Toppbilde.
Razer Blade Stealth er en liten kraftplugg av en ultraportabel spill-laptop.

Annonse


TEST: Razer Blade Stealth (2019)

Razer har i det siste utmerket seg som produsent av PC-er som ligger i krysningspunktet mellom bra design og god ytelse. Razer Blade Stealth er en slik en. Den ligger nok heller i segmentet for ultrabooks enn i segmentet for tradisjonelle notebooks, men det betyr ikke at PC-en ikke er en liten kraftplugg for det.

Innpakning i Razer-farger.

Systemspesifikasjoner – Razer Blade Stealth RZ03-02812N71-R3N1
Prosessor:Quad-Core 8th Gen Intel Core i7-8565U
GPU :Intel UHD Graphics 620 og NVIDIA GeForce MX150
Minne: 16GB LPDDR3 (2133 MHz) Dual Channel
Display: 13,3 tommer FHD matt display
Lagring: 256 GB PCIe M.2
Kommunikasjon: Intel Wireless-AC 9560
Batterikapasitet: 53,1 Wh

Case

Det første som åpenbarer seg når man tar PC-en ut av esken er hvor liten den er. Med en skjermstørrelse på 13 tommer og ytre mål på 210mm x 304mm og 14,8mm er ikke dette store saken. I tillegg hjelper det på at PC-en ikke veier mer enn 1,3 kilogram. Sammenlikner man denne PC-en med en Dell XPS 15 – som avbildet under, fremstår Dell-maskinen som et svært monster.

Lekker liten sak.
Sammenliknet med en 15″ stor PC er dette hvert fall en liten sak.

PC-en fremstår solid, og casen er laget av anodisert aluminium. Verken lokk eller tastatur bøyer seg nevneverdig ved trykk. Videre er det også positivt at skjermen er godt festet – og derfor ikke vugger om du sitter og skriver med den på fanget.

Annonse


Designet er rent og preget av rene flater. Baksiden av skjermen har en ikke-farget Razer-logo, mens undersiden har åpninger for ventilasjon samt to gummistriper. Material- og fargevalget gjør at det er uunngåelig med fingermerker på maskinen – og det er nok også derfor at Razer har inkludert en liten mikrofiberklut i esken.

Rene linjer.

Prikken over i-en, rent designmessig, er at rammene rundt skjermen er relativt tynne – og det er gledelig å se at det ikke har ført til en like dum plassering av webkameraet som i Dell XPS 15.

Skjermen

Modellen vi har fått prøve ut har en matt skjerm med en oppløsing på 1920×1080 piksler. Dette gir en pikseltetthet på 166 PPI. Til sammenlikning har en MacBook Pro 13″ en pikseltetthet på 227 PPI. For ordens skyld er det snakk om et IPS-panel, og produsenten påstår at skjermen er fabrikk-kalibrert – hvilket betyr at fargegjengivelsen burde være «on point». Produsenten selv oppgir at tilnærmet hele sRGB-spekteret skal være dekket, mens det for adobe RGB ligger på i overkant av 60 prosent.

Personlig synes jeg at PC-en har fungert godt til bilderedigering. I tillegg er den liten og lett å ta med seg.

Farger både i skjerm og tastatur.

Kontrastforholdet er 1300:1, hvilket betyr at det er noe bedre enn det typiske forholdet på 1000:1 som IPS-skjermpaneler gjerne har. Som med de fleste andre IPS-skjermer gjengis fargene her på en overbevisende måte. Likevel – det må bemerkes at skjermens responstid ikke er den beste, og at man derfor vil kunne oppleve noe ghosting. Dette er spesielt merkbart i hurtiggående FPS-spill.

Noen vil kanskje påstå at det er negativt at PC-en kun har en 60 Hz-skjerm – spesielt siden den markedsføres som en spill-PC. Om den hadde hatt en 144Hz-skjerm, da ville grafikkortet endt opp med å bli en flaskehals. Da hadde man med andre ord endt opp med en dyrere PC – uten at man til gjengjeld ville fått 144 FPS.

