Sharp sendte oss i fjor sommer en 65 tommer TV i EQ-serien, 65EQ3EA. Dette skjedde kort tid etter at vi rapporterte at selskapet er tilbake i det nordiske markedet med nevnte TV-serie.
Introduksjon
Vi har sittet lenge på anmeldelsen da det først ble lovet VRR-støtte, viktig for spill som det jo er.
Senere fikk vi kontrabeskjed om at TV-en likevel ikke støtter «Variable Refresh Rate,» men at støtten skal komme på plass senere. 50 tommeren har nemlig støtte. Finurlig.
Vi har fremdeles ikke fått dette, og tester derfor uten.
Annonse
Årsaken til at det er viktig er innlysende: spill. Jeg har ingen TV-er uten VRR i hjemmet og nekter å spille uten. Det er altså lenge siden jeg har testet uten. Det skulle vise seg at det var en årsak til akkurat det.
Derfor blir dette en test av film-egenskapene til TV-ene, og i mindre grad en spill-test (utover at jeg fraråder denne på det sterkeste til spill).
Skulle det endre seg og støtten kommer på plass, skal jeg oppdatere dere.
Spesifikasjoner – 65EQ3EA (pris: 9998 kroner)
- 65″ 4K UHD Android TV – Quantum Dot
- Rammeløs aluminiumskonstruksjon
- HDMI 2.1, eARC, ALLM
- 1 x Ethernet, 4 x HDMI 2.1, 2 x USB, eARC
- Dolby Vision, HDR10, HLG
- Harman/Kardon lydsystem
- Dolby Atmos, DTS:X, DTS Virtual:X
- Quantum Dot-teknologi – levende farger og nøyaktig fargegjengivelse
- Tunere: DVB-T/T2/C/S/S2
- 19,5 kg – 26 kg med eske og TV
- WiFi
- Bluetooth
- Google Assistant
- 2 x høyttalere 15 w
Design og funksjoner
Fordelen med billig-produkter er at vekten kuttes til rett under 20 kg. Det har også Sharp gjort med denne. Det er derfor enkel for en person på 1,80+ å montere selv.
Føttene vender også ut i front, så ønsker du et helt rent design, får du ikke det her.
På venstre side finner man alle inngangene, og de er plassert på en måte som gjør det lett nok å koble inn disse dustete HDMI-kablene (fire, som alltid) som kun går inn en vei.
Jeg er ikke så veldig happy over at to av HDMI-inngangene er kronglete plassert på undersiden:
Fjernkontrollene, ja man får to, mangler begge bakbelysning, men det er det også langt dyrere TV-er som heller ikke leveres med, så la gå. Et savn er det uansett.
Jeg har ingenting i mot meny-systemet som er lett å finne frem i. Forvent ingen effekter da dette er «barebones» Google TV. Greit nok det, man får jo de strømme-tjenestene man trenger og det er det viktigste. Bare ikke forvent noe ekstra.
Bildekvalitet
Det gikk et gufs over meg da jeg fant ut at VRR manglet og at bildekvaliteten var såpass dårlig ved første oppstart. Med fabrikkinnstillinger, populært kalt feil innstillinger, vil man angre på at man handlet, billig eller ei for størrelsen man får. Her må det meste stilles inn.
Jeg «føler» bildet har blitt bedre over tid, men uten programvareoppdateringer er det nok bare jeg som har blitt bedre til å skru.
Jeg startet med nærmest ingen erfaring for noen år tilbake, og selv om jeg ikke er en mester (som omtalt her da jeg testet Sony TV-en til over 40 000 kroner), klarer jeg i det minste å se at ting er feil og kan stille ting inn til jeg selv blir fornøyd. En ekspert hadde sikkert funnet feil.
Det er støtte for tre ulike Dolby Vision-modus: «bright», «dark» og «vivid».
Dette er hva jeg anbefaler for Dolby Vision-innhold:
Utfordringen til billigere TV-er uten OLED er å servere et bilde som er lyssterkt nok uten at man mister et akseptabelt svart- og detaljnivå. Denne TV-en sliter med at man må sjonglere innstillinger for å unngå et utvasket bildet.
Uten VRR eller noen andre former for spill-støtte, foruten ALLM, er det ikke verdt å spille spill på denne. Jeg måtte jo selvsagt prøve, og resultatet var like kjipt som jeg på forhånd hadde forestilt meg. Det er mye etterslep og man vil spille langt dårligere, om man spiller mot andre på nett, bare ved å bruke denne TV-en.
Bildet hakker og uten ekstra-prosessering (for å forbedre ytelsen noe), ser bildet enda verre ut.
Du må ikke finne på å handle denne for spilling, men det har du jo skjønt har du lest så langt.
Konklusjon
Jeg fikk TV-en så tidlig at det var uklarhet fra produsenten i hva den egentlig var i stand til.
Nå etter mange timer med den kan jeg være veldig tydelig på at bildekvaliteten er akseptabel til ny-prisen (mer om dette poenget under) og størrelsen man får. Jeg vil ikke strekke det noe særlig lenger. Faktisk kunne jeg nok enkelt skrudd opp scoren om prisen var enda noe lavere.
For hadde jeg vært på jakt etter TV hadde jeg sett etter en brukt OLED. Bruktmarkedet flommer over av OLED TV-er, inkludert manges favoritter fra LG.
Du får faktisk 65 tommer LG OLED-er til 10 000 kroner. Da får du jo VRR, G-Sync, FreeSync og opp til 120Hz på samtlige innganger.
På en måte ender denne TV-en i samme kategori som Asus ROG PG42UQ, med en liten vri: Asus sin skjerm markedsføres som en gaming-skjerm, men man kan handle «TV-er» som er billigere uten slik «branding» – med på kjøpet får man jo dessuten strømme-apper. På samme måte lønner det seg nok i mange tilfeller å sjekke bruktmarkedet i stedet for å handle ny TV, selv om den er «billig».
Fordelen med LCD TV-er er at man kan slappe av i forhold til at bildet ikke brennes inn, og at det ikke er noe ekstra dill.
Man kan jo handle den som ekstra TV til kjelleren eller til hytta, så slipper man uansett at barna spiller. Det er vel ingen barn som kan leve uten VRR nå til dags, uansett.
