR-knapper
- ⚖️ Vekt Ca. 401 g (534 g med Joy-Con 2)
- 📺 Skjerm 7,9” LCD med bredt fargespekter, 1920×1080, HDR10, VRR opptil 120 Hz
- 🧠 CPU/GPU Spesialtilpasset NVIDIA-prosessor
- 💾 Minne 256 GB UFS, støtte for microSD Express (opptil 2 TB)
- 📶 Kommunikasjon Wi-Fi 6 og Bluetooth, LAN i TV-modus
- 📹 Opptil 3840×2160/60 fps, opptil 120 fps i 1080p/1440p, HDR10
- 🔊 Lydutgang Lineær PCM 5.1ch via HDMI, surround via hodetelefoner/høyttaler
- 🔈 Høyttalere Stereo med forbedret kabinett
- 🎤 Mikrofon Innebygd (mono) med støydemping og ekkokansellering
- 🔘 Knapper POWER og volum
- 🔌 USB-porter 2 x USB-C (en for dokking, en for tilbehør)
- 🎧 Lydkontakt 3,5 mm 4-polet minijack (CTIA)
- 🎮 Spillkortspor Kompatibel med Switch og Switch 2-kort
- 📡 Sensorer Akselerometer, gyroskop, musesensor, lysmåler
- 🌡️ Driftsmiljø 5–35 °C / 20–80 % luftfuktighet
- 🔋 Batteri 5220 mAh, ikke utskiftbart
- ⏱️ Batterilevetid Ca. 2–6,5 timer
- ⚡ Ladetid Ca. 3 timer (hvilemodus)
Design
En stor skjerm på 7,9″ dominerer. Du vil med en gang bli overrasket over hvor stor den er, men jeg kan love deg det er verdt det. Nummer to: Switch 2 er tynn. Så tynn at jeg ikke lurer på om Nintendo med fordel kunne ha gjort den litt tykkere for å få plass til et større batteri.
Annonse
Men Nintendo må tenke på vekt også, i tillegg er den ment å tas med. Det er sikkert utfordringer med varme osv; poenget mitt er at den er så tynn at den faktisk hadde vært mer komfortabel med litt kjøtt på beinet og vi kunne fått lengre batterilevetid.
Å omtale en konsoll som dette som «premium» er kanskje å dra det litt langt, men byggkvaliteten er god, om enn ikke prangende. Jeg vil si den er laget for å tåle noen støt, uten at jeg har testet.
Den litt «grove» plasten som er brukt virker uansett av god kvalitet, og det samme for kickstanden som kan legges nesten helt ned:
Jeg må snakke om tommelknappene, for de er litt små. Jeg skjønner Nintendo må tekkes aldersspenn fra 5 til 90 år, men det er noe å være klar over:
Apropos det: Nintendo har et alternativ. Svaret er potensielt «Nintendo Switch 2 Pro Controller» til 1100 kroner, men der kvaliteten på selve konsollen er god, er jeg mindre imponert over Pro-kontrolleren. Ikke bare er den dyr, men den er også lett og føles litt billig – den er i hvertfall ikke på nivå med Xbox Elite-kontroller, men så koster også den det dobbelte. Det dummeste er likevel analogstikkene som er litt glatte. Om dette bedrer seg når de blir slitt vet jeg ikke, men det hadde i så fall vært en merkelig «løsning.»
Annonse
«Nintendo Switch 2 Pro Controller» har god batterilevetid, og selv om jeg har ankepunkter, vil den for mange være verdt det:
- Trådløs tilkobling via Bluetooth
- Dedikerte GL/GR-knapper som kan tilordnes
- C-knapp for umiddelbar tilgang til GameChat
- Capture-knapp for skjermbilder
- HD rumble 2-vibrasjonsteknologi
- Bevegelseskontroller for intuitiv spilling
- Innebygd amiibo-funksjonalitet
- 3,5 mm lydkontakt for hodetelefoner og headset
- Opptil 40 timers batteritid
- Lades med USB Type-C, full opplading på cirka 3,5 timer
Øm du søker større knapper og en opplevelse nærmere Playstation og Xbox, er Switch 2 Pro-kontrolleren et alternativ du bør vurdere.
