Hopp til navigasjon Hopp til innhold
steve_jobs_biografi (Ill.: Amazon.com)

Sjefen fra helvete

BOKANMELDELSE: Nærgående portrett av Steve Jobs.

Det er ikke ofte vi bringer en bokanmeldelse her i ITavisen. Men med den ferske Steve Jobs-biografien til Walter Isaacson gjør vi et unntak.

Mennesket Jobs
Dette er en bok alle som interesserer seg for det 21. århundres digitale revolusjon bør lese. Og alle som interesserer seg for næringsliv og forretningsdrift også.

Samtidig er det en dypt menneskelig bok der personen Jobs er vel så mye i fokus som Apple og Apples produkter.

Innhold viktigere enn form
Rent språklig og strukturmessig er boka ikke noe mesterstykke. Jeg har lest bedre. Men innholdet er jo det viktigste, og det er til gjengjeld svært interessant.

For det er imponerende hvordan Isaacson kom under huden på Jobs. Apple-sjefen hegnet om sitt privatliv inntil det ekstreme, og slapp bare de aller nærmeste innpå seg. Og knapt nok dem. Han hadde et avstandsforhold til sine to døtre (men nærere forhold til sin sønn), og hørte ikke på kona si når hun ba ham se bort fra sin buddhistisk/mystisistiske tro og spise ordentlig mat for å komme på beina igjen da han var syk.

Ville ikke lese gjennom
Jobs ville at biografien skulle være så ærlig som mulig. Derfor lot han Isaacson skrive den uten å lese gjennom.

Isaacson, som tidligere har skrevet biografier om Benjamin Franklin og Henry Kissinger, hadde ingen spesielle forutsetninger for å skrive om teknologi. Likevel fikk han Jobs tillit.

Ingen samarbeidets mann
Hvem var så denne mannen som snudde opp ned den etablerte IT-industrien?

Først og fremst var han en egenrådig og viljesterk person som bare i begrenset grad hadde vilje til å samarbeide. Slik Isaacson skildrer ham var ting enten «noe jævla dritt» eller «genialt» og «perfekt». Det fantes ingen mellomting.

– Søppel! – Genialt!
Mange Apple-medarbeidere kan fortelle om en sjef som buser inn på kontoret deres og forteller dem at alt de holder på med er søppel. For neste dag å buse inn på samme kontor og fortelle dem at de er den viktigste personen i selskapet og at det de holder på med er banebrytende.

For en utenforstående virker det som om selskapet ble drevet etter Jobs dagsform, skiftende humør, innfall og personlige preferanser.

Dette er en mann som overhodet ikke brydde seg om hvordan andre så på ham. Da han ble tatt inn i varmen igjen av Apples styre, sparker det samme styre som sin første gjerning som gjeninnsatt toppsjef.

Og når han ligger på sykehuset dødssyk av kreft, kommer han med voldsomme utfall mot den dårlige designen på oksygenmasken.

Lurte platebransjen
Han framstår også som en slu forretningmann på grensen til det ufine. Når motparten trodde han hadde en fin avtale med Apple, kunne Jobs ringe neste dag og doble prisen.

Selve klassikeren er avtalen med platebransjen om iTunes. Boksemusikkens mektige menn fryktet som kjent at nedlasting ville ødelegge for CD-salget. Da fortalte Jobs dem at Apple er en liten fillebedrift med under fem prosents markedsandel. Det kunne jo ikke være så farlig å prøve seg litt i hans lille verden? Gikk det galt, så kunne man jo bare pakke sammen og vente til det hersens Internettet går over.

Resultatet ble at Apple fikk eksklusivitet på materialet til alle de store plateselskapene. Og så solgte de millioner av musikkfiler, senere milliarder. Alle andre mulige aktører var parkert, og platebransjen sto igjen med bare én distributør.

– Hvorfor dem og ikke oss?
Mest overrasket var Bill Gates. Microsoft hadde i årevis prøvd å få til en avtale med platebransjen, uten å lykkes. De hadde tilbudt store pengebeløp. Lukrative, langsiktige avtaler. Beinhard kopisikring og bunnsolide betalingsmodeller (som vel å merke var så kronglete at få i det klarte å kjøpe noe som helst). Så kommer denne Jobs, som han kjente fra ungdomstiden, og tar hele markedet.

Gates var like overrasket da Apple gikk over fra IBM-prosessor til Intel. Microsoft-sjefen nektet nærmest å tro at det gikk an å få til en sømløs overgang fra en generasjon til en annen når man så totalt skifter plattform.

Anstrengt forhold
Forholdet mellom de to rivalene er et gjennomgangstema i boka. De har bare unntaksvis noe godt å si om hverandre.

Gates mener Jobs er en løs kanon, og at han og Apples smule suksess nærmest må tilskrives en blanding av flaks og ufine metoder. Det går jo ikke an å drive butikk på den måten!

Jobs mener på sin side at Gates er en kjedelig regnskapsfører som når han en sjelden gang kommer med noe nytt har stjålet ideen fra andre, kanskje mest av alt Apple.

Rørende siste møte
Desto mer rørende blir det når de to treffes for siste gang.

Da Gates skjønte at det gikk mot slutten for Jobs, tok han bilen og kjørte opp til huset hans. De to kamphanene tilbrakte tre timer sammen i Jobs stue. Bare de to og minnene. De var som to gamle venner som snakket om gamle dager, om familie og felles venner. Rosen satt løst hos begge to.

Man får inntrykk av at Gates og Jobs i bunn og grunn var avhengige av hverandre. Og midt i ordkrigen ser forfatteren at verden kan leve både med Apples «vi bestemmer alt»-filosofi og Microsofts «vi lager programvaren, så tar alle de andre der ute seg av resten»-tenking.

Boka forteller klart og tydelig at Apples kunder er privatpersoner, mens Microsoft først og fremst lever av bedriftsmarkedet (Xbox ikke medregnet). Slik sett deler de kanskje to rivalene markedet mellom seg mer enn de er direkte konkurrenter.

Det blir interessant å se om det blir slik i fremtiden også.

Boka koster 115 kroner som e-bok (Kindel/Amazon og iBooks). Hos norske bokhandlere kan den kjøpes i innbundet utgave for mellom 180 kroner (engelsk utgave) og 350 kroner (norsk oversettelse). Prisene hentet fra Tanum.no.

Stikkord: steve jobs