Du får seriøst mye for 500 000 kroner

Jeg har aldri testet Ford tidligere. Det måtte jeg gjøre noe med, og valget falt på Ford Explorer Premium som en middels dyr SUV i mellomklassen med mye utstyr og til en overraskende lav pris. Kan dette gå bra da?

Oppdatert, 14:57:

Det er verdt å merke seg at Ford tilbyr AGR-seter som ekstrautstyr for de som ønsker bedre sittekomfort. Disse setene har AGR-sertifisering og inkluderer blant annet en uttrekkbar sittepute som gir ekstra lårstøtte, noe som kan være spesielt behagelig for lengre personer på langtur. Løsningen erstatter sportssetene med integrert hodestøtte og inkluderer både fører- og passasjersete med 18-veis justering, hvor 12-veis er elektrisk og 6-veis manuell. Setene leveres med Sensico på ytterkant og stoff i midten og koster 14 875 kroner.

Introduksjon – Ford Explorer Premium

Da jeg fikk tilbud om å teste Ford Explorer Premium, en elbil til under 500 000 kroner, men som fremdeles har «premium»-merkelappen, måtte jeg bare takke ja, for listen med spesifikasjoner er seriøst imponerende. Selskapet var sist i vinden i mediasøkelyset da det ble kjent at de gir opp Ford Lightning som hel-elektrisk: i stedet går de for en hybrid-utgave.

Men Ford Explorer er helelektrisk og mynter seg på familier og de litt eventyrlystne med en mellomstor toraders SUV der fokus er mest plass for folkene i bilen, og i mindre grad bagasjerommet når baksetene er i bruk.

Ford omtaler selv bilen, som starter fra 394 300 kroner, på følgende måte: “En elektrisk SUV med rask lading, avansert teknologi og overlegen komfort.” Samtidig oppgis en akselerasjon fra 0 til 100 km/t på 5,3 sekunder, hurtiglading fra 10 til 80 prosent på rundt 26 minutter og en oppgitt rekkevidde på opptil 602 kilometer (gjelder ikke testmodell).

Design

Ford Explorer Premium har et kantet formspråk der designerne spiller det trygt, og uttrykket plasserer seg tydeligere som by-SUV enn tøff terrengbil. Samtidig fremstår den som mer enn robust nok for norske vinterforhold, men dette er ikke en bil man spontant tar med ut i villmarka for kjøring utenfor vei eller i spesielt krevende terreng.

Fronten har en bred, horisontal lyssignatur og «Explorer»-navnet tydelig plassert mellom frontlyktene. Her følger Ford trenden for tiden.

Fra siden fremstår den som en kompakt SUV som ikke sjokkerer i størrelse, men som plasserer seg i midten av markedet. Det er tydelig at Ford har prioritert plass i kupeen fremfor maksimal rekkevidde. Dette merkes særlig på langkjøring: rekkevidden er ikke dårlig, men ved høy hastighet på svenske motorveier forstår man hvorfor Teslas mer aerodynamiske design har et poeng.

Bak er designet enkelt og ryddig. Baklysene er mørke og horisontale, og «Explorer»-navnet går igjen i en bred stripe over bakluken. Det er lite pynt og få unødvendige linjer, helhetsinntrykket er mer funksjonelt enn lekent, og mer by enn ødemark. Fargen «Blue My Mind» gir bilen en dyp blå tone som endrer karakter i sollys.

Totalt sett oppleves designet som moderne, men forholdsvis konservativt. Den roper ikke høyt etter oppmerksomhet, men fremstår som en gjennomført og praktisk familiebil med tydelig elbil-identitet. Her er Fords klare valg å ikke støte noen for maks mainstream-appell.

Kjøring og funksjoner

Testbilen med bakhjulsdrift og 286 hestekrefter leverer 0 til 100 km/t på rundt 6,4 sekunder, noe som er mer enn tilstrekkelig i hverdagen. Den oppleves rask nok ved forbikjøringer og påkjøring til motorvei, men du vil ikke bli imponert om du har testet en kjappere Tesla.

Styringen fremstår som solid, men ikke som en evolusjon i det at jeg fremdeles foretrekker å «føle veien» mer enn hva som er mulig. Det er vel bare slik det er med moderne elbiler. Samtidig er det tydelig at dette først og fremst er en komfortorientert familie-SUV, ikke en kjøremaskin. Jeg klarer ikke å omtale kjøringen som direkte kjedelig, men den plasserer seg ikke i toppsjiktet med sportslig og engasjerende kjøring heller. Er det som forventet og til og med hva man ser etter? Jeg vil tro det.

