Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Den avbildede kontrolleren er det kun de heldigste som har fått tak i, gjennom "Founders"-utgaven av Stadia. (Ill.: Google)

STADIA-SNIKTITT: I dag kan du ta del i gaminghistorie – var skystrømming av spill verdt ventetiden?

Test: Våre førsteinntrykk av Googles gamingtjeneste.

Det har ikke gått mange år fra da strømming av videospill virket både urealistisk og usannsynlig.

Før vi visste ordet av det så ble det likevel prat om både det ene og det andre innen strømming av spill på en måte som eliminerer behovet for kraftig maskinvare – hovedoppgavene foregår nemlig i skyen. Gigantenes produkter innen slik gaming har fått navnene Project xCloud, PlayStation Now, GeForce Now og nå Stadia.

Merker knapt forsinkelse

Google annonserte Stadia for litt over ett år siden da skygaming fremdeles ikke var så aktuelt, delvis på grunn av den store forsinkelsestiden som settes lite pris på av onlinegamere når hvert millisekund teller, og ellers av årsaker som at de store aktørene fremdeles holdt kortene tett inntil brystene – det meste var nemlig enten i beta eller i en tidlig utviklingsfase.

Litt over ett år senere er det etter en kjapp liten «omvisning» i Stadia-verden noe som må være klinkende klart: vi tror Google har løst forsinkelsesproblemet så bra det kan løses i 2019, og det med responstid burde ikke lenger være den store bekymringen med skyspilling.

Tiden det tar fra å trykke inn en knapp og til handlingen registreres og utføres på skjermen er minimal og oppleves ganske likt som på tradisjonelle konsoller.

Du møter på få begrensninger når du spiller på Stadia. Blir TV-en opptatt så kan du kjapt fortsette der du slapp på mobil, eller PC.

Vi fikk oppleve rundt 45 minutter på Stadia, og spilletiden gikk for det meste i Destiny 2, Mortal Kombat 11 og Stadia-eksklusive GYLT. Litt uheldig er det at vi ikke har fått muligheten til å danne et inntrykk av hvor bra internettforbindelse en faktisk må ha for en god spillopplevelse. Testen ble gjort ved Googles kontorer, men vi ble fortalt at den trådløse forbindelsen her er et helt vanlig kontornett og dermed representativ for typiske forbindelser.

Her er våre førsteinntrykk av de noen av de viktigste tingene etter en knapp time med Stadia.

KONTROLL

Flott byggekvalitet, føles ordentlig velplassert i hendene med ergonomisk passform. Etter vår mening noe skuffende trykkfølelse, der knappene responderer med vanlige klikk fremfor skyvemekanismen vi er vant med fra DualShock 4 og Xbox One-kontrollere. Det lukter uansett smak og behag på lang vei, og enkelte vil nok oppleve at trykkemekanismen er tilfredsstillende.

En annen ting å bite merke i er at det er mange knapper tilstede. Én vi tradisjonelt forbinder med Start, én for Select samt Stadia-knappen. Utover dette er det på plass en knapp for å aktivere stemmeassistenten til Google samt en annen knapp som har den dedikerte oppgaven med å fange opp skjermbilder- og klipp. Rene knappefesten som sannsynligvis plaget meg mer enn den gjennomsnittlige, men naturligvis godt å vite at hver knapp har sin hensikt. Stemmeassistenten (og knappen for videoopptak) var ikke aktiv eller mulig å tteste under vår økt, men denne skal visstnok være grei å bruke i fremtiden når du sitter fast et sted i et spill, eller for eksempel ønsker å skifte til et annet spill.

Kontrolleren virker over Wi-Fi når du spiller på Chromecast Ultra.

På kontrolleren har du også en lydinngang for 3.5mm-hodetelefoner som blir aktuelt under både spilling og gruppesamtaler med kompiser à la Party Chat slik man finner på Xbox og PlayStation. På motsatt ende har du en inngang med USB-C for kobling til mobil eller PC for spilling på telefon (til å begynne med så støttes kun et utvalg Pixel-telefoner) eller gjennom nettleser. Ja, du må ha en fysisk og kablet kobling for å spille på alt som ikke er gjennom Chromecast Ultra, men det er ikke utenkelig at Google etterhvert aktiverer Bluetooth-overføring for dette.