Bakbelysningen skinner relativt jevnt gjennom – også i ytterkantene, men vår testenhet hadde et lite parti i bunnen der såkalt «bleeding» i mørke partier var synlig. Spiller man spill med mange mørke scener vil dette være noe man kan legge merke til.

Som med andre IPS-paneler kan også denne betraktes fra et utall forskjellige vinkler uten at det får konsekvenser for gjengivelsen av farger og kontrast. Lysstyrken er også god nok til at det er relativt uproblematisk å sitte ute i sollys med den.

Alt i alt mener jeg at skjermen er god, men responstiden kunne vært bedre – særlig med tanke på at den selges som en gamer-PC.

Tilkoblingsmuligheter

Av tilkoblingsmuligheter kan PC-en by på to USB Type-A 3.1-porter, en Thunderbolt 3-port og en USB Type-C 3,1 2. generasjons-port. I tillegg har den også utgang for minijack.

Høyre side.
Venstre side.

Det betyr at PC-en ikke har noen HDMI-utgang. Alternativet er da å ta i bruk USB-C-porten og en eventuell adapter om det er nødvendig. For fotografer er det et skår i gleden at PC-en ikke har noen innebygd leser for SD-kort.

Av trådløse tilkoblingsmuligheter finner man både Wi-Fi og Bluetooth 5 levert av en Intel 9560. Under spilling opplevde jeg ingen problemer med den trådløse nettverkstilkoblingen.

Tastatur

Når du vipper opp skjermen åpenbarer et lite tastatur seg. Tastene er gode å trykke på, og man trenger ikke noen lengre tilvenningsperiode før man skriver med sin sedvanlige hastighet. Om jeg skal pirke på noe, må det være at «travel» ved tastetrykk kunne vært en anelse lengre. Det jeg derimot ikke liker med tastaturet, er at den høyre shift-tasten er litt tufsete plassert. Dette som konsekvens av at det ikke er mye plass for tastaturet å boltre seg på. Da dette er en PC fra Razer, er tastaturet selvsagt bakgrunnsbelyst med alle regnbuens farger. Bakgrunnsbelysningen kan kontrolleres med Razers eget fargekontrollsystem – Razer Chroma.

Fargerikt.
Slipper ikke unna skandinavisk bokstavsalat.

For ordens skyld er det verdt å nevne at PC-en ikke er utstyrt med dedikerte «norske» taster. Det vil si at du må ta til takke med den typiske skandinaviske ÄÆÖØ-salaten – noe jeg synes er negativt når det kommer til en PC i denne prisklassen.

Under tastaturet finner man en relativt stor styreflate på vel 11,1cm x 7,1cm. Etter min mening er denne ganske presis, men ikke like god som den man finner i Apples bærbare PC-er. Du kan trykke ned på venstre og høyre side av styreflaten for å utføre henholdsvis venstre- og høyreklikk. Jeg synes imidlertid at feedbacken ved venstre- og høyreklikk kunne vært bedre. Etter min mening er den litt for myk – og kunne nok vært et par hakk hardere, men dette blir småpirk.

På sidene av tastaturet finner man tynne høyttalerstriper. PC-en evner å produsere høy lyd, men lyden er etter min mening tynn. Lydmessig vil du med andre ord ikke få noen kvalitetsopplevelse, men målgruppa for PC-er som denne, herunder gamere, spiller som regel med headset likevel, og da spiller det liten rolle hvordan de innebygde høyttalerne presterer.

Ytelse

Testenheten vår er utstyrt med en 15 W ultra low voltage i7-8565U-prosessor fra Intel. Det mest interessante her er hvor stabil ytelsen til prosessoren er. Om prosessoren throttler risikerer man kraftige FPS-drops mens man spiller, og det kan få kjedelige følger i spill som blant annet Overwatch og andre hurtiggående FPS-spill.

