Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Nintendo prøver seg frem med VR-briller i papp. (Ill.: Andreas Haldorsen)

TEST: Nintendo Labo VR

Spill: Nintendo har endelig lansert sin egen VR-løsning, men er det noe du bør skaffe deg?

Først som sist er det greit å avklare at Nintendo ikke har tenkt å konkurrere med VR-systemene Oculus Rift, PlayStation VR eller HTC Vive. Labo VR er et nytt tillegg i Nintendos Labo-serie, og er ment som en billigere introduksjon til VR-verdenen.

Labo er Nintendos spillserie som lar spillere bygge spillkontrollere av papp. Med spillene følger det nemlig en hel eske full av pappbiter som kan bygges opp til fantasifulle kontrollere. Når kontrollerne er bygget får spillerne muligheten til å prøve disse i en rekke forskjellige minispill, og Labo VR er altså det siste tilskuddet i denne serien.

Det spares ikke på papiret – eller kartongen her.

Gode instruksjoner

Det som er så fint når det kommer til å bygge disse kontrollerne, eller «Toy-Cons» som spillet kaller det, er at instruksjonene blir gjennomgått på Switch-konsollen. Toy-Con-en som man holder på å bygge vises som en 3D-figur på skjermen, og denne bygges på skjermen samtidig som du bygger din kontroller på bordet.

Man kan i hvert steg spole både frem og tilbake, og man kan også rotere 3D-figuren. Selve byggeprosessen oppleves derfor aldri som frustrerende, og alt er veldig godt forklart og illustrert. Her tenker jeg at IKEA har noe å lære.

Men det er fortsatt bare papp

Selv om det er snakk om relativt kraftige pappstykker, kan det være greit å holde øye med barn som forsøker å bygge disse kontrollerne. Det vil være estetisk uheldig å brette feil, og pappstykkene er ikke akkurat kjempebillige heller.

At det er selve VR-settet som er det siste tilskuddets smykkesten er vel ikke noen overraskelse. Den er heller ikke noe vanskelig å montere. Utover dette består pakken av et kamera, en elefant, en fugl, en vindpedal og en blaster.

Bruk for all del ikke brillene til å stirre på sola om du er glad i øynene dine.

Morsomt å bygge

Personlig synes jeg at blasteren og kameraet var morsomme å bygge. Førstnevnte har imidlertid svært mange deler, og tar derfor lengre tid å sette sammen enn de andre kontrollerne. At blasteren kan lades, samt at den gir feedback når man skyter, er en av kontrollerens store styrker. Sånn sett gir strevet til slutt valuta for pengene (og tiden du har brukt på å bygge). Fuglen og elefanten bestod av mange relativt små deler, og var for min del ikke fullt så morsomme å bygge.

Tilbake til VR-brillene. Det er jo egentlig disse man er mest interessert i. Hvor bra er de egentlig? Kort oppsummert kan man si at de er så bra som man får det – når man tar med i betraktning at det er snakk om pappbiter, plastlinser og en skjerm med en maksytelse på 720p. Imidlertid følger det ikke med noe som lar deg feste brillene fast foran øynene dine. Brillene må du alltid holde, og det blir noe slitsomt i lengden.

Den er ikke pen, men den funker.

Støvete linser

En annen ting man legger merke til er at det fort kommer støv på linsene. Muligens er det papprusk. Jeg har i alle fall ikke opplevd liknende problemer med PlayStation sine VR-briller. Du bør derfor forberede deg på å vaske VR-brillene temmelig ofte.

Når det kommer til minispillene som kontrollerne er tiltenkt, er disse morsomme – en kort stund. For voksne vil det nok være begrenset hvor mye moro man kan presse ut av minispillene. Jeg ser for meg at barn vil kunne kose seg over litt lengre tid.

For min del var «Ocean Camera» det mest spennende minispillet. Her bruker man, naturlig nok, kameraet man nettopp har bygget. Deretter tar man bilder av forskjellige fisker og planter som man ser under havet. På sett og vis likner det på Pokemon Snap, men mengden innhold er betraktelig lavere.

