Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Aldri har Android vært så bra

TEST: LG Nexus 4.

Android har aldri vært så polert og blitt levert i en så lekker og smart innpakning som LG har klart med Nexus 4.

Velkommen til det beste Android-universet

Den beste og viktigste grunnen til å velge en Nexus-mobil er at den leveres med den nyeste versjonen av Android – og like viktig: den er ikke tuklet med. Ingen «hjemmesnekra» skall eller dårlig ekstra-programvare følger med.

Det er også dette som er den store styrken til årets Nexus-mobil, i tillegg til byggkvaliteten har LG gjort nesten alt riktig. I kombinasjon med Android 4.2 skapes det et mer polert og helhetlig inntrykk enn noen gang.

Angående fremtidige oppdateringer av Nexus 4 er det Google som vil levere disse på alle markeder, uavhengig om mobilen kjøpes gjennom Google Play eller via LGs salgskanaler. Dette gjelder også de nordiske landene. Oppdateringer sendes via GOTA (Google Over-The-Air).

Men først er det greit å være klar over hva som er nytt i Android 4.2:

* Gest-tastatur
* Gmail i Google Now
* Miracast Wireless Display Support
* Photo Sphere-kamerafunksjon
* Daydream (skjermsparer)
* Varselsenter som utfører en handling (f.eks. ring tilbake)

Spesifikasjoner

* Brikkesett: Qualcomm APQ8064 Snapdragon
* CPU: Quad-core 1.5 GHz Krait
* GPU: Adreno 320
* RAM: 2 GB
* NFC
* Lagring: 8 eller 16GB
* Skjerm: 4.7″ Type True HD IPS Plus (1280 x 768) – 318 PPI
* Data: DC-HSDPA, 42 Mbps; HSDPA, 21 Mbps; HSUPA, 5.76 Mbps
* WLAN: Wi-Fi 802.11 a/b/g/n, dual-band, DLNA, Wi-Fi hotspot
* Bluetooth 4.0 med A2DP
* microUSB 2.0
* Front-kamera: 8 MP (3264 x 2448) autofokus, LED-blitz
* Bak-kamera: 1.3 MP
* Video: 1080p @ 30fps
* Dimensjoner: 133.9 x 68.7 x 9.1 mm
* Vekt: 139 g
* Sensorer: Akselerometer, gyro, nærhetssensor, kompass, barometer
* GPS: A-GPS med GLONASS-støtte
* Batteri: 2100 mAh
* Stand-by: (2G) / Opp til 390 timer (3G)
* Samtaltetid: (2G) / Opp til 15 timer (3G)

Det første man merker

Det første vi legger merke til er hvor stramt designspråket nå er. Rene linjer og en ikke overdreven bruk av av hverken stil eller farger er en svært velkommen nyhet i en Android-verden som er kjent for å være alt for glorete for de av oss som synes minimalisme smaker best i lengden. Dette er like gjeldende for maskinvaren som programvaren.

Og alt fungerer som man forventer. Apps man installerer plasserer seg automatisk på logiske steder på hjemskjermen av seg selv. Etter 10 til 15 minutter føler man seg kjent og velkommen i operativsystemet. Man føler rett og slett at man har kontroll, noe man ikke alltid har kunne attribuere Android.

Hvorfor må jeg installere dette?

Likevel er det noen småting å sette fingeren på i kjerne OS-ets muligheter ut av eska. Vi skjønner fortsatt ikke hvorfor Twitter og Facebook ikke er bakt inn: man må fortsatt installere begge appene, det ikke mulig å dele noe fra varselmenyen som på iOS.

Men der Android skuffer på sosiale tjenester skinner den på andre områder. En av de mest praktiske appene er den medfølgende vær og nyhetsappen som også fungerer ypperlig som widget. Du velger selv oppdateringsfrekvens. De riktige nyhetskildene er med for å gi et kjapt overblikk over nyhetsbildet. Det er lite man slipper å stille inn selv for å holde seg oppdatert på verdensnyheter.

Det høres kanskje ikke allverden ut å få servert nyhetene og været, men når det gjøres på riktig måte betyr det en hel del.

