Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Steve Jobs døde i 2011, men det føltes mer i år enn tidligere at han ikke er her lenger, under Apples fire timer lange pressebonanza. (Ill.: Apple)

ITavisen redaktør Trond Bie om Apple 2017: – Magien er borte

Kommentar: Steve Jobs-effekten er borte for godt.

(Kommentar) Det var meningen jeg skulle ha vært mye mer hypet i forkant av Apples pressekonferanse på tirsdag, men noen manglet litt ekstra i år i Steve Jobs Theater.

Jeg følte på mangelen på Jobs sin magiske aura ekstra i år
Å dekke iPhone 8-ryktene tidlig på året, mange måneder før produktene avdukes, for så å finne ut at alt stemmer, gjør noe med interessen, uten tvil.

Men det har jo lekket som en sil fra Apples partnere i Asia i mange år, hva var det som var annerledes i år? Det var jo meningen at dette var året Apple virkelig skulle blåse folk av banen med to nye iPhone-modeller? Det ser ut til at de på mange måter kan klare å levere varene, så hvorfor sitter jeg her med en følelse av «so what?»

Jeg har måttet bruke et par døgn på å fordøye hva jeg rapporterte om denne dagen, og kom frem til et enkelt svar jeg er overrasket over at jeg ikke har konkludert med tidligere. Kanskje har jeg flyktet fra sannheten: Magien er borte fra Apples pressekonferanser fordi Steve Jobs ikke er med oss lenger.

Du, Jobs og produktet han ville vise deg
Jeg tror ikke det er slik at produktene i seg selv hadde vært vesentlig annerledes om Jobs hadde vært med oss under avdukingen av noe han sikkert hadde vært veldig stolt over, iPhone X, men Jobs utrolige evne til å snakke til akkurat deg, ikke som en kunde som må dra kortet, men som en kompis som har gledet seg til å fortelle om det nye kule han har klart å få til. Bare oss to imellom, på en måte.

Apple var et stort selskap da han var i livet også, men det føltes ikke slik. Det føltes personlig. Det føltes som at verdens mektigste forbrukerselskap var ledet av onkelen din, en umulig kul, eksentriske og geni-erklært onkel, og at han hvert år hadde laget noe kun for deg.

Det føles ikke slik lenger. Ikke i det hele tatt. Jeg følte ingenting. Jeg så bare på pene, skinnende dingser med høye prislapper, ikke på hvor morsomt det blir å få prøve dem selv, kun om maset det er å klare å skaffe en før de er utsolgt og alt maset i alle medier i etterkant. Hvor lobotomert og kaldt det er å se folk stå i kø og løpe manisk ut av Apple Store som en av de første til å bruke tusenvis av kroner.

For mekanisk
Alt føles regissert til fingerspissene i kombinasjon med «corporate»-typer som er programmert til å tjene penger på deg, og som ikke har en eneste prosent personlighet eller medfølelse for produktet – kanskje utover Craig Federighi, men han er mer som humor-sidekick å regne, ikke en orkester-dirigent som får deg til å bli en del av det hele.

Jeg tror mangelen på Steve Jobs, eller en som i det minste har vært med å skape produktene, gjør at Apple bare er nok et selskap i 2017. Riktignok et selskap som til tider lager veldig gode produkter, men et selskap av den gamle sorten. Men jeg tror ikke bare det er det som har medført at mye av den gode følelsen ikke er der lenger. Det er mobilen som produkt som har stagnert. Vi glemmer oss selv litt mer for hvert år.

Litt kaldere
Med iPhone endret Apple alt, ikke bare det tekniske, men våre daglige liv, og ofte ikke til det bedre. iPhone X gjør det enda enklere å bruke enda mer tid foran skjermen, og gjør ingenting for å koble oss sammen.

Selv spillinga er nå koblet mot den fysiske verden gjennom kamera-linsene, noe som gjør at vi kommer til å snuble oss rundt også når vi spiller, og ikke se noen i øynene eller ha en dyp samtale (hvor dypt kan det bli når du sender en melding der ansiktet ditt og mimikken er gjenspeilet i en bæsjklump?)

Apple blir aldri Apple igjen, men heldigvis ser iPhone X ut som et spennende produkt, men X-en er mysteriet. Mysteriet Steve Jobs. Hvordan i helvete fikk han det til? Det kan ingen svare på, spesielt ikke Siri.

Stikkord: Apple, kommentar