Hvem hadde trodd det skulle være lille Teycon som skulle klare å utnytte Unreal Engine 5 smartest så langt? Kanskje bare de om har spilt «Termintator Resistance?»
Introduksjon
Jeg venter fremdeles på det store UE 5-spillet som blåser oss alle av banen med visuelle sanse-inntrykk ingen har klart å levere tidligere. Så langt er det Alan Wake 2 som er det beste grafikk-spillet, men det er jo ikke UE 5, men Remedys egen Northlight.
Så det går tregt med UE 5, og hvem har bedt om en 80-talls-helt som ikke er Duke Nukem eller Terminator? Det er jo 90-tallet som er mote for tiden, 80-talls greia har forsvunnet litt og med det også Robocop som aldri var den største av action-heltene. Man skal være tøff for å tørre. Nesten like tøff som en kjent Hollywood-regissør fra Nederland. Hvor mange er det av dem?
Kjærlig husket er Robocop fra 1987, filmen regissert av Paul Verhoeven som også har Total Recall, Starship Troopers og Basic Instinct på meritt-listen. Dette var filmer som var mislikt av snobbete film-anmeldere, men godt likt av publikum den gang – nå er samtlige klassikere på ulike måter.
Annonse
Atmosfære
Jeg må fremdeles holde litt fast i 1987 før jeg fortsetter, for å sette korrekt dagsorden. Robocop: Rogue City er nemlig veldig tro til filmens glad-volds-orgie, skitne og skumle New York-gater og satire over et samfunn som ikke er som det bør. Så kom 90-tallet og ting ble bedre, men så kom… ok, vi behøver ikke oppsummere de siste tiårene. La meg bare si at spillet i 2023-form er like aktuelt nå.
Ikke bare i forhold til ultra-volden og den mørke humoren er spillet tro til filmen, men også måten man spiller. Robocop går tregt som i filmen, man kan knapt løpe og hoppe er det bare å glemme. I stedet fokuserer spillet på at det virkelig skal føles som man styrer en mekanisk draps-maskin, komplett med mulighet til å scanne omgivelsene for bevis å plukke opp for ekstra-poeng.
Til og med kjedelige kontor-oppgaver må man utføre som oppgaver, men som spiller føler man alltid det bygger opp under skråblikk-humoren, og selv om dialogen ikke alltid er den beste fungerer det som platt og teit for å veie opp mot mørket.
Spillbarhet
Du gis oppdrag i verdenen, som ikke er åpen, men som til tider leverer et delvis stort område å utforske. Du må plukke opp helse som du aktiverer og som gradvis fylles opp, og du kan forbedre ferdigheter. Det er flere ting tidlig i spillet du ikke har tilgang til fordi egenskapene ikke er godt nok oppgradert. I tillegg til å plaffe løs på hundrevis av fiender, gjerne i samme oppdrag, må du løse enkle detektiv-oppdrag ved hjelp av hjelpen som jo har innebygget scanner. Sistnevnte er ikke for gameplayets skyld, men bygger opp under atmosfæren i verdenen. På den måten er det godkjent i seg selv.
I starten er fiendene veldig enkle, men etter hvert vil du utfordres og de vil bli tøffere (gled deg til den store roboten som ikke adlyder og som er en av filmens beste øyeblikk), og spillet åpner sakte men sikkert for flere fiende-typer, men ikke før de introduseres med styrker og svakheter. Det er en fin måte å gjøre det på, selv om det nok går vel sakte i starten.
Det er moro å gå berserk og plaffe løs uten å sikte, for sjansen er alltid stor for at du treffer eksplosiver som tar knekken på mange av dem. Samtidig er det ikke slik at man ikke premieres av å sikte på områder man vet, vel, gjør vondt.
Selv om våpnene føles litt «stive», kan man plaffe av lemmer, og selv om det høres forferdelig ut er det nok tegneserie-vibber over det at man ler i stedet for å bli forferdet.
Grafikk
Jeg nevnte innledningsvis at spillet bruker UE 5, og jeg tror det er «ekte» UE 5 og ikke en UE 4-hybrid. Både Nanite og Lumen er på plass, og det ser riktig så bra ut. Du vil ikke se like avanserte dynamiske skygger og lys-effekter som Cyberpunk eller Alan Wake, det føles mer forhåndsprogrammert.
Samtidig beviser Teycon at de effektivt drar nytte av Epic Games sin nyeste grafikkmotor på den ene måten vi ikke har sett før: landskapet er variert, og selv om mikro-detaljene ikke er like bra som i Starfield, tar alt seg veldig bra ut helhetlig.
Lumen krever visstnok ekstra mye av skjermkortet med «episk»-innstilling, men det kan ikke jeg si noe om da RTX 4090 kjører det med så mange FPS at jeg kunne aktivere v-sync og samtidig få så mange FPS at jeg kunne ha gitt deg halvparten uten å grine. Dette vel og merke med DLSS i kvalitets-modus.
Konklusjon
Det beste 80-talls action-spillet noen sinne? Det sier ikke stort i et marked spill som enten nåtids basert eller noen tiår frem i tid. Samtlige av disse spillene tar seg selv veldig seriøst, der unntaket er Serious Sam. Faktisk, skytingen i Rogue City spillet minner en del om den serien.
Robocop: Rogue City er skytefesten fra 80-tallet du ikke visste du trengte, men med Unreal Engine 5 og den riktige atmosfæren, den du fortjener.
Robocop: Rogue City er trolig det beste i sin sjanger siden Duke Nukem. Jeg er overrasket over hvor mye kjærlighet som er lagt i dette prosjetet, og hvor riktig vei det har gått. Jeg tror ikke det har vært store dytt for å gi liv til Robocop, men studioet elsker tilsynelatende 80-tallet så mye at de ikke kunne brydd seg mindre. Den samme følelsen har jeg når spiller: dette er ren action med romtemperatur-IQ – det er befriende å la verden ligge noen timer.