Jeg må også nevne de oppdaterte joy con-kontrollerne, for etter den store 120Hz-skjermen, så digger jeg magnetfestene. De er nøyaktig like tilfredsstillende å klikke på konsollen og den medfølgende kontrollerdelen som jeg håpet på, og det høres nesten nøyaktig ut som i Switch-reklameanimasjonen. Utover det fungerer de på samme måte, men med et snedig ekstratriks: snu dem på siden, og de fungerer som en mus! Snedig.
Funksjoner
Nintendo gir mange måter å spille på, og det fungerer sømløst som med Switch 1. Det er fremdeles like praktisk å kunne docke den og spille på farten like enkelt som man blåser opp bildet på stor TV-en.
Fortnite er et must, spesielt fordi det er gratis:
Dette kombineres med enkel mix og match med kontrollerne med tydelige instruksjoner på skjermen som spør hvilken kontroller man ønsker å bruke, for det er fremdeles like mange muligheter med som med Switch 1, bare at alt er mer elegant.
Vel inne i grensesnittet, altså etter at du har koblet HDMI og strøm til huben, så ser alt veldig kjent ut, og det kommer fra en person som ikke har testet en Switch på flere år. Fordelen er at det er lett å bruke, og ingen blir skremt av noen deler av opplevelsen.
Men der Nintendo burde ha oppgradert opplevelsen så kommer nettdelen i tankene. Av en eller annen grunn er Nintendo Online og eShop to ulike apper og opplevelser – hvorfor? Det er heller ikke slik at det føles sømløst å spille lokale spill, og hoppe inn i nettbutikken: det tar liksom litt for lang tid å tegne nettelementene, som om man er på en treg tilkobling.
Hvorfor splitte spillbutikken og Nintendo Online? Jeg vet ikke.
Det er derfor like lite vits i å forvente en slags next-gen-fancy-i-skyen-opplevelse med masse ekstra. Det skjønner vi jo også når Nintendos markedsføring for nett-delen dreier seg mot gruppeprat. Det er koselig, det er Nintendo og det er egentlig helt greit. Kunne det vært bedre og mer elegant, til og med kjappere å handle spill? Ja, og det for Nintendos fordel, men jeg liker den litt «gammeldagse» følelsen Nintendo prøver å servere med digitale spillkort som visuelt «lastes».
Det, og at man rett og slett får være i fred. Utover systemoppdateringer (det har kommet en) og oppdateringer av spill som også går kjapt og ditto for kontrollerne (jeg sjekket manuelt, helt tilfeldig, og jaggu var det ikke en oppdatering klar.)
Den andre store styrken til Switch 2 er 256GB lagringsplass. Jepp: spillene tar såpass mye mindre plass en konkurrentenes titalls GB, at det tar kort tid å laste ned, man kan ha mange flere av dem enn man forventer og oppdateringene er også langt mindre slik at man er klar på minutter. Skulle det ikke være nok, kan du handle micro-kort og få opp til 2TB å boltre deg på, men pass på Nintendos priser (800 kroner for 256GB.)
Ytelse
Jeg var usikker på om det skulle bli en 120Hz-opplevelse før annonseringen, men det er det altså i håndholdtmodus, og det er en like stor oppgradering som du tror. Eldre spill ser bedre ut, og nye spill og forholdsvis nye Nintendo-klassikere ser flotte ut – det kommer fra en tester som foretrekker kjappe RTX-skjermkort og store OLED-skjermer tilkoblet en kjapp gaming-PC.
At docken ikke støtter 4K 120Hz er langt ifra optimalt, men slik er det altså – dessuten må spill ha lagt til rette for lavere oppløsninger @ 120Hz. Spørsmålet er dessuten hvor mange spill en konsoll som Switch 2, som riktignok drar nytte av DLSS for spill som Cyberpunk 2077 (som ser overraskende bra ut,) hadde klart å dra rundt i 4K og stabile 120Hz. Det er ikke mange.
Det mest overraskende er at Nintendo vil la brukerne, i visse spill, velge ytelsesmodus. Hvem hadde trodd det for noen år siden?
