TEST: Nintendo Labo er ganske genialt, men spillgleden er kortvarig.
Nintendo Labo er morsomt å bygge, men ikke like gøy å spille.

Annonse


TEST: Nintendo Labo er mye moro, men vi er ikke helt overbevist

Av dagens konsollprodusenter er det ikke overraskende at det var nettopp Nintendo som kom med ideen pappfigursettene Labo. Nintendo har vist seg å være nytenkende, Wii og Switch er to gode eksempler på det, og er dyktige på å nå ut til spillere i alle aldersgrupper.

Jeg kan se for meg at lederne i Sony og Microsofts spillavdelinger forbannet seg over at Labo ikke er deres idé.

Nintendo Labo

Labo er det nye leketøyet til Nintendo Switch og består per nå av to ulike pakker med pappfigurer som man setter sammen og bruker sammen med konsollen og kontrollerne. I Variety Set-pakken kan man for eksempel bygge et piano, en fiskestang og en ganske enkel radiostyrt bil.

Konseptet er enkelt, men samtidig ganske genialt. Nintendo har kommet opp med noen kreative løsninger for å integrere disse pappfigurene med Switch og Joy-con-kontrollerne.

Annonse


Vi har testet settene “Robot Kit” og “Variety Kit”, som består av følgende:

Robot Kit:

  • En robotdrakt.

Variety Kit:

  • Radiostyrt bil.
  • Fiskestang.
  • Hus.
  • Motorsykkel.
  • Piano.

Byggingen av disse kan ta alt fra fem minutter til flere timer for de mer avanserte byggesettene som for eksempel Robot-settet. Dette kan raskt ta et par timer eller mer. Utenpå esken står det estimert byggetid på de ulike leketøyene. Min erfaring er at de estimatene treffer sånn noenlunde, i de fleste tilfeller går det raskere. Det kommer selvsagt an på hvor flink man er, hvor mange man er og slikt.

Og én ting er sikkert: det er mer gøy å bygge sammen.

Det er mye papp som skal til.
Det er mye papp som skal til. (Ill.: Martin Kynningsrud Størbu)

Instruksene ligger ikke på et eget ark, men i stedet kan man følge en ganske så detaljert veiledning direkte på Switch. Den tar for seg samtlige punkter i byggingen og man for eksempel spole tilbake hvis det er noe man har oversett. Følger du den, skal det godt gjøres å gjøre feil.

Det går for det meste i papp, men enkelte leketøy trenger også snøre, gummistrikk og øyeringer. Alt følger uansett med i pakken, så det er ikke noe å tenke på. Pappen er av grei kvalitet, men som alt annet i papp, er det fare for at ting kan bli slitt eller bøyes. Da kan man enten ta frem teipen, bestille nye deler, eller laste ned maler fra Nintendos hjemmesider og klippe ut formene selv. Ikke dumt.

Har tenkt på hver minste detalje

Det smarte med Labo er hvordan Nintendo får de analoge pappleketøyene til å fungere med Switch-konsollen. Dette gjøres med IR-kameraene til Joy-con-kontrollerne som registrerer bevegelsene til klistremerker man limer på de ulike figurene.

Ta pianoet for eksempel: Man fester en klistremerker på baksiden av tangentene og plasserer en kontroller bakerst i pianoet. Kontrolleren kan dermed registrere hvilke tangenter som trykkes ned og ut av Switch strømmer riktig tone.

En morsom detalj her er at man kan få tangentene til å lage ulike lyder, for eksempel som mjauing fra kanter, ved å bruke forskjellige tonearter. Disse har ulike mønstre av klistremerker og slik registrerer Joy-con-kontrolleren hvilken som er på plass.

Fiskestangen er for øvrig pappleketøyet som var morsomst og mest tilfredsstillende å sette sammen. Denne er et godt bevis for at Nintendo har tenkte på hver minste detalj når de utviklet Labo-settene. Blant annet ved å bruke en strikk slik at linen glir enkelt ut og inn av snellen.

Fiskestangen er et artig konsept.
Fiskestangen er et artig konsept. (Ill.: Martin Kynningsrud Størbu)

Hva med spillene?

Jeg kan trygt si at byggingen er det beste med Nintendo Labo. Dette er flott, solid aspekt ved byggesettene, og er noe Nintendo er dyktige på med sine produkter. Nemlig å samle familien og venner når man spiller.

Etter man har satt sammen leketøyene og kanskje tilpasset den med farger og klistremerker, er mye av moroa faktisk over. Minispillene som følger med er faktisk ikke særlig interessante, i hvert fall ikke i lengden.

For å ta en kort oppsummering av hvert minispill:

RC-bil: Denne består rett og slett av to kontrollere som flytter kjøretøyet fremover ved hjelp av vibrasjon. Man styrer vibreringen med konsollen.

Fiskestangen er festen med linen til en pappsak der Switch-konsollen er plassert. Her fanger man fisk på skjermen ved å bevege på stangen og drar opp når kontrolleren vibrerer.

Pianoet er selvforklart. Består av åtte hvite og fem svarte tangenter. “Lisa gikk til skolen” går som en lek.

Motorsykkel: Et morsomt konsept og som er ganske bra designet. Man vrir på styret for å gi gass i tillegg at man har en egen bremsespak – akkurat som en vanlig motorsykkel. Man har styret i fanget og tipper fra siden til side for å svinge.

Huset kan på mange måter virke som en Tamagotchi. Her samhandler man med et skapning på skjermen. Denne kan for eksempel man mate og spille med.

Roboten gir deg en liten følelse av å være superhelt, eventuelt superrobot, og består av spill der man kan knuse bygninger og UFO-er, for å nevne noen.

Minispillene er dessverre ikke så dype at de er underholdende i mer enn noen minutter, til nød noen timer, og det er litt skuffende. Det er kanskje her Toy Con Garage kommer inn. Dette er selve verkstedet til Labo og bygger på enkel programmering, og her kan man lage egne spill og opplevelser.

For å hjelpe brukerne litt på veien, har Nintendo lagt ut flere guider for hva man kan bygge med Toy Con Garage. Vi lagde en enkel gitar på den måten der man bruker gummistringer som strenger.

Nesten som en ekte motorsykkel, eller hva?
Nesten som en ekte motorsykkel, eller hva? (Ill.: Martin Kynningsrud Størbu)

Konklusjon

Labo er et godt eksempel på Nintendo som selskap. Tanken bak er både enkel og smart, samtidig som pappleketøyene når ut til et bredt publikum. For det er ikke bare barn som liker å leke med pusselspill, hvis man kan kalle det det.

En annen ting Labo gjør, er å bringe folk sammen. For det er kjempegøy å sette sammen disse settene i lag med andre.

Dessverre er det ikke alt som er like bra med Labo. Det første er prisen. Veiledende pris ligger på 750 kroner, merk at man får settene rimeligere, og det føler jeg er i det meste lagene på tross av at det er snakk om bare papp. I tillegg har minispillene såpass kort levetid at Labo-settene gjør seg bedre til pynt på hyllen enn som noe man ofte tar frem.

+ Kjempegøy å bygge.
+ Sosialt.

+ Kreative løsninger.

– Minispillene har kort levetid.
– Prisen.
– Holdbarhet.

 

Annonse:

 

Annonse:

Annonse