Det har vært en morsom test-tid med Bowers & Wilkins sin nye propper som ble annonsert 21. august.
Introduksjon
Til 4489 kroner er dette de dyreste proppene jeg har testet, mens de dyreste hodetelefonene jeg har anmeldt er B&W sine PX8. De er enda dyrere. Som ofte er tilfellet med nye produkter, spesielt de som er dyrere enn gjennomsnittet i et segment, kan det ta tid å finne ut hvor på skalaen man skal plassere dem.
I denne testen fikk jeg igjen erfare at det tar tid å finne seg til rette i et par propper med en stiv pris, og fra en produsent jeg tidligere har vært veldig imponert over. Skulle jeg virkelig bli skuffet?
Spesifikasjoner (4489 kroner)
- 12 mm karbonmembraner
- 24-bit tilkobling via Qualcomm-brikke – aptX Lossless-teknologi
- Adaptiv ANC – tre mikrofoner per ørepropp
- Opptil 6,5 timer lyttetid med ANC – ladeetuiet gir ytterligere 13,5 timer, – totalt rundt 20 timer batteritid – 15 minutter gir opptil 2 timer lyttetid.
- Bluetooth 5.4 – multipunkt-tilkobling
- Ladeetuiet støtter trådløs lydoverføring til andre lydkilder via medfølgende kabel
- IP54-sertifisert for beskyttelse mot støv og vann
Design og komfort
«De er jo veldig små.» Det er det første jeg tipper alle tenker. Er det nok plass til å drive frem mektig lyd fra noe slikt?
Annonse
Logoen tar mest plass, og det er ingen dedikert volumkontroll. I stedet må man holde inne på en av sidene og velge om man vil styre lyd eller ANC og stemme-assistent, eller volum, du får ikke begge deler. Du aner kanskje at jeg ikke super-fan av løsningen, noe som ikke hjelpes av at resten av proppene foruten gummien, ikke ligger 100 prosent stabilt i øret. Det medfører litt vingling hver gang jeg trykker, dessuten er det etterslep mellom den digitale trykke-lyden til noe skjer.
Det hele føles forferdelig digitalt på verst tenkelige måte i forhold til luksus-lyd. Her må jeg påpeke at det kan være meg, men at jeg heller aldri har opplevd det før. Kanskje de sitter perfekt på for deg? Jeg har lest en annen anmeldelse med lik kritikk. Merk at dette ikke er en «deal-breaker,» men noe man må være klar over, spesielt grunnet prisen.
Etuiet er større enn vanlig, men det får plass i lomma. Det er ikke noe gimmick-materiale på utsiden, kun plast, så de faller lett ned i jeans-lomma. Bare pass på det ikke er for tight.
Lydkvalitet
Å påstå at disse høres ut som åpne høyttalere er et dristig utsagn, så dristig at jeg ikke helt vil gå dit.
Men jeg vil bruke det som et referansepunkt og påpeke at disse høres mer ut som et par skikkelig gode, analoge høyttalere. Apropos referanse-punkter, så har jeg nylig brukt Klipsch-høyttalere. Noen av dere vil derfor forstå hvorfor jeg likte Samsung «Galaxy Buds3 Pro» så mye: de bruker planar-høyttalerteknologi som også er kjent for en «tøffere» diskant som horn-høyttalere er kjent for.
Det er noe med kraften i slagene til trommene, det vidspente lydlandskapet der man kan høre detaljer man var sikker på det ikke var mer å finne den gang man brukte 2500 kroner på et par propper og fant dem forferdelig dyre på den tiden, men veldig imponerende. En av årsakene er nok at disse bruker B&W sin egen DAC/DSP i stedet for Qualcomms.
I så måte er Pi8 en milepæl for meg, for etter en innledende periode, der jeg heller ikke drev dem hardt nok med mobilen, var jeg i utgangspunktet skuffet. Det tok en times pause før jeg prøvde dem igjen, og jeg spilte gjennom en lang rekke forskjellige musikkstiler, fra jazz og metal til pop. Da oppdaget jeg at prisen kan forsvares, men man må gi dem et lite ekstra boost med volumknappen.
Når du først har startet er det vanskelig å slutte. Ingen rundt deg vil tro disse mini-ene er i stand til å levere hva du opplever.
Jeg har gjennom årenes løp lest at anmeldere som kun tester lyd ofte finner at det tar litt tid med de beste produktene før lyden åpner seg og man imponeres. Om dette er den gamle «produktet må spilles inn»-greia, eller noe med hjernen å gjøre, det har jeg ikke konkludert med enda.
Konklusjon
B&W Pi8 er ikke den beste total-opplevelsen (jeg savner «Google Fast Pair» og dyp-integrasjon i Android,) men det er definitivt den beste lydopplevelsen jeg har hatt med et par propper. Det er imponerende at selskapet har klart å finne seg til rette i forbrukermarkedet med sin egen signatur-stil, og selv om 4500 er mer enn snittet, er det ikke sjokkerende mye.
Personlig foretrekker jeg dyp-integrerte apper når det er mulig, spesielt i Android, og ditto for å følge det visuelle grensesnittet som resten av OS-et er ikledd.
At designet, som jeg alle andre ganger har likt grunnet bruk av luksuriøst materiale kombinert med bekvem komfort, ikke er det jeg setter mest pris på denne gang er synd, men man får sjelden alt. Det er dessuten ikke et stort problem, men det er verdt å påpeke sammenlignet med «stilkepropper» som alltid sitter langt bedre i mine ører. Du kan ha andre erfaringer.
Men du vil høre, som meg, at det det er forskjell på lyden til disse til 4500 kroner, og et par til 2000, 2500 og selv 3000 kroner. Det trenger man ikke være ekspert i å høre, og da kan prisen forsvares.
💬 Hopp til kommentarene
