Blizzard fortsetter suksessen sin med å pusse opp gamle spill. Diablo 2: Resurrected føyer seg inn i rekken av Blizzard sine klassikere som har fått ny drakt og nytt liv.
Resurrected tar klassikeren fra rett etter årtusenskiftet og transporterer den 21 år frem i tid. På veien får den oppdatert grafikk, bedre flerspiller og både cross-progression og cross-generation. Spørsmålet er om de har klart å beholde det som gjorde den originale så bra.
Gammelt, eller klassisk?
For de mest observante der ute kommer dette mest sannsynlig ikke som noen stor overraskelse, men Diablo 2 er faktisk et ganske gammelt spill. 21 år for å være presis. Diablo 2 ble lansert mens Netflix fortsatt sendte deg en fysisk DVD i posten når du ville se en film, da floppydisken ikke bare var et lagringsikon og ikke lenge etter at verden ikke gikk under siden datamaskinene fint klarte byttet fra år 1999 til år 2000.
På disse 21 årene har det skjedd mye i verden generelt, men i spillverdenen har det funnet sted en kanskje enda mer voldsom utvikling når det kommer til mer eller mindre alt som har med spillet å gjøre, noe som merkes godt når man spiller det nye – eller gamle, alt etter hvordan man ser det – Diablo-spillet.
Annonse
Det er mye som føles uvant sett med moderne briller, og kanskje det nettopp er dette som er beviset på at oppussingsgjengen i Blizzard har gjort en så god jobb. For det har de virkelig. De har fanget essensen av den originale og gitt den en noe mer tidsriktig drakt, uten at spillet har mistet sjelen sin, forr det noe eldre spill har som de nyere mangler så er det sjel. Det er vanskelig å beskrive hva som inngår i et spills sjel, men det er på en måte den følelsen av at de som har laget det virkelig brydde seg og hadde en historie de ville fortelle – det føltes ikke ut som om penger var det viktigste motivet bak spillet.
Blizzard demonstrerer at de mener alvor med å ivareta særegenheten til det originale Diablo 2 ved å inkludere også de «funksjonene» som kanskje ikke var så godt mottatt, men som samtidig gir litt karakter til spillet, som den beryktede «Next hit always misses»-bug-en. De har også valgt å ikke inkludere funksjoner man i dag hadde vært mer overrasket om spillet ikke hadde som personlig loot når man spiller sammen med andre. Tro til den originale vil Resurrected bare ha den mer gammeldagse universelle lootsystemet hvor det er førstemann til mølla.
Det kan være verdt å nevne at mange er uenige i at det negative ved originalen skal videreføres til den oppussede versjonen, men sånn jeg ser det er det dette som setter prikken over i-en for Resurrected. Uten denne koblingen til det opprinnelige spillet mister Diablo 2: Resurrected mye av essensen sin. Resurrected skal være et forsøk på å puste nytt liv i den aldrende klassikeren, og sånn jeg ser det trenger man både trenger man både the good, the bad og the ugly for å få til dette.
Stemningen på topp
Er det en ting Diablo 2: Resurrected virkelig får til – og dette tror jeg mest er det originale spillets fortjeneste – er å skape en veldig ordentlig og gjennomført stemning. Det er vanskelig å sette fingeren på en spesifikk ting som gjør at det er så bra. Alt klaffer liksom. Musikken, grafikken, lydene, gameplayet.
Kjernen i stemningen kan nesten sammenlignes med den i DOOM, enda så rart det høres ut. Når du vandrer gjennom en mørk hule, musikken starter opp og du slakter ned horder med vandøde og demoner mens du brøyter deg videre faller tankene lett til DOOM og hva som i essensen er en lignende setting. Misforstå meg rett, Diablo 2 ligner ikke spesielt mye på DOOM, men begge spillene skaper samme følelse når man banker gjennom haugevis med fiender.
Men der Diablo skiller vei med DOOM er at historien i Diablo er mye mer dyster. Alderen til Diablo kommer også tydelig frem i selve historiefortellingen. De store trekkene i historien blir fortalt gjennom filmsekvenser mellom hver akt. Men disse er laget mer som en film enn som en del av spillet. Disse filmene har blitt laget på nytt fra bunnen og ser veldig bra ut, men de passer ikke helt inn i spillet på den måten man er vant til med nyere spill.
Det som derimot ikke ser feil ut er den nye grafikken. Blizzard har oppdatert alt av teksturer, effekter, animasjoner og modeller. Hvor imponerende jobb de har gjort blir bare forsterket av at du med ett enkelt tastetrykk kan gjøre om hele spillet til sånn det var da det først kom ut. Både grafikk og lyd blir som ved et trylleslag gjort om til det man kan forvente av et 21 år gammelt spill. Det er lett å få vondt i hodet av å spille sånn for mye, men det er en nyttig funksjon for å virkelig se hvor mye bedre alt ser ut i Resurrected.
Men det er jo gøy da
På grunn av hvor tro utviklerne har vært til originalen er det mye som jeg egentlig kunne vært foruten – hvordan ferdigheter funker, det alt for lille inventory-et man har og hvor nådeløst spillet er når man dør for å nevne noe – men som sagt er det også disse tingene som gjør at Diablo 2: Resurrected til det det skal være, nemlig en oppusset versjon av Diablo 2. Det er også disse tingene som for 20 år siden var en selvfølge, men som nå er håpløst utdatert, som gjør at spillet kanskje ikke passer for alle.
Det er allikevel noe eget med hvordan spillene var før. Det er svært lite håndholding, ikke spesielt tilgivende, fiender kommer plutselig løpende ut av ingensteds i full fart og det er begrenset hvor mye variasjon det egentlig er. Men følelsen av å slå deg gjennom bølger på bølger med fiender lever i beste velgående, og det er jo det som i bunn og grunn betyr noe; at spillet er gøy å spille.
Annonse