Dette må du vite:
- Maks 4K/60 Hz via HDMI når dokket til TV – ingen 120 Hz i 4K
- Switch 2 kan vise 1080p eller 1440p ved opptil 120 Hz, men kun dersom spillet støtter det
- Variabel oppdateringsfrekvens (VRR) fungerer kun i håndholdt modus – ikke mens den er dokket
Eksempler på spillstøtte:
| Spillnavn | 120 Hz i dock | Merknader |
|---|---|---|
| Welcome Tour | ✅ | Demo/spill ved lansering |
| Mario Kart World | ✅ | 120 fps “Performance Mode” |
| Cyberpunk 2077 | ❌ | Kjører lavere oppløsning |
| Street Fighter 6 | ❌ | Samme som Cyberpunk |
| Switch 1-spill | ❌ | Kjører maks 60 FPS uten oppgradering |
Spill
Mario Kart: World fulgte med i pakken (7395 kroner) i form av en kode som laster ned lanseringstittelen mange har ventet på. Jeg kan ikke lyve og uttale jeg har spilt Mario Kart i åresvis før dette: det må være år siden sist – men kanskje jeg er personen du vil høre fra, og ikke de ihuga? Jeg kan ikke svare på det, men jeg kan forsikre deg om at Mario Kart: World er massevis av moro for hele familien, og av den grunn verdt handelen alene. Om du spiller alene er jeg mer usikker, spesielt om du ikke vet hva du går. til og foretrekker racing-sims.
Foruten at man «fjerter» rundt i kjøretøy som klassiferes fra 50 til 150 cc, så kjører man fritt rundt i verdenen mellom race. Når spillergruppen har stemt, så kastes man inn i en av 30 baner som byr på masse variasjon og kreativtet – dessuten; den første gangen du flyr slipper den barnslige fryden til som få andre spill på markedet.
Men glem nå det! Bananskall og ertete kart-kjøring er nøyaktig like sjarmerende som jeg håpet på, og den perfekte kuren mot skjermkort til 45 000 kroner, RTX og 450 FPS i det nyeste brutal-teknologiske-gjennombruddet der PSU-en nærmer seg et par tusen W.
Det er ingenting i moderne gaming som er like kos som å spille Mario Kart med venner eller familien, og fordi konsollen er like bra ute nett som med, i mange tilfeller, fokuserer man og kan fint bruke den som en «hyttekonsoll.»
Mario Kart: World:
- 🚗 Open‑world – kjør fritt mellom banene, utforsk terreng og samle belønninger
- 🥊 Knockout Tour – 24‑spillers survival‑race med eliminering ved checkpoints
- 🔧 Nye kjøremekanikker – vegg‑ og rail‑riding, hoppladning, kjøring i vann og andre taktiske gjenveie
- 🎭 Drive‑thru Dress‑Up – samle outfit via food stalls, nye kostymer og tilpasning
- 🌐 Online 24‑sp @24 spillere i Race, Knockout og Battle‑modi, med GameChat for live‑lyd
- 📸 Photo Mode – fang øyeblikk med detaljerte selfies i spillet
- 🧩 Misjoner & samleobjekter – oppdrag i Free Roam (søk etter blå mynter, jag NPC‑figurer som Chandler «Chuck»)
- 🎶 Dynamisk musikk‑system – over 200 arrangementer, flytende overganger i modusene
For en mer «voksen» opplevelse med mer fart anbefaler jeg Fast Fusion fra Shin’en, et billig racing-spill til 165 kroner (!) som merkelig nok potensielt er, foruten Cyberpunk 2077 naturligvis, det mest teknisk imponerende spillet.
Racing-spillet minner mye om Wipeout, men med et par triks og muligheter for å fly i korte perioder med en dæsj ekstra-boost – det går fort, og man må være klar til å skifte farge på kjøretøyet for å tyne ut all farten hver bane har å by på.
Om du ønsker deg smooth racing til en billig penge, og elsker spill som Wipeout (Playstation 1, 1995,) er Fast Fusion nærmest en garantert sikker vinner, spesielt fordi du kan spille trådløst med andre Switch 2-eiere som ikke eier spillet.
Spillet støtter ytelsesmodus med 1080 @ 60 FPS HDR eller ultrakvalitet, 1080 @ 30 FPS HDR med avanserte skygger. Et 120Hz-modus er muligens på vei hinter Shin’en til.
