DSC02886

For et monster!

Ja. Den er svær.

Enorm.

Den største mobilen på markedet.

Nå som vi har fått det ut av verden, kan vi vel bli enig om at størrelsen ikke passer for alle? Noen vil synes at en mobil med 5.5 tommers skjerm er helt nydelig å bruke, og lar dem gjøre akkurat den jobben de trenger. Noen vil synes at selv tanken på å ha noe så massivt med seg rundt er helt latterlig. Naturligvis er ikke Note II produktet for dem.

Smak og behag, altså.

Men la oss sjekke hvordan den faktisk føles i bruk. Rent fysisk er Note II faktisk mindre skremmende i virkeligheten enn den kan virke ut fra bildene. Den veier ikke så vanvittig mye. Den er fortsatt ganske slank, og rammene rundt skjermen er såpass tynne at selve enheten ikke er så sinnsykt mye større enn for eksempel Galaxy SIII.

Vi har fint fått plass til mobilen i lomma, og merket strengt tatt ikke at den var der, men går du med supertrange bukser kan den by på problemer.

Passer ikke for alle
Samtidig, det å operere Note II med én hånd kan by på utfordringer. Det er ikke så lett å strekke fingrene på tvers av hele skjermen, og den naturlige stillingen blir å holde telefonen med den ene hånda og trykke på skjermen med den andre. Det å skrive en kjapp melding på nattbussen hjem i ustødig tilstand er ikke spesielt praktisk med denne telefonen. Men det å bruke den som et tohånds-verktøy, gjerne i kombinasjon med den medfølgende pennen, er ganske glimrende.

Et par ord til om det utvendige – Note II følger på mange måter designspråket til Galaxy SIII, med lignende, avrundet utforming, og tilsvarende type plast. Mobilen føles solid, men ikke i overkant luksuriøs – bakdekselet knirker ikke, føles ikke løst, men det er klart at den ikke har den samme presisjonen som for eksempel Nokias dyrere Lumia-modeller.

Mange vil sikkert likevel sette pris på at bakdekselet faktisk kan fjernes, at du kan bytte både batteri og minnekort.

Farger og skarphet
Men skjermen da. Duverden. Ikke bare svær, men sinnsykt deilig også. Den har ren 720p-oppløsning, bruker Super AMOLED-teknologi, og byr generelt sett på glimrende farger, utrolig skarphet og bra innsynsvinkler. Det å se bilder eller film på Note II er noe helt eget. Ingen mobiler kommer i nærheten. Spesielt når det gjelder filmtitting i fullskjerm.

Og det at skjermen er 5.5 tommer stor, gjør selvsagt alle andre oppgaver til en ny opplevelse. Nettsurfing kommer virkelig til sin rett. Det å jobbe med dokumenter, det å skrive notater eller meldinger, det å utføre egentlig alle andre oppgaver blir mer oversiktlig, tydeligere, og kanskje morsommere.

Det som er enda mer hyggelig er at Samsung ikke har gjort noen kompromisser under panseret. Tvert i mot, egentlig. Så godt som alle spesifikasjoner følger etter fra Galaxy SIII, men er gjerne enda bedre. Først og fremst har den en firekjerners Cortex-A9-prosessor som kjører på 1.6 GHz. Det er altså et lite steg oppover fra SIII, som har en 1.4 GHz-prosessor. Videre har Note II 2 GB med RAM, og den versjonen som selges i Norge har 16 GB med lagring – men det er altså støtte for minnekort på opptil 64 GB, pluss at du faktisk får med 50 GB med Dropbox-plass.

Android/Touch Wiz er velkjent for de fleste Samsung-brukere.
(Ill.: Thomas Marynowski)

Lynrask
Resultatet er at ytelsen er eksepsjonell. Som sagt i tittelen, Note II er et monster, og det på mange områder. I alle tester vi har kjørt plasserer telefonen seg i toppsjiktet innenfor Android-segmentet, og i mer subjektive brukstester har vi enda til gode å oppleve hakking eller forsinkelser. Alt er kjemperesponsivt og deilig å bruke.

Samtidig er den nyeste versjonen av Android, Jelly Bean, forhåndsinstallert, og med denne følger selvsagt Project Butter, det nye, raskere grensesnittet. Så her kombineres maskinvare og programvare med et glimrende resultat.

Og en ting til: Samsung har stappet et vanvittig kraftig batteri i Note II. Og det merkes: Telefonen takler en full, intens dag med bruk lett. Og da snakker vi fullt kjør, med filming, videoavspilling, nettsurfing, diverse applikasjoner, spill og alt mulig annet. På dager da vi brukte telefonen mer konservativt hadde vi fortsatt masse batteri å gå på når vi gav oss for kvelden. Det er utrolig godt å se at selv om telefonen er såpass kraftig kan den også holde det gående en god stund.

Det er altså en kjempetelefon, også bokstavelig talt. Noe av det mest spennende er imidlertid på programvaresiden.

