Tysklands kansler Friedrich Merz ønsker ikke lenger nett-anonymtet, og ønsker at folk bruker sitt ekte navn når de debatterer på nett.
Tysklands Friedrich Merz ønsker en slutt på «utbredt anonymitet»
«Jeg vil se ekte navn på internett. Jeg vil vite hvem som snakker», sa han under et politisk arrangement denne uken. Uttalelsen kommer i en tid der AI, målrettede påvirkningskampanjer og algoritme-spredning av innhold gjør det stadig vanskeligere å skille mellom ekte debatt og manipulert virkelighet, samtidig som kritikere peker på en lang tradisjon for å kunne ytre seg anonymt, noe som er særlig viktig i totalitært styrte land. Merz derimot mener at anonymiteten har blitt en sårbarhet i det han omtaler som et liberalt demokrati.
Merz mener digitale verktøy nå brukes til systematisk påvirkning, og at anonymitet gjør det mulig å undergrave samfunnsdebatten uten ansvar. Ifølge ham er det et paradoks at personer som skjuler sin identitet kan kreve maksimal åpenhet fra politikere og institusjoner. Han advarer om at demokratiets grunnmur svekkes når manipulerte budskap, automatiserte kontoer og koordinerte kampanjer får operere uten at avsenderen er synlig. Særlig peker han på barn og unge, som vokser opp i et digitalt miljø der det kan være umulig å vite hvem som faktisk står bak innholdet de eksponeres for. De som er uenige i politikken vil påpeker at slike kampanjer av profesjonelle aktører vil oppstå uansett om borgerne uttaler seg anonymt eller ikke.
Forslaget om reelle navn høres jo også enkelt ut, men dette griper direkte inn i en av nettes mest grunnleggende strukturer, som vi innledet med: anonymitet har lenge vært en beskyttelse for varslere, dissidenter, minoriteter og mennesker som lever i utsatte situasjoner.
Annonse
Europa ønsker aldersgrenser, VPN-forbud og slutt på anonymitet
I autoritære stater, der Iran og delvis Russland og Kina er aktuelle, kan anonymitet være forskjellen på frihet og fengsel. Også i vestlige demokratier brukes pseudonymer av personer som diskuterer sensitive temaer som vold, helse, religion eller politikk, uten å risikere jobb eller sosial ekskludering. Å fjerne anonymiteten vil bety å fjerne en viktig sikkerhetsventil i det offentlige ordskiftet.
Samtidig er det et reelt problem med anonyme kontoer, ofte styrt av anti-vestlige nasjoner, som brukes til å manipulere den vestlige befolkingen med koordinerte påvirkningskampanjer. Spørsmålet er derfor om et krav om ekte navn vil løse problemet, eller bare flytte det. En mulighet er å ta betalt, f.eks. en krone i måneden, for å verifisere at det faktisk er en person og ikke et botnettverk – altså med et betalingskort og kanskje kombinert med et mobilnummer som må verifiseres. Samtidig finnes det plattformer som enkelt oppretter nettsamfunn av hvem som helst, og de kan velge å ikke ha slike reguleringer på plass – i ytterste konsekvens mener Merz at det ikke bør være mulig å opprette.
Når en europeisk regjeringsleder sier «jeg vil vite hvem som snakker», signaliserer det en ny fase i reguleringen av nettet. Etter år med fokus på innholdsmoderering, bøter og plattformansvar, beveger diskusjonen seg nå mot selve identiteten bak tastaturet. For noen er det et nødvendig grep for å beskytte demokratiet. For andre er det et skritt mot et mer kontrollert og mindre fritt internett.
Hva mener du?