Undertegnede er en stor fan av Overwatch, og følgelig testet vi hvordan spillet kjører på Blade Stealth. Spillet kjører jevnt med en oppløsning på 1920×1080 og med alle innstillinger kjørt ned på minimum. Er man for optimistisk med grafikkinnstillingene, vil taket for hvor mange frames GPU-en klarer å dytte ut raskt nås. Blir PC-en for varm vil CPU-en trottle, og den umiddelbare konsekvensen – in-game, er at FPS ramler ned til 20-30, noe som i et online-skytespill defineres som ikke-spillbart. Dette skjedde heldigvis sjeldent, og som regel kun som konsekvens av for høye grafikkinnstillinger.

Rader Blade Stealth passer perfekt sammen med en G Pro Wireless-mus for et ultrakompakt oppsett.

En annen konsekvens av å kjøre opp innstillingene er at PC-ens vifter må jobbe hardere – og det fører naturlig nok til mer støy. Viftene er ikke store, og susingen er derfor relativt høyfrekvent.

Jeg slo meg etter hvert til ro med å spille med alt satt ned til minimum. Det er et lite rom for å øke innstillingene i Overwatch uten at det får altfor negative konsekvenser, men om du vil sikre deg mot FPS-drops, er det best å la være.

PC-en fungerer også godt til spill som Fortnite, Rocket League og diverse MOBAs.

For ordens skyld må det sies at PC-en er utstyrt med en dedikert GPU – herunder Nvidias GeForce MX150. Denne presterer mye bedre enn den integrerte UHD 620 fra Intel, men er også merkbart dårligere enn en GTX 1050 m.

Videre er Razer Blade Stealth utstyrt med en Lite-On SSD med vel 256 GB lagringskapasitet. Lese- og skrivehastigheten er god, og det er neppe SSD-en som kommer til å ende opp som flaskehals for den jevne forbruker.

Temperatur og støy

For enkelte spiller dette punktet ingen rolle, mens for andre er det fullstendig utslagsgivende. Velger du å kjøre spill vil temperaturen på overflatene raskt stige. Det blir aldri ukomfortabelt, men jeg synes likevel at enkelte områder på tastaturet er såpass varme, at det tilsier en bemerkning. Flatene som håndleddene hviler på blir imidlertid aldri spesielt varme, og det er positivt.

Som tidligere nevnt vil PC-en produsere høy viftestøy om du kjører krevende spill eller programmer. Dette kommer neppe som noen overraskelse, og gamere som bruker headset vil neppe merke spesielt mye til det.

Bruker du derimot PC-en til kontoroppgaver og enkel nettlesing, vil du ikke oppleve nevneverdig støy. Jeg opplevde likevel en og annen «spike» under enkel bruk, uten at jeg har noen åpenbar forklaring på hvorfor, men det skjedde ikke spesielt ofte. Følgelig kan jeg gå god for at PC-en er «trygg» å bruke i omgivelser der viftestøy ikke er spesielt verdsatt.

Webkamera og mikrofon

Razer Blade Stealth er også utstyrt med et webkamera, og kameraet er plassert i midten over skjermen. Denne støtter Windows Hello – følgelig kan man logge inn ved hjelp av ansiktsgjenkjenning. Webkameraet tar imidlertid ikke opp video i høyere oppløsning enn 720p, og kvaliteten er noe kornete. Målgruppen for denne PC-en vil nok ikke bry seg veldig mye om dette, men undertegnede prøvde likevel ut webkameraet i et jobbintervju – og det fungerte helt greit. Den innebygde mikrofonen leverte også helt greit, men heller ikke den kan sies å være noe selvstendig salgsargument når det kommer til denne PC-en.

Undertegnede fikk for øvrig stillingen, og det kan jo tjene som et anekdotisk bevis for at den er trygg å bruke til jobbintervjuer over Skype.

