Toppbilde
Pokemon er tilbake i den niende generasjonen pokemon-spill. Åpen verden til tross - vi lot oss ikke overbevise denne gangen.

Annonse


TEST: Oppfylte ikke forventningene

Da er vi her igjen. Nintendo har lansert et nytt Pokemon-spill, og det er denne gangen snakk om de to første spillene i den niende (!) generasjonen pokemon-spill. Pokemon har vært med oss lenge nå, og vi må tilbake til 1996 for å finne de to første spillene i serien – nemlig Pokemon Red og Pokemon Blue. De alternative versjonene som man nå kan velge mellom er Pokemon Violet og Pokemon Scarlet.

Det starter sakte

Pokemon Violet/Scarlet starter opp ganske treigt. Mens man i de første spillene i serien mer eller mindre fikk en pokemon i fanget og ble sparket på huet ut for å fange pokemon og beseire gymledere, er oppstarten her i drøyeste laget.

Helt i starten får man anledning til å designe ens egen karakter. Her kan man velge mellom øyeutforming, øyenbryn, hårfrisyre, hudfarge også videre. Deretter starter det hele opp med at man er på rommet sitt i huset man deler med moren sin.

Rivalen og vennen din, Nemona, som du vil møte flere ganger gjennom spillets gang.

Back to school

Deretter blir man introdusert til rivalen ens – Nemona, samt at man også blir kjent med den lokale professoren som også i dette spillet er grei nok til å gi deg en pokemon. Så setter man avgårde til Naranja eller Uva academy (avhengig av om man har Scarlet eller Violet-versjonen av spillet).

Annonse


Dette er da en slags Pokemon-skole, og etter mye om og men får man til slutt et oppdrag kalt “Treasure Hunt” – eller skattejakt om du vil. Jeg synes egentlig det tar alt for lang tid å komme til dette steget, for det er i grunn først herfra at spillet starter.

Finn deg selv

Rent overordnet går denne skattejakten ut på at elevene ved skolen skal finne seg selv som Pokemon-trenere, men helt konkret får spilleren valget mellom tre forskjellige hovedoppdrag som kalles for Victory Road, Starfall Street og Path of Legends.

Førstnevnte går i praksis ut på å beseire regionens åtte forskjellige gymledere, for så å beseire Elite Four, deretter den regjerende mesteren (eller Champion) og så til slutt spillerens rival. Dette er med andre ord det klassiske løpet.

En av spillets åtte eksentriske gymledere

Starfall Street går i korte trekk ut på å beseire noen av skolens utskudd som har dannet en gruppe kalt Team Star. Operasjonen for å beseire disse er kalt for Operation Starfall.

Dette er mer eller mindre dette spillets svar på Team Rocket. Her er det flere eksentriske ledere som må bekjempes, og helt til slutt får man gleden av å beseire lederen til Team Star.

Til sist har vi Path of Legends. Dette hovedoppdraget går ut på å hjelpe medeleven Arven med å finne fem legendariske Herba Mystica. For å få tak i disse må man bekjempe fem kjempepokemoner, også kalt “Titan Pokemon”.

Team Star står ikke tilbake når det kommer til eksentriske ledere heller.

Etter å ha beseiret disse, får spilleren mulighet til å oppsøke Area Zero der man også vil kunne møte “Paradox Pokemon”. Dette er pokemon som er biologisk beslektet med pokemon fra enten fjern fortid eller fjern fremtid. For øvrig er det også her man kommer til en av spillets mer overraskende øyeblikk hva plot angår – uten at jeg skal utdype det noe nærmere.

Spill i en åpen verden

Det som er spesielt nytt denne gangen, sammenliknet med tidligere spill i serien, er at spillet foregår i en åpen verden. De tradisjonelle lineære rutene er borte, og man kan generelt sett bevege seg ganske fritt rundt omkring.

Pokemon er ikke lenger usynlige skapninger som man tilfeldigvis støter på i høyt gress eller i huler – disse kan man nå se løpe rundt om i verdenen. For å være helt ærlig – det var dette jeg drømte om at Pokemon-spill en gang kom til å være, den gangen da Pokemon fortsatt var nytt.

Mange bygninger i byene, men du kan ikke gå inn i dem.

På papiret er tanken om et pokemon-spill satt i en åpen verden ingen dum ide. Pokemon Legends:Arceus var i så måte en slags forsmak på hva vi nå har fått i hendene – selv om det spillet ikke var fullstendig åpent.