Ny programvare
For det første, Jelly Bean. Android 4.1 er forhåndsinstallert, og bringer med seg bedre ytelse, bedre varslinger, bedre søk og mange andre store og små justeringer. Pluss at vi også får med interessante Google Nå, som skal kunne utvikles til å bli din fullverdige, personlige assistent. Konseptet er spennende. Vi får opp en rekke kort som gir oss værinformasjon, forteller oss hvor lang tid vi vil bruke til jobben i dag, eller søker nabolaget etter interessante steder der vi kan sjekke inn. Når vi sitter på kontoret får vi for eksempel opp lokasjoner som Rockefeller eller Cafe Mono, og velger vi mer informasjon om disse får vi både opp kart, Street View og vurderinger. Vil vi komme oss hjem, kan vi gå direkte til navigasjon. Det virker som en artig tjeneste, som vi antar bare vil bli bedre med tiden – selv om for oss personlig, som kjenner Oslo ut og inn, var det kanskje ikke så nyttig.

Samsung legger naturligvis sitt eget Touch Wiz-grensesnitt oppå Android, og opplevelsen er ikke ulik Galaxy SIII. Det er lettfattelig, men veldig fargerikt, så om du er allergisk mot alt for mye farger, og foretrekker noe mer subtilt, er kanskje ikke Touch Wiz for deg.

Note II introduserer også en del nye Samsung-justeringer: For eksempel en «ikke forstyrr»-funksjon, der du kan sette deg selv opp som uoppnåelig i visse tidsperioder, og samtidig kan sette opp unntak for reglene. Det finnes en «enhåndsmodus» som flytter elementer som tastatur eller numeriske taster litt til høyre, slik at de blir lettere å bruke nettopp med én hånd.

Det meste av elementene Samsung introduserte i Galaxy SIII finnes også her, enten det er Siri-klonen S Voice, diverse nyttige snarveier for å ringe rett fra kontaktinfo, S Beam, bevegelsesstyring og mye mer. Noe av det er flott og nyttig, noe ganske overflødig, men mulighetene er nå i alle fall der.

Knappen på pennen fører til diverse ekstrafunksjoner.
(Ill.: Thomas Marynowski)

Helt nye muligheter
Det aller viktigste er imidlertid pennen, som sitter nederst på telefonen. Ta ut den, og det skjer ting. En egen S Pen-applikasjon aktiveres, og lar deg starte notater bygget på forskjellige maler. Bare notat-delen er kjempebra – den er utrolig omfattende, og lar deg skrive inn og tegne informasjon, legge til massevis av elementer som lyd, bilder og video, du kan til og med aktivere en miniversjon av notatblokken parallelt til andre applikasjoner – så du kan skrive ned ting mens du ser på en video, for eksempel.

Samsung har inkludert S Pen-støtte i alt mulig. Ikke alt er like nyttig, men noe er vittig. For eksempel kan du notere på baksiden av bilder du har tatt.

Skriftgjenkjenningen fungerer bra den også, og støtter norsk språk. Implementeringen er bra nok til at man faktisk kan bruke pennen til å skrive meldinger eller e-poster, som blir godt oversatt til digital tekst.

En artig funksjon kommer opp når du holder inn knappen på pennen og tegner en strek oppover skjermen. Du får da opp et vindu som lar deg skrive inn hurtigkommandoer – dette er symboler som # eller @, etterfulgt av navn eller ord. @Thomas, for eksempel, åpner automatisk opp e-post-programmet som da setter i gang en mail til undertegnede.

En ganske essensiell nyhet med Note II er at telefonen skjønner når du bare holder pennen noen millimeter over skjermen, og ikke trykker. Det åpner igjen for enda flere muligheter. Når vi ser på video, kan vi holde pennen over navigasjonslinjen, og se et lite sniktitt av innholdet. Akkurat som å holde musepekeren over en video i en vanlig nettleser. I e-post-programmet kan vi lese deler av innholdet bare ved å holde pennen over, uten å åpne meldingen. I flere av programmene kan vi se hva diverse funksjonsknapper gjør uten å trykke på dem.

Ved å holde pennen litt over skjermen kan du smugtitte på innholdet i eposter.
(Ill.: Thomas Marynowski)

Som sagt altså, pennen åpner for utrolig mange ekstramuligheter. Igjen, ikke alt er like nyttig, nødvendig eller smart, men når alt kommer til alt er S Pen et virkelig kult tillegg til telefonen og gjør at Note II virkelig skiller seg ut fra mengden.

Video tatt med Note II

Godt kamera
Et par ord om kameraet: Det har tilsvarende spesifikasjoner som Galaxy SIII (8 megapiksler, 1080p video-opptak), og resultatene er tilsvarende. Det betyr et veldig kompetent mobilkamera, faktisk et av de bedre i klassen, med god fargegjengivelse og skarphet. Dessverre farer det ikke så godt i mørkere omgivelser, og det dukker opp en del støy – der er iPhone 5 blitt nokså sterkere. På den andre siden er kvaliteten på video-opptakene glimrende til å være en mobil. Alt i alt, et solid kamera som leverer varene for det meste – men Note II er kanskje ikke mobilen du kjøper hvis kamerakvaliteten er din førsteprioritering.

Bilder tatt med Note II

Når alt kommer til alt, Note II er en formidabel mobiltelefon. Den har massevis med kraft. Bra batteri. Støtte for alle teknologier vi kan tenke oss per i dag. En fantastisk skjerm. Et moderne operativsystem. Et bredt utvalg av programvare. Og pennen, som åpner for mange nye bruksområder. Vi synes likevel kvalitetsfølelsen kunne være bitte litt bedre, og det virker ofte som om Touch Wiz handler mer om kvantitet foran kvalitet, med sine utallige valgmuligheter og opsjoner.

Og med denne størrelsen sier det seg selv at det ikke er en telefon som vil fungere for alle. Men vi liker at Samsung prøver!