Batteri

Batteriet er en av PC-ens store styrker. Ved blandet bruk, herunder Word, nettleser, meldingsklienter, e-post m.m., vil du ved medium skjermlysstyrke kunne klokken inn ni til ti timer. Om du streamer video konstant vil du måtte klare deg med seks timer. Skrur du ned skjermlysstyrken på minimum, og slår av WiFi i tillegg, vil du kunne hente inn enda flere timer.

Velger du derimot å spille relativt krevende spill, vil batteritiden raskt falle ned til under to timer. Når du spiller uten å være tilkoblet til et strømuttak, vil også PC-ens ytelse reduseres.

Det eneste positive med laderen er at den også er fysisk liten.

Et annet punkt som er viktig å legge merke til, er at den inkluderte laderen kun er på 65 W. Når du spiller spill som benytter seg av det dedikerte grafikkortet, vil PC-en dra mer strøm enn det laderen klarer å levere til PC-en. Det betyr at batteriet sakte vil tappes mens du spiller – til tross for at kontakten står i! Dette synes jeg er ganske unødvendig, spesielt med tanke på at Thunderbolt-inngangen støtter lading på opptil 100 W. Jeg synes også at Thunderbolt-pluggen på laderen kunne vært mer stabil. Noen ganger var den tilsynelatende plugget inn, men PC-en fikk ingen strøm. Løsningen var i de fleste tilfeller å trekke den ut og plugge den inn igjen.

Avslutningsvis kan det nevnes at det tar rundt 90 minutter å lade PC-en fra tilnærmet utladet til i underkant av 100 prosent. Det mener jeg at er fullstendig akseptabelt.

Oppsummert

Alt i alt er dette en veldig god PC. Man kommer imidlertid ikke unna at den også koster en god del. For denne herligheten må du ut med vel 15 000,- kroner i dag, og det er ingen hemmelighet at du kan få laptops med bedre spesifikasjoner for samme prisen. Her betaler du med andre ord ganske mye for portabilitet, og det blir en svært subjektiv sak å skulle vurdere hvor mye portabilitet i praksis er verdt – da det varierer sterkt fra person til person.

Det er særlig designet som utmerker seg ved denne PC-en. Jeg har ikke kunnet finne noen konstruksjonsfeil, svake punkter eller knirkende hengsler i løpet av testperioden. Med andre ord er det snakk om et dønnsolid produkt, og det matcher lett Apple hva byggkvalitet angår.
Ytelsesmessig er dette i det store bildet ikke en kraftig PC. Det blir imidlertid urettferdig å sammenlikne denne PC-en med tilnærmet slepbare spill-PC-er. Stiller man Razer Blade Stealth opp mot andre ultrabooks, vil den derimot fremstå som en kraftplugg.

I det store og det hele er det ikke noen spesielt negative punkter å trekke frem. Det betyr ikke at PC-en er feilfri. Flere småting gjør at vi ikke kan gi denne PC-en en perfekt score. Særlig er det mangelen på leser for SD-kort og for liten lader som trekker ned. Jeg skulle gjerne også sett at skjermen hadde høyere oppløsning, særlig med tanke på prisen. Ja, det finnes en 4K-versjon, men den koster enda mer.

Videre hjelper det ikke på at dette rent faktisk er en ganske dyr PC. Potensielle kjøpere må derfor vurdere hvor mye penger de ønsker å investere i portabilitet – samt hvor mye ytelse de ønsker å ofre i samme slengen.

Jeg kan uten problemer anbefale Razer Blade Stealth til dem som kun driver med lett gaming, bilderedigering, kontoroppgaver og ofte er på farten. Krever du derimot mer ytelse, er du egentlig på jakt etter et helt annet produkt, og da blir det vanskelig å anbefale denne PC-en. Om portabilitet overhodet ikke er viktig for deg, er det liten vits i å kjøpe denne PC-en.

+ Design
+ Solid case
+ Bra batteri
+ Lav vekt

− Noe støyete
− Lader ikke kraftig nok
− Dyr
− Ingen leser for SD-kort

Karakter: 7/10

Mer informasjon om Razer Blade Stealth finner du på Razers nettsider her.

Annonse