Batteriet skal kunne lades opp på ikke mer enn tre timer, og varigheten enda mer imponerende uten at vi har tall på det – kontrolleren var ifølge Google-folkene brukt i hele dag uten å lades da jeg tok den opp og indikatoren viste at batterinivået var over 50 prosent.

GRAFIKK OG KVALITET

Stort sett imponerende bildekvalitet på spill – vi spilte i hovedsak gjennom Chromecast Ultra noe som med det stabile nettet tilsier at vi var på 4K-oppløsning. 4K-kvaliteten var dessverre ikke altfor slående og åpenbar under testen. I særlig Destiny 2 opplevde vi at det var mangel på detaljer der vi lette etter det, utenfor de mest intensive og kaotiske skytescenene (som for øvrig ikke duppet under 60 bilder i sekundet, målt ved øyemål).

Sammenlignet med tradisjonelle konsoller så trenger du nok ikke være over gjennomsnittet interessert i grafikk for å observere mangel på teksturer og detaljer når du leter etter det. Detaljene fremsto til tider kornete og litt ufullstendige. Dette var ikke like enkelt å få øye på når man gjorde en overgang fra TV (gjennom Chromecast Ultra) til mobil (Google Pixel 3, trenger kablet overføring) der man uansett ikke får mer enn 1080-oppløsning.

Oppløsningen din avhenger i stor grad av internettforbindelsen. Kanskje på tide å oppgradere linja?

Igjen ønsker vi å nevne forsinkelsestiden, responstiden eller hva du ønsker å kalle det. Vi er svært overbevist om at Googles skyteknologi håndterer dette på best mulig måte – for nå. Uttalelser fra selskapet tyder dessuten på at utvikling innen slik teknologi er underveis, slik at forsinkelsestiden kun kan bli bedre.

MENYER OG GRENSESNITT

Google har forsøkt å få til et så strømlinjet og simpelt grensesnitt som mulig, noe de har lyktes med. På tvers av TV og mobil (og vi tør å påstå at det gjelder på nettleser også) er det hele veien et ensformig og enkelt oppsett som viser deg kun det trenger å se. Overgangene er raske og lastetidene gir som regel en mektig demonstrasjon av skyspillingens fordeler.

Hovedmenyen uten spill aktivert viser deg til enhver tid spillbiblioteket ditt, med ekstra stort fokus på det siste spillet du spilte, der spillets illustrasjonsbilde pryder bakgrunnen. Om du liker å tukle med innstillinger så er det greit å vite at det ikke er særlig mange av disse: du har noen alternativer for styring av lyd, noen for kontroll og et par andre som jeg ikke husker, men som er ubetydelige i det store og det hele.

For ordens skyld kan det også påpekes at du har «kontrollsenteret» på mobilen, basert på informasjonen fra Googles representanter. Det er her du foretar kjøp av nye spill og slikt – og som for å understreke en gang for alle – koster penger. Ulikt det enkelte tror så er ikke tilbudet likt Netflix og andre tjenester på den måten at du har et stort utvalg spill til «gratis» disposisjon med det månedlige abonnementet. I stedet betaler du 99 kroner i måneden for et Pro-abonnement med et par gratisspill (først ut er Destiny 2 og Samurai Shodown) og muligheten til å betale priser du ellers ville betalt for spill som du ville kjøpt på en tradisjonell konsoll.

I praksis er altså Stadia et forsøk på å eliminere konsollen slik vi kjenner det som et dyrt mellomledd.

Det er altså enda mange ting vi ikke har fått oppklart enda som følge av den begrensede tiden vi har fått med Stadia, men vi regner med at tiden fremover vil gi innsyn i detaljer og Googles planer for Stadias fremtid.

Skal du prøve Google Stadia? Diskuter gjerne i kommentarfeltet.

Stikkord: google stadia, sniktitt, Stadia, test