Kamera under oppbygging.

Festlig pappblaster

Blasteren var også morsom å bruke med det tiltenkte minispillet. Minispillet er et enkelt FPS-on-rails og har et tydelig arkadepreg. Det som drar spillet opp er den fysiske kontrolleren som man faktisk må gjøre ladebevegelser på for at man skal kunne skyte.

Spillet som benytter seg av fuglen er ikke så altfor spennende. Man flyr relativt fritt rundt i en åpen verden som en fugl og samler egg. Spillet minner på flere måter om Pilotwings – bare tonet ned et par hakk.

Elefantmaska som du kan montere på VR-brillene er det særeste av dem alle. I dette spillet bruker du en elefantsnabel til å manipulere 3D-objekter. Videre kan du bruke snabelen til å male i 3D – ikke ulikt Tilt Brush, bare mye, mye simplere. Det fungerer som en grei introduksjon til hva man kan få til med VR-teknologi, og det er ikke så verst med tanke på prisen.

Annerledes innlevelse

Vindpedalen er den eneste av kontrollerne som ikke kobles på VR-brillene. Pedalen minner om en trommepedal, og hver gang du tråkker den inn får du en lett bris i fjeset. Minispillet som brukes med denne kontrolleren lar deg styre en frosk. Spillet går ut på å hoppe unna objekter som kommer mot frosken, og når man tråkker inn pedalen hopper den – og man får bittelitt vind i ansiktet. Dette gir en litt annerledes innlevelse, og oppleves som et friskt tilskudd til resten av pakken.

Utover disse spillene inneholder Labo VR vel 60 forskjellige mindre minispill. Disse er enda mindre enn de nevnte «hovedspillene», og de er ment for kortere og mer spontan moro. I tillegg til dette kan man også «programmere» egne spill med den innebygde DYI-editoren – kalt Toy-Con Garage. Spillere som er glad i å leke seg med kommandoer og å bygge spill vil nok ha mest glede av denne.

Ingen tvil om at disse lever seg inn i spillet.

Støtte for Zelda

Avslutningsvis er det verdt å nevne at Labo VR ikke er det eneste spillet som støtter VR-brillene. Man kan faktisk bruke disse med Zelda: Breath of the Wild og Super Mario Odyssey. Imidlertid er VR-løsningen i disse spillene temmelig kjedelige. I Breath of the Wild må du holde VR-brillene med Joy-Conene på siden opp mot ansiktet. Dette blir utrolig slitsomt i lengden, og med tanke på at skjermen kun yter 720p, tar det ikke lang tid før man blir både VR-syk og lei av den pikslete skjermen.

Løsningen i Odyssey er litt mer gjennomtenkt, men heller ikke her noe å rope hurra for. I Odyssey er det lagt til noen ekstra baner som støtter VR-brillene, men her er kameraet låst til ett sted, og man får derfor ikke mulighet til å følge Mario rundt omkring. Jeg tenker at man like gjerne kunne latt være.

Kanskje kommer det flere spill som nyttiggjør seg av Nintendos VR-briller?

Fin introduksjon til VR

Alt i alt har jeg et litt blandet syn på Labo VR. Til et barn er jeg sikker på at dette vil være et godt kjøp. Imidlertid er jeg usikker på hvor moro Labo VR vil være for dem som er litt mer voksen. Labo VR gir unge spillere en fin introduksjon til VR, og koster heller ikke mye. Den relativt store mengden med minispill mangler noe dybde, og fremstår derfor som små morsomme tech-demoer. Forhåpentligvis vil vi i fremtiden se en mer moden VR-løsning fra Nintendo, men det krever nok også en mer moden konsoll. Tiden får vise.

Du kan lese vår andre Labo-anmeldelse her.

+ Enkelt å bygge
+ Stor variasjon i spill og kontrollere
+ Kreativt

– Relativt dyrt
– Holdbarhet (det er bare papp)
– Tar stor plass
– Gjenspillingsverdi

Stikkord: labo, nintendo, Spill, vr