Det er absolutt fint at man nå kan reise rundt i hvilken retning som helst, og at man kan se ville Pokemon i alle himmelretninger. At pokemonkamper starter uten at det kommer noen overgang til en annen scene, er også i utgangspunktet positivt. Dessverre føler jeg at dette på mange måter har kostet mer enn det smaker.

Uresponsivt kart

Et av de første negative tingene som slår meg, er at kartet i spillet ikke er spesielt lett å navigere i. Det hjelper heller ikke at kartet oppleves noe uresponsivt når man prøver å zoome ut og inn. Videre skal det nevnes at jeg tok noen gymmer i feil rekkefølge – muligens var jeg uoppmerksom, eller så var det ikke noen klar rettledning i kartet for hva som var anbefalt rute.

Konsekvensen av dette var at jeg på enkelte stadier møtte gymledere som var vesentlig sterkere enn meg, og at jeg senere i spillet måtte ta gymledere som hadde betydelig svakere pokemon enn det jeg hadde.

Kartløsningen i spillet.

Livløs verden

Greit nok er spillet satt i en åpen verden, men verdenen oppleves også livløs og tom. Hvis man følte at verdenen i Zelda: Breath of the Wild var tom, så er verdenen i dette spillet temmelig nærme å være et vakuum.

Det hjelper heller ikke at utviklerne har vært tvunget til å sette gjengivelsesdistansen (render distance) for pokemon og gress mv. til et absolutt minimum for å ikke kvele konsollen. Ytelsesproblemer er noe jeg går nærmere inn på litt senere i anmeldelsen.

Wooper nyter livet i søla.

Et annen moment som gjør at spillet virket livløst og hult, er at man så å si ikke kan gå inn i noen bygninger. Mens man i tidligere spill i serien kunne gå inn i temmelig tilfeldige hus, butikker, TV-tårn, kjøpesenter og mer, er dette i utgangspunktet ikke mulig i Pokemon Violet/Scarlet.

Dersom du går inn i en restaurant, så vil du kun få se en skjerm med bilde av menyen – med dertilhørende mulighet for å kjøpe mat. Prinsippet er det samme dersom du går inn i en klesbutikk. Du vil aldri se karakteren din fysisk gå inn i butikken. I stedet får du se en skjerm med alle produktene. Dette synes jeg blir for dårlig.

Et av spillets mange pokemonfilialer.

Pokemonsenteret og Pokemart (altså den ordinære butikken der man blant annet kjøper pokeballer, medisin også videre) er redusert til små drive-by-filialer som minner mer om Uno-X-bensinstasjoner enn noe annet. Dette sparer selvfølgelig spilleren for å måtte gå inn i bygninger, men du verden så kjedelig denne løsningen er.

De eneste bygningene man gjennomgående kan gå inn i, er bygninger tilknyttet de forskjellige gymmene. Det synes jeg er et tilbakesteg, og det gjør også at spillets forskjellige byer og landsbyer oppleves innholdsløse.

Grafisk underlegen

Ingen av områdene i spillet gir spilleren noen særlig wow-opplevelse – rent grafisk sett. Man kommer fort på tanken at dette gjerne kunne vært et billig JRPG-spill.

3D-modellene av pokemonene er helt OK, og de visuelle effektene til de forskjellige angrepene er helt greie, men med åpenbart forbedringspotensial. Hva gjelder angrepene finnes det enkelte unntak, der særlig “Hyper Beam” har en hysterisk animasjon.

Haunter og Gastly på fjelltur.

Åpenbare ytelsesproblemer

Ytelsesproblemer er for øvrig noe man jevnt over opplever ofte i spillet. Er det mye gress på skjermen, så vil nedgangen i bildefrekvensen være påtakelig. Hvis det er noe rennende vann i bildet er resultatet det samme. Dette opplever man til stadighet, og betydelig hyppigere enn hva tilfellet er for blant annet Breath of the Wild.

Dersom en pokemonkamp settes i gang på et område med mye gress og/eller vann, så kan du legge til grunn at det blir en frustrerende opplevelse hva gjelder tidsbruk – på grunn av ytelsesproblemer. Jeg må være ærlig å si at utviklerne har gjort en dårlig jobb her.

Pokemonkampene vil være lett å kjenne seg igjen i.

Det store spørsmålet som da oppstår – er ytelsesproblemene noe som påvirker spillopplevelsen? For min del er svaret ja. Er man blitt en voksen – og kanskje litt kresen gamer – så er dette noe som vil oppleves forstyrrende. Imidlertid er det ikke til å stikke under stol at Pokemon appellerer til barn.