Fjæringsoppsettet føles fast, og testmodellen ble levert med 21″ hjul. På jevn asfalt oppleves bilen stabil og trygg. På motorvei er støynivået meget positivt overraskende lavt. Her må jeg virkelig belønne Ford for å ha gjort en jobb jeg mener er bedre enn snittet. Jeg er rimelig sikker på at jeg har hørt mer støy i kupeen fra dyrere biler enn denne.

Du kan velge mellom Eco, Normal, Sport og Individual kjøremodus, der forskjellene hovedsakelig ligger i gassrespons og styringsvekt. I tillegg kan du aktivere sterkere regenerering, som gjør at bilen bremser tydelig når du slipper gasspedalen og reduserer behovet for bremsepedalen. Dette er ingen nyhet, men en selvfølge.

Infotainmentsystemets største er en 14,6″ vertikal skjerm som kan vippes opp og som avslører et hemmelig lagringsrom. Klimastyring ligger fast nederst på skjermen, men justering av viftehastighet krever at du går inn i egen meny. Det finnes et lite, skjult oppbevaringsrom bak skjermen, samt en romslig midtkonsoll, Ford kaller den «MegaConsole», med god plass til småting og en mindre laptop.

Under skallet deler Explorer plattform med Volkswagen ID.4, og det merkes mange steder, spesielt for infotainment-systemet som er helt ok, og som ikke serverte bugs i denne omgang. Med «helt ok» mener jeg at grensesnittet, hele fremtoningen, fremstår utdatert, litt gammeldags. VW har historisk vært dårligere på området, så at Ford går for løsningen trekker ned.

Førerassistentpakken i testbilen inkluderer head-up display, 360-graders kamera og aktiv parkeringsassistent. Adaptiv cruisekontroll med filholder er det beste som har skjedd med biler de siste 50 årene ved å gjøre langturer langt mindre anstrengende, og sikrere, når man kombinerer det med overvåkenhet, men ikke anstrengthet.

Setene foran gir god støtte over tid, men for personer 183 cm og mer vil det være for dårlig støtte for beina, med en ekstradel som ikke går langt nok ut. Det er ikke bare Ford som gjør denne feilen.

Baksetene har bra benplass, og gulvet er flatt nok til at midtplassen faktisk kan brukes. Bagasjerommet er romslig nok for en familie, men ikke klassens største når baksetene er i bruk. Det er her følelsen av at Ford har tenkt by litt mer enn natur kommer tilbake: fokuset er i litt større grad transport enn camping med hele familien i to uker.

Helhetsinntrykket er at Explorer leverer en trygg og forutsigbar kjøreopplevelse. Den skiller seg ikke dramatisk ut, men fremstår som en solid og komfortabel elbil for familier som prioriterer plass, rekkevidde og brukervennlighet fremfor kjøreglede.

Konklusjon

Ford Explorer Premium er på mange måter en trygg debut for min del med Ford. Den forsøker ikke å være revolusjonerende, og den prøver heller ikke å late som den er noe annet enn det den er: en romslig, helelektrisk familie-SUV i det øvre mellomsjiktet. Til prisen må jeg også nevne at lydsystemet fra B&O er bra, men ikke så bra som håpet, samtidig som jeg gir tommel opp for en visuell elegant integrasjon rundt dashboardet.

Til under 500 000 kroner leverer testbilen solid rekkevidde (på papiret tror jeg testtallene er utført med forsiktig kjøring), god plass i kupeen og et utstyrsnivå som faktisk forsvarer «Premium»-merkelappen. 286 hestekrefter og bakhjulsdrift gir mer enn nok overskudd i hverdagen, men dette er først og fremst en komfortorientert bil. Den inviterer ikke til aktiv kjøring, men den gjør jobben på en trygg og forutsigbar måte. Det du får igjen er en meget godt isolert kupe der man knapt hører omverdenen, og en svingradius som gjør bilen overraskende lett å manøvrere i trange bygater og parkeringshus, til tross for SUV-formatet. For Explorer ligger snusirkelen på 9,7 meter for denne modellen. Du vil merke en stor forbedring fra de fleste biler i prisklassen. Det er en fin liten premium-esktra-funksjon å kutte ned på ryggingen.

For familier som prioriterer plass, rekkevidde og moderne sikkerhetsutstyr fremfor kjøreglede og særpreg, er dette et alternativ som absolutt bør vurderes. Den er ikke den mest spennende elbilen i klassen, men den er blant de mer fornuftige.

💬 Hopp til kommentarene