(Dette er kun anmeldelse av enspillerdelen, flerspillerdelen var ikke klar når vi testet.)
Det originale Gears of War satt virkelig standarden for spillgrafikk da det ble lansert i november i 2006. Selv med en noe eldre TV (jeg fikk min første HD-klare TV først året etter), var jeg svært begeistret.
Kunne vært mer ultimat
Nå er det gått ni år siden den gang, og i mellomtiden er det sluppet tre nye spill i Gears-serien, noen likte jeg bedre enn andre, men det er og blir en fantastisk serie.
Det var selvfølgelig god stemning da Microsoft annonserte Gears of War: Ultimate Edition under årets E3-konferanse, selv om det først virket som at hele serien kom i en og samme pakke, noe lignende Halo: The Master Chief Collection. Det la en liten demper på stemningen.
Annonse
Husk at resten av Gears-trilogien og Judgment blir støttet av Xbox One sin bakoverkompabilitet i løpet av høsten. Da kan du igjen rocke Horde-modus, som ifølge meg er den beste flerspillermodusen i serien.
– Let’s do this
Tilbake til spillet. For å ta det med en gang: Gears of War: Ultimate Edition byr ikke på den samme grafiske revolusjonen som vi så med det originale spillet i 2006. Det er pent, skikkelig pent, og lyssettingen er perfekt, men jeg hadde forventet at det var enda bedre.
I spillet trer du inn du inn i rollen som Marcus Fenix, eller Dominic Santiago hvis du spiller samarbeidsmodus, og sammen er dere en del av Delta Squad som skal gjøre det de kan for å redde menneskeheten på den fiktive planeten Sera.
Fienden er en Locust-horde bestående av mange forskjellige raser og skapninger, den ene verre enn den neste – de vil gjøre sitt ytterste for å stoppe deg og troppen din.
Herlige våpen
Gears of War-serien er ikke mest kjent for å ha flest mulig våpen, men de har ett til hvert sitt bruk. Automatgevær, hagle, skarpskytterrifle, pistol og revolver for å nevne noen. Automatgeværet, Lancer som den heter, er en av mine favorittvåpen i spillet. Den har en innebygd motorsag, for pokker!
Animasjonen når du kutter en Locust i to med motorsagen, lyden, blodet og innvoller som spruter og den kraftige vibreringen i kontrolleren, gjør det til en magisk opplevelse hver eneste gang.
For ikke å glemme Gnasher, en helsikes fet hagle. Så kraftig og fryktinngytende at enhver Locus bør tenke seg om to ganger før den nærmer seg en i Delta Squad med en ladd en.
Skuffende kunstig intelligens
Jeg har spilt ferdig Gears og War 1, 2 og 3 minst to ganger hver, men dette var faktisk første gang jeg spilte en av kampanjene helt alene. Og det var en veldig annerledes opplevelse, og ikke med positivt fortegn.
Man er selvsagt vant til at en i Delta Squad løper der det passer ham, det hører tross alt med i historien at han skal dø, men når de andre beveger seg som fulle sjømenn, er det et større problem.
Jeg opplevde litt for ofte at Dominic Santiago, Baird eller Cole, som er de to siste i troppen, aldri var der de skulle. Ved enkelte tilfeller stod de bare i ro, andre ganger så løp de rundt og rundt, mens altfor mange ganger løp Dom rett frem for å dø fortest mulig.
Ja, han kan reddes, og ja, jeg trenger heller ikke å bry meg om det, men min følelse er at når du har folk med deg i spillet så bør de bidra, ikke bare være der for historiens del. Så det ble litt banning og frustrasjon underveis.
Det beste tredjepersonsskytespillet
Det jeg føler Gears of War-serien mestrer sammenlignet med andre skytespill i tredjeperson, er bruken av dekning og at våpenfølelsen sitter som støpt. Så fort du har fått teken på hvordan du beveger deg kjapt og gjemmer deg bak ruinene, gir dette en helt ny opplevelse i spillet. Det bare funker, kort og godt.
Det er en rekke sjefskamper underveis, der den siste må sies å være den letteste. Berserker er den mest frustrerende. Hun kan kun drepes med det mektige Hammer of Dawn-våpenet, og det fungerer kun utendørs. Når man samtidig er litt rusten i kontrollerne og skal få denne skapningen til å følge etter seg, er en tålmodighetsprøve.
For ikke å glemme å glemme Brumaken, et digert beist med våpen på begge armene og på hodet. Han vil du ikke møte i en trang bakgate.
Historien er kanskje ikke den mest inspirerende; en gruppe som skal redde menneskeheten igjen. Vi har hørt det før, men etter hvert som man spiller og blir mer kjent med karakterene og historien deres, føler man seg egentlig ganske knyttet til de rare og altfor barske mennene.
Konklusjon
Gears of War er en fest av et spill. Det er aldri kjedelig og gir deg alltid en utfordring. Grafisk er det helt nydelig og lyssettingen er helt fantastisk. Det audiovisuelle er også helt på topp. Lyden av å poppe av Locus-hoder på hoder går man aldri lei av, samtidig som følelsen av å dele en fiende i to med Lancerens motorsag fortsatt ikke finnes i andre spill.
Historien er som sagt ikke den mest spennende, da må du så fall spille toeren og treeren for å få fullt utbytte av den. Kanskje prologen Judgment også. Derimot er karakterene unike og individuelle på hver sin måte og med hver sin historie, og spriter opp historiedelen med gøyale kommentarer og samtaler.
Det som hindrer spillet å nå en skikkelig god karakter, er den kunstige intelligensen en del tekniske feil. Dine lagkompiser virker helt fjerne til tider, og det er del feil som går igjen under gjennomspillingen.
Gears of War Ultimate Edition kan anbefales til både tilhengere av spillet, som har spilt de andre spillene utallige ganger før, men også for de som kanskje ikke hadde en Xbox 360, men som har skaffet seg en Xbox One og vil finne ut av hva som er så spesielt med serien før Gears 4 slippes neste år.
Spillet lanseres i dag til Xbox One, og i høst til Windows.
Karakter: 8/10.
Annonse
