Så er vi her igjen. Et nytt pokemonspill. Denne gangen gjør Nintendo noe helt nytt, idet spillet er satt i en relativt åpen verden. Spørsmålet blir likevel – er det noe bra?
Reis tilbake i tid
Plottet i spillet starter med at spilleren, altså du, faller gjennom en tidsrift. Du blir sendt tilbake i tid, og du møter raskt på representanter fra Galaxy Team – som er en organisasjon basert i Hisui-regionen.
Her møter du også på Professor Laventon som naturlig nok er dette spillets svar på Professor Oak.
Blander generasjoner
I starten av spillet kan man, som vanlig, velge mellom tre forskjellige Pokemon. Denne gangen er det Rowlet, Cyndaquil og Oshawott. Disse kommer fra henholdsvis generasjon 7, 2 og 5. At utviklerne har valgt å blande generasjoner er noe man legger merke til gjennom hele spillet, da det jevnt over er en god blanding av nye og gamle pokemon.
Annonse
Fyll Pokedexen!
Når du har blitt kjent med Galaxy Team – og professor Laventon – får du ganske raskt i oppdrag å fylle ut Pokedexen. I tidligere spill har dette vært en PDA-aktig lomme-PC, men i dette spillet er det en notatblokk. Det som også er nytt, er at Pokedex-artiklene ikke blir automatisk utfylt når du fanger pokemon.
For å få all informasjon om en pokemon, må du «forske» på dem. Dette kan blant annet innebære at du må fange flere av den samme pokemonen, bruke pokemonen til å slå andre pokemon X antall ganger og/eller bruke et spesielt angrep et gitt antall ganger.
Stig i gradene
Jo mer informasjon du samler inn om pokemonene, desto flere poeng får du. Disse poengene trenger du for å stige i gradene hos Galaxy Team. For hvert nytt nivå, vil du få en ekstra stjerne. Stjernene er dette spillets svar på jakkenåler – slik man kjenner fra tidligere pokemonspill.
Det vil si at stjernene er nødvendige for at pokemon over et visst nivå skal adlyde deg, samt at nye områder åpner seg for deg først når du får det nødvendige antall stjerner.
Og det er på dette punktet spillet skiller seg ut. Her er det nemlig ingen gymledere. Ditt hovedoppdrag i spillet er å studere pokemon, og pokemon lar seg gjerne fange uten at du må kjempe mot dem. Du kan snike deg rundt i gresset og kaste en pokeball (en tidlig prototype) på en pokemon du vil ha, og vips – så er den ofte fanget.
Enkelte pokemon er vanskeligere å fange enn andre, og disse krever ofte at du kjemper mot dem før de lar seg fange. Du får altså mulighet til å bestemme om du skal gå brutalt til verks, eller om du vil gjøre pokemonfangingen så skånsom som mulig.
Kjemp mot enda sterkere pokemon
Spillet består ikke kun av forsking og pokemonfanging. Du får mange nok muligheter til å kjempe mot større og vanskeligere pokemon – herunder blant annet «alpha»-pokemon. Disse er som regel større enn vanlige pokemon, og nivået deres er også betydelig høyere enn andre pokemon i området.
Dette fikk jeg smertelig erfare da jeg møtte på en Rapidash i nivå 40 i startområdet. Min nivå 10 Shinx hadde ikke mye å stille opp med der – dessverre.
Sømløs overgang fra utforsking til kamp
Når du ønsker å kjempe mot en vill pokemon, velger du ganske enkelt en pokemon du vil bruke, og kaster denne ut foran den ville pokemonen. Da starter kampen. Du befinner deg imidlertid fortsatt i den åpne verdenen, og du kan fortsatt løpe rundt i nærområdet.
Faktisk kan du løpe inn mellom pokemonene, men dette er ikke så lurt – da du som spiller også kan ta skade. Flere pokemon er aggressive, og disse vil angripe deg om du ikke slenger ut en pokemon til å forsvare deg. Jeg synes at den sømløse overgangen mellom utforsking og kamp er et stort steg i riktig retning for serien.
Mange (kjedelige) sideoppdrag
Som i de fleste andre spill med åpen verden, får du også her mange valgfrie oppdrag. Hvor spennende disse er kan nok diskuteres. «Fang pokemon X og bring den til meg», «fyll ut artikkelen om pokemon Y for meg», eller «finn person Z for meg» er typiske oppdrag du vil finne igjen i dette spillet.
Utover dette har man oppdragene som driver historien i spillet fremover. Du får anledning til å stifte bekjentskap med andre klaner, og du må kjempe mot pokemon som av uforklarlige årsaker har gått berserk. Disse kampene fremstår som bosskamper. Slik jeg ser det, er verken historien eller oppdragene spesielt engasjerende.
En ikke fullt så åpen verden
Som tidligere nevnt er spillet satt i en åpen verden. Da nyheten om dette kom ut, ble det møtt med blandet kritikk. Jeg husker selv da jeg spilte «Pokemon Red» til GameBoy, da jeg fortsatt gikk på barneskolen. Drømmen den gang var å kunne spille et pokemonspill som var satt i en verden som Super Mario 64. Nå er vi jo på sett og vis kommet dit. At man har valgt å gå for en salgs åpen verden er imidlertid ikke bare positivt.
I motsetning til for eksempel The Legend of Zelda: Breath of the Wild, får du ikke noen helt åpen verden her. Det er ikke noen sømløs overgang mellom de forskjellige åpne områdene. For å reise mellom dem må du i praksis trykke på et kart. Områdene er imidlertid relativt store, men som følge av at de ikke er koblet sammen på noe vis, forsvinner også noe av følelsen av en åpen verden.
Tomme områder og statiske karakterer
Utover dette fremstår områdene som noe tomme. Dette fikk også Breath of the Wild kritikk for, men i dette spillet er det enda mer synlig. De store åpne områdene mangler minneverdige landemerker. Etter min mening er de faktisk temmelig kjedelige. Verdenen virker også noe mindre levende enn hva tilfellet er for Breath of the Wild. Karakterene som står rundt i spillet er ganske statiske, og er noe som man typisk finner igjen i JRPG-spill som spill iblant annet Tales of-serien.
Spillet har for tiden ingen flerspillermuligheter – utover muligheten til å bytte pokemon med andre over Internett. Det kan tenkes at det blir mulig å kjempe mot andre spillere over Internett etter en fremtidig oppdatering, men dette er så langt ikke bekreftet av Nintendo.
Annonse