Hva er vel en notatblokk om den ikke kan vises på forsiden? Last ned Jot. Den er gratis, og kan pent plasseres på hjemskjermen – også er den nesten helt usynlig.

Igjen vinner Android stort på muligheten til å personalisering, og det som en gang var en langt mindre elegant affære er per november 2012, takket være 4.2, lekende lett og elegant etter noen minutters trykking for å skaffe seg et mentalt overblikk. Hopper du fra en annen plattform til Android for første gang ikke vær redd for å prøve ut nye ting og grave i menyene, det gir stor uttelling senere.

Noe av det beste i 4.2

Tastaturet er best i klassen og lysår foran iPhone. Gest-tasting fungerer forbløffende bra så lenge man har tro på systemet. Det er selvsagt vanskelig å legge fra seg gamle vaner, og man tar seg selv i å trykke mellomrom selv om det ikke er nødvendig.

Men etter 10 minutters småtasting (i hovedsak SMS-er) så er dette noe man blir glad i, og så fort man går over til en annen mobil, også noe man savner.

Man sier til seg selv at «nei, nå skrev jeg vel omtrent ingenting riktig», men se ned på skjermen og man legger merke til at det man har skrevet enten ble riktig med en gang, eller ble rettet på en intelligent måte til forskjell fra hovedkonkurrenten vi alle vet hvem er når vi nevner damnyouautocorrect.com.

Hva med Google Now? Etter vår en mening en langt smartere løsning i Siri. Vi er nemlig fortsatt ikke overbevist om at det er noen fordel å snakke til mobilen. Det er kult et par ganger, og kanskje når man kjører bil eller trener, men det er liksom det. Google Now når du ved å dra en finger opp fra bunnen av skjermen. Merkelig er det at Google Now var skrudd av som standard på vår mobil.

Google Now derimot har ingenting med å tale den ene eller andre veien å gjøre, men er en oppsummering av det Google tror du har lyst å vite i forhold til hvor du er og hva du har søkt på. Du får opp steder i nærheten du kanskje har lyst til å sjekke inn på, været serveres etter det vi har lagt merke til på logiske tidspunkt, og mye mer. Dette er en tjeneste som bare blir bedre og bedre jo mer man bruker den.

Eksempel: jeg søkte opp en gateadresse på Kjeller i Chrome på en PC. Tilfeldigvis undersøkte jeg varselsenteret og så der at Google Now hadde funnet ut at det er 25 minutter (medregnet trafikk) med bil fra lokasjonen jeg søkte med datamaskinen og til den aktuelle adressen. «Heavy traffic» ble jeg advart om også (ikke så rart klokka 17:00 på en mandag). Sånt er bare kult.

Det som også er kult, og ikke minst nyttig, er at apps som støtter det (Pulse blant annet) sier ifra når det er noe nytt i varselsenteret. Det popper ikke opp på skjermen og plager deg, men ligger klar når du våkner på morgenen. Varselsenteret er et sted man føler seg hjemme, og med to fingre får du opp innstillingsrullgardina.

Disse tingene er implementert ikke bare på en datakald logisk måte, men også på en menneskelig måte, om vi får lov å bruke slike utrykk om en mobil. Det når slike ting fungerer som de skal at man skal være glad for at det er Google som har laget dette OS-et, for er det noe de kan er det målrettet informasjonssanking og søk.

Vi hadde store problemer med å få Photo Sphere til ikke å ta bilder som ikke overlappet hverandre, og stillbildekvaliteten er overraskende dårlig med til tider kjip fargegjengivelse og uskarphet. Bildene blir gode til slutt, men det krever noen forsøk. Panaromafunksjonen fungerer OK, men den er fortsatt bedre på iPhone 5.

Design

Nexus 4 er vanskelig å legge fra seg. Byggkvaliteten er likevel slik at man ikke er redd for å legge den fra seg på ru overflater i frykt for riper. Problemet med denne, om noe, er relatert til materialvalg: baksiden er nemlig glass og vi vet alle (de fleste iPhone-eiere) hva som skjer når man mister en mobil med glass-bakside.

