New York (ITavisen:) Javascript, Rails, HTML, CSS, Sinatra, AJAX og jQuery sier meg ikke mye. Men det finnes håp for ikke-teknologer som ønsker å lære seg programmeringsspråket.
Dette er DevBootcamp
I mylderet av bankfilialer på Wall Street i New York ligger lokalene til kodeskolen DevBootcamp. I følge annonsen vil du etter intensivt 9-ukers programmeringskurs gå fra en med null kunnskap om koding til å kunne få programmererjobb hos Twitter, Groupon, BuzzFeed eller Yahoo!
Er det mulig? Jeg har tatt turen for å undersøke dette nærmere.
Del frustrasjonene dine
Markedsleder Eleanor Whitney hilser velkommen. Hun ber meg pent om å vente et par minutter slik at studentene kan gjøre seg ferdig med check-in møtet, et fredagsrituale hvor de kan dele opplevelser fra uken som har gått.
Annonse
– Fordi elevene er forventet å ta inn store mengder informasjon, blir prosessen mye enklere om man deler frustrasjon sin med de andre, sier hun og legger til: – Programmeringsspråk kan oppleves overveldende, til og med skremmende for begynnere.
Undervisningen skjer over en hel etasje med med PC-stasjoner, sofasamlinger og tavler spredt rundt i det åpne landskapet. Veggene er dekorert med fargerike tapeter og tegninger. Over inngangen er det tegnet inn et sitat fra Steve Jobs «Stay Hungry. Stay Foolish».
Lengre inn i rommet blir en gardin blir trukket vertikalt over rommet og som deler det åpne landskapet i to. Innenfor sitter rundt 50 elever og lytter til instruktør Zack Mance.


Husk dette
– Første regel er å først forstå hva du ønsker å utvikle, ellers ender dere opp med å bruke masse unødig tid, sier han til elevene. Elevene nikker bekreftende, lytter. Zack tegner opp en en serie av tegn og bokstaver, – dette er Ruby, sier han.
Jeg har ikke mulighet til å følge undervisningen. De snakker et språk jeg ikke kan.

Hvor mye kan man egentlig lære på 9 uker?
Bootcamp-programmet er delt inn i tre faser:
I første fase lærer man til basiskonsepter, hvordan skrive programvare og løse algoritmer. Altså, hvordan tenke som en utvikler.
Videre, i fase to: lære hvordan konseptene er knyttet til nettet og hvordan servere snakker til hverandre. I fase tre setter man alt sammen og lager en ferdig applikasjon. Elevene presenterer så ideen.
Hva er det beste rådet til en som ikke har noe kode bakgrunn men ønsker å lære?
– Vi lærer dem å være komfortabel utenfor komfortsonen. Man lærer flere ting enn man tror man kan ta innover seg. Jeg sier ofte at det ok å være frustrert.
Selv har Zack alltid vært interessert i IT, og visste tidlig at han jobbe innenfor webutvikling. Da han var nyutdannet programvare-ingeniør gikk han rett ut i jobb ved et større IT selskap, med en stabil inntekt og med en forventning om å lære og utvikle seg i firmaet. Men det har allerede begynt å endre seg.
– Teknologibransjen i USA har endret seg voldsomt de siste årene. Utviklingen av ny teknologi skjer raskere og det er vanskeligere for utviklere å holde seg oppdatert. Det påvirker også jobbsituasjonen. – Vi lærer hvordan de kan tilegne seg ny informasjon raskt og dermed være ettertraktet for teknologibedrifter.
Tech-startup-miljøet i New York er svært dynamisk og åpner opp for mange muligheter – innenfor alle industrier, sier Zack og legger til, – FinTech (Finans), FashTech (Finans), medisin og eiendom. Det er mange internasjonale studenter som kommer til New York i håp om å finne jobb her etterpå sier han.

Vil gjøre noe annet
For Jason Allan (30) er det å lære koding en del av en ny karrièrevei. Etter å ha jobbet som foto- og videojournalist i ti år bestemte han seg for å satse på et tryggere og bedre betalt yrke som programmerer.
– Jeg lærer best gjennom kreativ læring og kunne aldri ha lært meg koding gjennom å lese bøker om datateknikk på universitet, sier han. Han ønsker å jobbe både som front- og backend utvikler når han er ferdig med kurset.
Læringskurven har vært bratt men gøy i følge Jason.
-Vi lærer programmeringsspråk og samspillet mellom de ulike språkene. De første ukene er det bare pugging. Så lærer vi å lese feil og hvordan vi skal gå frem for å løse dem. Nå er jeg glad når jeg møter et problem jeg ikke kan løse.
Jason innrømmer at det tok tre uker før han gikk fra frustrasjon til mestring.
-Det er som å forstå en kalkulator, sier han. Du har et pluss, minus og er lik-tegn. Så har du ulike koder for den enkelte applikasjonen, så må du «bare» legge de sammen for å skape det du vil.
Jeg lytter, men klarer ikke helt å gripe fatt i det han mener. Siden jeg ikke har noe å tilføye lar jeg ham snakke. Og siden han er en normalt ekstrovert amerikaner slutter han ikke. Han legger i vei om sitt nye vokabular: «crud», «yogi», «rubberducking»…
Sudoko-kode
Elevene er nå i gang med en gruppeoppgave: de skal finne den korteste koden som kan løse Sudoko.
– Det finnes en kode som kan løse dette som er kort som en Twitter-melding, sier Jason. I det første utkastet vi laget hadde vi 300 koder. Så fikk vi kortet ned til 50.
– Koding handler om problemløsing, sier han. Det er det det i bunn og grunn handler om.

Tøft
De tre jentene Saralis Rivera, Hanna Taylor og Katherine Broner har tatt seg en pause fra jobbingen. De ligger i hvert sitt hjørne av sofaen, ser ned på telefonene sine.
– Å lære å kode kan være veldig frustrerende, sier de. – Du blir aldri ferdig utlært. Alle tar første del av kurset om igjen.
Både Katherine og Hanna har jobbet i finanssektoren og vil ikke tilbake. Med teknisk kompetanse håper de å stå sterkere på jobbmarkedet. – Jeg vil jobbe som webutvikler i teaterbransjen, sier Katherine.
Saralis jobbet i HR før hun startet kode-kurset og vil gjerne tilbake til samme sektor. – Jeg tror jeg har funnet en løsning på hvordan man kan effektivisere kommunikasjonen mellom firmaets kontorer her i New York og de i Dubai.
Det er fortsatt mange som tror at koding er for kun for gutter. Men jenter har like stort utgangspunkt for å lykkes, sier Saralis. Katherina og Hanna er enig. De håper at de med deres eksempel kan inspirere andre jenter til å lære å kode.
Annonse