Det er ikke lenger enn litt over en måned siden at vi testet HTCs Titan. En enorm telefon, med 4.7 tommers skjerm, og en mobil vil fortsatt anser for å være blant de beste Windows Phone-baserte håndsettene. Les vår grundige omtale her.
Nå har vi brukt Sensation XL en stund, en telefon som er så godt som identisk, bare at den kjører Android. Og er hvit. Og støtter den mye omtalte lydforbedringen via Beats Audio.
Ikke den samme opplevelsen
Mange av konklusjonene fra vår test av Titan gjelder fremdeles: Det er en veldig stor mobil, med en veldig stor skjerm, og passer derfor ikke for hvem som helst, ikke i en hvilken som helst lomme. Det er et viktig poeng å huske før man eventuelt går til innkjøp.
Men for oss personlig er det ikke noe nevneverdig problem, vi liker store telefoner og klarer å betjene en så stor skjermflate. Dette er og blir smak og behag.
Annonse
Det faktum at den ene mobilen bruker Windows Phone og den andre Android, er imidlertid en stor forskjell. For det som funker med ett OS, fungerer ikke nødvendigvis så veldig bra på et annet.
Skjermen er poeng nummer en. Den har en ganske lav oppløsning, 800X480 piksler. Saken er at med Windows Phone gjør det ikke så mye. De store, tydelige flatene til OSet, de rette linjene og klare kontrastene gjør seg godt på selv en lavoppløselig skjerm.
Men Android er saken annerledes. Nå merker vi plutselig at skjermen ikke er så bra. Nå fremstår det mindre attraktive OSet som kantete og uskarp. Den visuelle opplevelsen lider rett og slett av at skjermen har en såpass lav oppløsning.
Ikke misforstå: Bildet er fremdeles bra, fargene er fine, det er gøy å surfe på nettet eller se på film på denne telefonen. Det er bare ikke så bra som det kunne ha vært.
Poeng nummer to er telefonens hastighet. Den har en enkjernes prosessor på 1.5 GHz. Nok en gang: Windows Phone er glimrende kodet og lynrask. Maskinvaren til Titan leverer mer en nok kraft for at WP7 kjører som en drøm, nesten uansett hva du gjør.
På den samme maskinvaren er Android mindre behagelig. Responsen er fremdeles bra, men merkbart dårligere enn på Titan, eller på Android-telefoner med tokjerne-brikker.
Igjen, les vår omtale av Titan for nærmere analyse av maskinvaren.
Grenser
Et tredje poeng, som også gjelder maskinvare, er den meget begrensede lagringsplassen. Det er ingen støtte for minnekort, og den innebygde lagringen er på 16 GB. Bare rundt 12 GB av disse er tilgjengelige, noe som er skuffende lite med tanke på at det fokuseres såpass mye på musikk her. Du får jo på ingen måte plass til hele musikksamlingen, spesielt ikke hvis du planlegger å legge inn litt applikasjoner, filme video og ta mye bilder. En musikksentrisk mobil bør la deg lagre mer musikk. Og joda, man har Spotify og lignende, men disse støttes ikke av den spesialdesignede Beats-profilen. Den fungerer bare på musikk lagret lokalt. Og det er jo denne man betaler ekstra for, er det ikke?
Så, det er lett å konkludere med at en utforming og maskinvare som føles skreddersydd for Windows Phone 7.5, ikke er like elegant kombinert med Android.
Sensation XL kjører fremdeles gode, gamle Gingerbread, men bør bli oppgradert til Android 4.0 i løpet av 2012.
Mer Sense
Det som er nytt når det gjelder programvare er Sense 3.5, en liten justering av det populære HTC-skallet. Det er ikke så mye dramatisk nytt, men et par velkomne forbedringer er det. Blant annet kan du faktisk for første gang redusere antallet hjemmeskjermer, hvis du føler at syv er for mye. Ikke alle bruker like mye apps og widgets, tross alt, og tre eller fire skjermer vil være nok for mange.
Klokke-widgeten som har dominert HTC-telefonene i mange år er blitt mindre og mer estetisk. Mange av ikonene i de medfølgende applikasjonene (for eksempel epost) er også blitt tydeligere og mer minimalistiske. Hyggelig for alle de som synes at Sense har begynt å bli litt overveldende. Når det er sagt leverer Senstation XL en familiær opplevelse for alle som har brukt selskapets ferske Android-enheter.
Når alt kommer til alt, det er lite veldig dramatisk her, som skiller seg ut (untatt skjermstørrelsen). XL er en kompetent Android-telefon med alle fordelene operativsystemet gir, det har et godt, men ikke spektakulært kamera med 720p-filming, og ellers leverer en solid opplevelse. Batterilevetiden er ganske så god, talekvaliteten også.
Det handler om lyd
Det viktigste er jo dette med lyden.
Sett inn de medfølgende Beats-proppene, og en rød logo dukker opp øverst på skjermen. Og da er det bare å spille…
Det er ikke til å skjule at forskjellen merkes. Bassen er blytung, og hele lydbildet føles mektigere. Og telefonen spiller høyt.
Det er også ingen problem med å kjenne etter på forskjellen selv: Man kan enkelt skru Beats-funksjonaliteten av og på.
Med tanke på Dr. Dres røtter er det ikke så rart at det er med hip hop og relaterte sjangere telefonen skinner. Det er da vi kjenner en genuint kvalitetsløft. Men for all del, lyden justeres også for andre musikktyper, og vi tror at de fleste vil bli fornøyd med resultatet.
Vi testet telefonen også med andre hodetelefoner, og Beats kan brukes da også. Så du er ikke bundet til de medfølgende proppene om du ikke ønsker – men vi forstår det slik at det likevel er egne profiler som aktiveres for Beats-hodetelefoner, og egne for tredjeparts-headsett.
Merkbar forskjell
Det koker litt ned til smak og behag – proppene som følger med er jo av langt bedre kvalitet enn hva som er vanlig hos andre mobiltelefoner. Riktignok kan det hende at det knallrøde designet ikke passer for alle.
Beats-effekten er jo egentlig bare en EQ-innstilling, men jada, det imponerer. Spesielt når du hører på musikk med mye bass.
Utover dette er Sensation XL er god telefon, men som sagt: Den lave skjermoppløsningen og manglende lagringsplass trekker ned. Enkjernes-prosessoren er ikke spesielt fremtidssikker heller.
Dermed blir telefon en noe merkelig proposisjon, og er du veldig giret på å Beats-lyden og hodetelefonene, anbefaler vi heller Sensation XE, en litt mindre, men kraftigere mobil. Som også lar deg sette inn et minnekort.
Annonse