Som sagt er den deilig å ta på, men det er også vanskelig å se hva som er opp og ned på mobilen da navigasjons-knappene kun er i programvaren. Det er ingen fysiske knapper i front. Det ser virkelig flott ut, men man ender ganske ofte med å holde den feil vei og dermed føle seg litt dum. Det er også litt dumt at siden man ikke har fysiske frontknapper så må man låse den opp uten å bruke dvaleknappen plassert på høyre side.

Det er uvant at dvale-knappen er på høyre side og ikke på toppen som mange andre smartmobiler. Det er dessuten lettere å trykke på en knapp på toppen enn på siden når man holder mobilen med tommel og pekefinger, men noen stor greie er ikke dette, og man blir vant til det etter noen dager.

Smart er det at LG har tenkt seg skikkelig om og satt litt gummi rundt hele telefonen. Takket være dette er man aldri redd for at den skal gli ut av hånda. Dette er ikke et såpestykke.

LED-lys som varsler når noe har skjedd er også velkomment. Til forskjell fremstår iPhone som en livløs død klump. Dette er noe som forsterkes av det minimalistiske og det noe kalde Apple-designet.

Programvare

Slik vi ser det er det nok med få unntak (vi har naturlig nok ikke tid til å teste hundrevis av apps) et poeng å velge iOS fremfor Android hva angår utvalget. Android tilbyr etter vår test alt man trenger i dagliglivet, og favoritt-appene våre fungerer som forventet:

* Amazon Kindle
* Spotify
* VLC
* Live Score Addicts
* Jottacloud
* IMDB
* Finn Torget
* Speed Test
* Instagram
* Songkick
* Flipboard
* Zite
* Netflix
* Google Maps
* Pulse
* Xbox SmartGlass

Google skal ha stor ros for på relativt kort tid har klart å nesten ta igjen Apple når det kommer til antallet, men har litt til igjen å gå når det kommer til kvaliteten på appene rent estetisk.

Det er fortsatt utviklere som ikke ser ut til å gidde å designe apps som matcher OS-ets designspråk og brukergrensenitt (gjelder i hovedsak ikke appene på lista). Men dette er slik det nødvendigvis blir når Android er så åpent som det er. Likevel oppfordrer vi utviklere til å ta seg tid til dette, opplevelse blir så mye bedre på alle måter.

Skjerm

Det er umulig å teste en mobil uten å snakke skjerm, og dette gjelder også denne gang. Vi skal ikke fortelle deg hvilken skjermstørrelse du bør velge, men vær klar over at innstillinger i flere apps er (også i OS-et) er plassert på øverste høyre ytterkant, og det kan du nesten bare glemme å nå med en hånd. Det blir til at man må løfte opp en hånd til bare for å trykke på akkurat det ene skjermvalget.

At skjermen måler 4.7″ (1280×768) overrasker faktisk litt, for den føles ikke stor. Det er litt av samme følelsen man får første gang man plukker opp Samsung Galaxy S III. Film og bilder er vakkert på denne skjermen med sine 318 PPI, men mye videoinnhold vises med svarte kanter, og det er ikke mulig å dobbel-tappe for å forstørre video-innhold som på iOS.

Kanskje det bare er oss, men det virker som om glasset på Nexus 4 ikke klistrer fast fingerfettet på samme måte som på andre mobiler. Det er Cornings Gorilla Glass 2 i denne som i mange andre nye mobiler, men det er godt mulig det er en utgave som er bedre på å bekjempe dette. Det er i hver fall alltid en god følelse (og ikke grisete) å berøre denne skjermen selv etter mange timer.

Selv om skjermen måler hele 4.7″ har vi ingenting å utsette på batteriet, det holder en veldig aktiv bruksdag, og vel så det.

Dette er merkelig

WiFi-dekning er ustabilt, selv når man er inne og kun beveger seg 5-7 meter unna ruteren. Det er ikke kun signalindikatoren det er noe tull med, men hastigheten får også merke det negativt.