Fast Fusion:
- 🚀 4K @ 60 FPS + HDR – knallsterk grafikk både i docket og håndholdt modus
- 🛠️ Fusion-evnen – bland kjøretøy for å skape hundrevis av egne kreasjoner med forbedret ytelse og unike design
- 🌌 Antigrav-hyperhopp – bruk hopp til å nå gjenveier, boostbaner og låste veier
- 👤 4‑spillers splittet skjerm – lokal moro med venner uten behov for ekstern nettverkstilkobling
- 🎧 D&B-toner + pumpende soundtrack – elektroniske rytmer gir høy puls under løpene
- 💸 Rimelig pris – koster ca. €15 og leverer en “steal for its price” racing-opplevelse
- 🔧 Teknisk mesterstykke – teknisk imponerende showcase for ray tracing, DLSS-inspirert oppskalering og ytelse
Jeg tror kanskje jeg foretrekker 2D-Mario? Odessey er flott, det er ikke det, men det er noe med plattformopplevelsen i 2D, med masse farger, smarte kart og null spor av selvhøytidelighet som er så herlig. Super Mario Bros. Wonder er i så måte perfekt for Switch 2 selv om det er et 2023-spill.
Andreas Foxen Haldorsen anmeldte spillet for ITavisen i oktober samme år, og konkluderte med at dette er glimrende spillhåndtverk. Og Wonder er klassisk Nintendo-kvalitet, og et must, noe 9 av 10 poengsummen til Haldorsen bygger opp under:
«Nintendo beviser nok en gang at de har stålkontroll på plattformsjangeren. Super Mario Bros. Wonder er et Super Mario-spill krydret med nyvinninger og klassiske elementer. Her er nok å glede seg over – både for nye og gamle fans av serien. Utover at spillet kunne vært litt vanskeligere og hatt noen flere brett, fremstår spillet som et svært, svært godt spillhåndtverk fra Nintendo. Spillet får en soleklar anbefaling fra meg.»
Super Mario Bros. Wonder:
- 🎨 Nye “Wonder-effekter” som forvandler nivåene dramatisk
- 🐘 Mario og andre karakterer kan forvandle seg til elefanter
- 🌱 Nye power-ups som bobleblomst og borrehatt
- 🎶 Dynamiske nivåer med musikk og rytmeeffekter
- 👫 Lokalt samarbeid for opptil fire spillere
- 🌐 Online-spilling med spøkelsesvenner i sanntid
- 🎭 Velg mellom flere karakterer, inkludert Yoshi og Nabbit som ikke tar skade
- 🌍 Et helt nytt rike: Flower Kingdom med seks unike verdener
- 🧩 Mange hemmeligheter, medaljer og samlerobjekter
- 💬 Bruk merker for å tilpasse evnene dine og spille på nye måter
Konklusjon
Det er ikke det at Sony Playstation ikke har en håndholdt og har prøvd seg før. Det er ikke slik at Microsoft ikke har en heller, snart. Strømming eller ikke: det er fremdeles ingen som leverer den komplette, spill-fokuserte opplevelsen som Nintendo, og ei heller som har så bred appell etter alle disse årene.
For styrken ligger i nettopp at det ikke er popups for å gjøre ditt eller datt på nett, det er ikke skryt av FPS, Hz og oppløsning som gjelder – selv nettdelen føles så grunnleggende at det er nærmest urimelig å betale for det.
En nærmest perfekt kavalkade maskinvare-oppgraderinger flankes av stålfokus på spill.
Men likevel fungerer det fordi Nintendo har en Apple-lignende tilnærming til gaming: det skal «bare fungere,» spillene må være i fokus og de må være av god kvalitet. At jeg fremdeles storkoser meg med Mario, for det er noen år siden jeg satt foran en NES med kompiser, sier noe om Nintendos absolutte laserfokus for å ta vare på merkevarene sine.
Med det i mente skulle jeg gjerne hatt flere store lanseringstitler som Mario Kart: World, men fordi konsollen allerede nå er en historisk salgssuksess, tviler jeg ikke på at Nintendo kommer til å smi mens jernet er varmt, og det er ikke bare fordi spillene er enda dyrere enn tidligere, men fordi Switch 2 fortjener det, og gaming-samfunnet trenger Nintendos unike tilnærming.
💬 Hopp til kommentarene
