Star Wars Outlaws må være den største spill-produksjonen av George Lucas og Lucasfilm sitt univers til nå.
Testet på PC med RTX 4090.
Introduksjon
Siden «Avatar: Frontiers of Pandora,» og nok lenge før lanseringen i fjor, har Malmö-studioet Massive Entertainment i samarbeid med Lucasfilm Games jobbet med ikke bare et stort Star Wars-spill som det første i en åpen verden, men også en stor Star Wars-produksjon. Det innebærer de facto at produksjonen er en av de største uansett kategori, og som sikkert kostet over 1 milliard kroner når man inkluderer det største markedsføringsbudsjettet til Ubisoft noen sinne. Kort fortalt: det er viktig svenskene og deres samarbeidspartnere lykkes.
Det gjør spillet til en av de største lanseringene til Ubisoft kanskje noen sinne, og nå som vi går inn i en hektisk spill-høst som alltid, er det allerede kniving på toppen med et annet storslått enspiller-spill, «Black Myth: Wukong,» som allerede har slått Steam-rekorder og solgte 10 millioner eksemplarer på fire dager.
Annonse
Kan Star Wars Outlaws slå disse tallene og gi Ubisoft, Massive, Lucasfilm og Disney en sterk merkevare å spille på i flere år fremover, eller er dette nok et åpen sandkasse-spill?
Setting og grafikk
Outlaws bruker forholdsvis lang tid på å avsløre seg selv. Åpningstimene er konstruert som de ofte er i spill som dette og en typisk taktikk for å føre nybegynner-spillere inn, men føles for veteraner unødvendig med for mye holding av hender. På den annen side er det ok at man ikke får alt servert med en gang. Det skal nemlig vise seg at det er mye å oppleve.
Det tok også lenger tid enn normalt før jeg følte meg sikker på om at Outlaws var mer enn en snitt spill, og mer enn nok-et-åpen-verden-spill.
Det tar ikke bare tid av spillbarhet og oppdrags-grunner tid å skjønne hvor spillet befinner seg på aksen «historie-drevet åpen verden,» men etter en drøy time var det flere ganger jeg uttalte for meg selv hvor spektutakær grafikken er, spesielt når man får tilganger til flere steder og kan konkludere med at områdene man utforsker de første timene ikke er unntaket.
«Next gen» er et delvis flåsete utrykk, men likevel tenkte jeg nettopp dette. Det får være opp til grafikk-ekspertene (hos «Digital Foundry») å analysere nøyaktig hvor imponerende grafikk-teknikkene er brukt i forhold til størrelsene på planetene og hvor bra ytelsen er på andre skjermkort, men jeg er imponert.
Det er ikke bare det at spillet bruker avansert grafikkteknologi som ray tracing og «RTX Direct Lightning» samt «Frame Generation» for høyere FPS, men teksturene er av svært høy kvalitet og miljøene er varierte. Uansett hvor man snur seg er det noe nytt å legge merke til, og med fire helt ulike verdener vil det trolig ta rundt 40 til 60 timer å bli ferdig med alt.
Fra lys-effektene som kaster seg rundt i ulike farge-spekter og skinner på møkkete stål-overflater i overbefolkede by-områder, til steppene med sine kraftige vindkast og verdensrommet der avansert strålesporing og en OLED-skjerm med god HDR-kvalitet løftes opplevelsen til nye nivåer – alt kombineres med en stabil FPS der alt på maks på rundt 80 (jeg har sett dupp ned til 65, men det er sjelden) til 90 FPS i dynamisk 4K (kvalitets-DLSS) med et RTX 4090.
Med alt på maks spiser Star Wars Outlaws i 4K 16GB VRAM. Jeg har igjen funnet et spill som er verdt prisen på 20 000 kroner.
Lydsporet er av ditto imponerende kvalitet som man håper på fra Star Wars, og flankes av animasjon og mellom-sekvenser som får en til å tenke på litt eldre CGI-filmer. Så god er grafikken at film- og spill-sekvensene er sømløse, og jeg liker dessuten stilen.
Dette er et litt mer tøft Star Wars hvor skurkene er skikkelig tøffe og vil ta livet av folk, alt iscenescatt med et nikk til 80-tallet. Du har sikkert lagt merke til håret til Kay, og foruten at skuespillerne gjør en god jobb, har de hatt gode manus å jobbe med, for jeg droppet «X-et» som regel ikke noen samtaler, side-oppdrag eller ei.
Spillbarhet
Jeg er fan av historiedrevne FPS- og tredjepersonsspill med høye produksjonsverdier – selv Avatar-spillet til Massive skjønner jeg godt at mange liker, selv om det i mange tilfeller kan bli en litt for «grunn» opplevelse der det visuelle og lyd-produksjonen, kombinert med «Hollywood-produksjonen,» tar over for gameplay i en større grad enn allerede nevnte «Black Myth: Wukong.»
Utviklerne og designerne har prøvd å balansere spillbarheten med en «vennlig opplevelse» på en så god måte jeg tror det er mulig å gjøre når man spiller i «Hollywood-boksen» der man må fri til flest mulig.