Når man først låser opp mobilen fra noen minutters dvale tar det lenger tid å koble seg på nettet enn med en iPhone, man får rett og slett ikke kontakt med nettet med en gang, og må trykke «prøv igjen» for å sjekke e-posten. Og; selv om man har opprettet kontakt med ruter for lengst får man ofte melding om at «Play Store» ikke kan kobles til, og man må trykke «retry». Småplagsomt, men aldri et større problem. Man får likevel bekreftet at det er litt mer polering som må til.

Lydvarslingen er merkelig lav, men ikke alltid. Man må nemlig ha den på 80 prosent for å høre varslinger (SMS, Facebook osv.), mens ringelyden er så høyt på 80 prosent at man hopper i stolen av redsel.

Widgets er fint. Det er helt klart praktisk å ha Spotify-kontroller på hjem-skjermen, men-app-menyen med widget-listen illustrerer ikke på en god nok måte hvor mye plass den bruker på hjemskjermen. Ikke et veldig stort problem, men plagsomt nok.

Noe som er rimelig plagsomt er at Spotify-widgeten ikke alltid virker. Man kan trykke play så mange ganger man vil, gå inn i Spotify-appen og tilbake igjen, men likevel oppleve at musikken ikke starter. Når musikken spilles kan man dog pause den og velge spor. Merkelig feil og ikke så rent lite plagsomt. Litt typisk et så åpent utviklermiljø Android er, men ikke noe man kan akseptere fra et såpass stort programvarehus Spotify er forhold til en hjemmesnekra app.

En annen ting som plager, og dette har vi merket på eldre Android-mobiler også, er at man sporadisk blir bedt om å velge tastatur. Problemet er bare at vi for lengst har valgt riktig tastatur-oppsett. Alt fungerer som det skal, så vi er ikke sikre på hvorfor det mases.

Ytelse

Man kan fortsatt spørre seg hva som er poenget med fire kjerner i en mobil når det er ikke føles kjappere i bruk enn to-kjernet toppmobil. Der den dog skinner er på multitasking takket være 2GB minne.

Når det er sagt fyker ting unna, noe man også forventer av en toppmobil. Det er lite å si om ytelsen enn om at vi snart er der hvor det er null ventetid uansett hva man gjør. Har du testet en S III, Lumia 920 eller iPhone 5 blir du ikke skuffet, denne er kanskje til og med kjappere, i hvert fall på multitasking.

Konklusjon

Maskinvaren er vanskelig å legge fra seg, og programvaren vil du tilbake til. Kombinasjonen er en sikker vinner og en klar femmer. Vi beklager at det går inflasjon på femmere for tiden, men det er rett og slett fordi det er så sterk konkurranse i smartmobil-markedet. Det er veldig mange bra produkter der ute. Derfor påpeker vi at dette er en klar femmer, og ikke i nærheten av å bikke til fire.

Hva skal til for en sekser spør du kanskje? En sekser betyr ikke at man må levere et perfekt produkt, for det er umulig, men den taper på at den ikke er lettere og tynnere (den føles litt som en stor kloss, og det er virkelig irriterende at den er akkurat for stor til ikke å kunne brukes med en hånd), har småirriterende app-problemer, ustabil WiFi og glass-bakside. Kameraet imponerte heller ikke så veldig, men om man bruker litt tid så blir bildene helt OK.

Som sagt er den vanskelig å legge fra seg mye takket være material-valgene, men alt for mange iPhone-eiere har smertelig fått erfare at det ikke er noe særlig å ha mobilen inne for reparasjon annenhver måned, for de mest klønete i hvert fall.

Operativsystemet er nå en av, om ikke det beste vi har testet, men det mangler litt på berøringsfølsomheten for å kunne matche iOS. Innholdet følger ikke fingeren like silkemykt som på en iPhone eller iPad, men de nærmer seg takket være «Project Butter» som ble introdusert i Android 4.1.

Bakgrunnsbildet på testmobilen finner du hos Interfacelift.com.

Stikkord: android, Google, Mobil, nexus 4, testprodukt