Jeg tror i bunn og grunn at barn bryr seg minimalt om ytelsesproblemene jeg har nevnt. Den gangen jeg var en fersk gamer og spilte på min første PC, så var det ingen grenser for hvor dårlig ytelse jeg kunne akseptere så lenge jeg fikk spille. Dette tror jeg også gjelder for barn i dag.

Ikke den beste musikken

En annen ting jeg ikke likte så godt er musikken. Nå er musikk en smakssak, og det kan hende at jeg bare har dårlig smak, men musikken som spilles under kamp, det være seg mot ville pokemon, mot pokemontrenere, mot gymledere også videre – den er generelt sett ikke spesielt fengende.

Musikken er aldri noe som fester seg, og kommer aldri i nærheten av nivået til for eksempel musikken i Pokemon Ruby/Sapphire, eller musikken som spilles når man spiller mot Champion Cynthia i Pokemon Diamond/Pearl.

Delta i raids online

For den som har et aktivt abonnement på NINTENDO ONLINE, så er det anledning til å delta i Tera Raids. Dette er da ymse kamper mot såkalte Tera Pokemon som man har anledning til å bekjempe – enten alene eller sammen med andre tilfeldige.

Disse pokemonene kan man også fange, og man får da anlending til å skaffe seg pokemon som ellers er vanskelige å få tak i. I flere av disse kampene har jeg havnet på lag med folk som har pokemon som er mye bedre enn mine, og de har da drept Tera Pokemonen på bare ett slag.

Gjør deg klar for raid – enten alene eller sammen med andre.

Hvor spennende dette er kan jo diskuteres. Utover dette får man også ymse belønninger for å delta i raids, herunder blant annet Exp. Candy og materialer som kan brukes for å lage TMs (som kan brukes for å lære pokemon forskjellige angrep).

Utover dette kan man bytte pokemon med både kjente og ukjente over Internett, og man kan naturligvis også kjempe mot andre via Internett. Jeg kommer ikke til å utdype akkurat denne delen av spillet noe nærmere.

Tera Pokemon – en unødvendig gimmick

Tera Pokemon er for øvrig en annen ny greie som er nytt denne generasjonen. Spilleren kan bruke en Teracrystal under en pokemonkamp for å “terastallisere” den. Pokemonen får da et krystallisk utseende, og endrer også type til det samme som den brukte Teracrystalen.

Konsekvensen av dette er at alle angrep som er av samme type som Teracrystalen blir betydelig sterkere. Jeg synes dette er en unødvendig gimmick, og den involverer også en unødvendig animasjon som drar ut kampene.

En terastallisert Charizard.

103 nye pokemon

Til sist er det jo verdt å nevne at denne generasjonen pokemonspill introduserer vel 103 nye pokemon. I Scarlet/Violet er det samlet sett mulig å få tak i 400 pokemon, og dette er også nødvendig for å fylle den lokale pokedexen. For ivrige samlere er det med andre ord nok å gjøre her.

Konklusjon

Samlet sett synes jeg at Pokemon Violet/Scarlet er et greit pokemon-spill, men det er flere åpenbare faktorer som drar spillet ned. Ytelsesproblemer er en ting, men handlingen i spillet foregår i en verden som oppleves livløst, og det hele hjelpes ikke av at spillet fremstår grafisk underlegen mange andre spill som er på Switch. På den annen side er det positivt at man nå forsøker å flytte Pokemon ut i en åpen verden, men det holder ikke å prøve – man må få det bra til også. Det er uten tvil mange timer med moro her for de som liker Pokemon, og barn vil nok lett overse de negative aspektene jeg har nevnt.

PS: Det er annonsert flere patcher i fremtiden, og det er særlig forventet at noe av ytelsesproblemene vil bli fikset.

TEST: Oppfylte ikke forventningene
Vi konkluderer
Spillet har flere svakheter som vanskelig lar seg forsvare. Det er positivt at Pokemon nå utspiller seg i en åpen verden, men prisen har vært høy, og resultatet er så vidt passabel. Fans av serien vil nok uansett digge dette spillet, barn flest vil nok overse de fleste av svakhetene, men den kresne gamer vil nok rynke på nesa av enkelte elementer som fremstår som hastverkarbeid.
Leservurdering48 Vurderinger
4
+ Hva vi likte
Åpen verden
Fantasifulle og ekstrentriske karakterer
Mulighet til å designe egen karakter
- Hva vi ikke likte
Tom og livløs verden
Uresponsivt kart
Grafisk underlegen andre spill på Switch
Åpenbare ytelsesproblemer
Lite inspirerende musikk
For det meste kjedelige angrepsanimasjoner
6.5

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse


Annonse