Mye av spillet går med på sniking når man driver historien frem. Ikke slutt å les om du hater snike-spill, for jeg er ikke en spiller som er størst fan av dette selv, men det fungerer, og det er gøy. Det er nemlig ikke slik at man må snike i alle oppdrag, selv om de også finnes, det er bare det at det foretrekkes. I oppdrag der man må snike er greia at alarmen ikke må gå: om man tar knekken på dem før alarmen går (som visuelt indikeres på skjermen,) er alt fint.
Det føles uansett ikke naturlig å gjemme seg i et kontor og plaffe ned alle stormtroopers som kommer; man bruker på et måte et hull i spill-designet som ikke er uvanlig for sjangeren. I stedet foretrekker jeg å spille med spillets intensjoner, snike opp bak motstanderen og ta knekken på vedkommende. Du har også en kompis i Nix som følger deg overalt og som kan distrahere fiender, stjele (som regel) granater og åpne låste dører gjennom et hull i veggen.
Du vil ei heller finne noen særlig med dynamikk i våpen-gameplayet som dessverre føles litt mindre tilfredsstillende enn i The Division. Spillet er uansett ikke så voldsomt interessert i våpen på den måten du kanskje forestiller deg, og befinner seg mer i Uncharted-land med noe attåt, enn «Call of Duty.»
Apropos pistol- og våpen-kamp er ikke Outlaws så snilt. Du vil kjapt dø om du ikke finner noe å gjemme deg bak – det beste i er mange tilfeller å ta knerten på et par i det stille, for så å bruke «Nix» til å detonere bomber. De er som regel alltid er plassert på strategiske områder. Du vil belønnes om du tenker strategisk, og lader du opp våpenet nok kan du utføre et spesial-triks som vil minne om «Red Dead Redemption.»
Men det er ikke bare det å lære seg å dukke som er viktig, men å skjønne at man hele tiden virkelig er en «freelancer,» for å bruke et diplimatisk utrykk. Hovedpersonen, Kay Vess, må nemlig deale med ulike fraksjoner, og alt ettersom om man er venn eller fiende med dem, så spiller det inn hvordan man blir møtt når man entrer deres områder, enten utendørs, i en by eller en bygning. Man har hele tiden tilgang til et kart som viser hvordan stemningen er mot de ulike fraksjonene. Du spiller mot en eller flere av disse hele tiden, og det vil derfor være naturlig at man er uvenner med en eller flere hele tiden.
Det som knytter mye av dette sammen, spesielt oppdagelsesturer, er at «dra med seg» fiender ut av et enspiller-område og ut i den frie verden. Alt er åpent på den måten, og gjør du «Det Galaktiske Imperiet» skikkelig sinna følger de opp med arrest i nærmeste by du befinner deg i, om du ikke smetter unna.
I tillegg til å farte rundt på en svevende motorsykkel med rakettmotor som også kan oppgraderes, en nødvendighet for å komme videre i flere oppdrag, så har man sitt eget skip. Du merket kanskje jeg skrev at det «knapt finnes laste-sekvenser?». De dukker opp i form av en landings-animasjon når man lander på en planet, men er ellers ikke å finne: du kan gå inn og ut av en forholdsvis stor og detaljert by uten å vente på noe, og ditto komme susende i 150 km/t på motorsykkelen, se den visuelt imponerende byen og kjøre rett inn i den uten laste-triks.
Konklusjon
Star Wars Outlaws spiller på fordelen med begrensingene spillet befinner seg i: kartene er ikke de aller største, og det finnes ikke uendelig med planeter som i Starfield, men kvaliteten på innholdet som serveres er av aller høyeste kvalitet og grafikken den beste jeg har sett fra et åpen-verden spill.
Det finnes ikke dødtid, og når jeg flere ganger får godfølelsen som fra selveste Uncharted, så gir det en pekepinn om hvor moro jeg har hatt det. Jeg elsket de spillene. Moderne AAA-spill må ikke belønne med XP eller karakterbygging for å underholde.
Dessverre lever vi ikke i en perfekt verden, for i den hadde Bethesda/Rockstar sin tilnærming til størrelse, spillervalg og historieforming spilt en større innflytelse i et spill som Outlaws som ser penere ut og som i flere tilfeller har større produksjonsverdier, men som man i mindre grad kan gjøre som man vil.
Men dette spiller ingen rolle om spillene ikke er underholdende, hvordan man ferdes og hvor stor eller liten universet er. Det er «Star Wars Outlaws» som byr på til tider overaskende med motstand, en søt kompanjong og en verden man føler en iherdig trang til å utforske med den nyeste grafikk-teknologien. Det kan være noe plagsomt å finne frem til visse oppdrag, men det er alltid noe annet å gjøre til man finner ut av det.
At spillet har et stivt kamp-system (også som Uncharted,) og i mange tilfeller et univers som ikke på samme måte invitere til å «bo i spillet», vil trekke ned for noen, men spill-produksjoner må finne kompromisser og studioene har med Outlaws spilt de beste kortene i forhold til spillet Massive og Lucasfilm Games ønsket å lage. Gratulerer.
💬 Hopp til kommentarene
