Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Steve Jobs i 1982, den gang 27 år, i huset sitt i Woodside California.

Gutten som ville bli viktig

Kommentar: Derfor ble Apple en mega-suksess.

Jeg var usikker om det passet med en kommentar om Jobs’ karriere, en av svært mange på dette tidspunktet (naturlig nok).

Likevel er symbolverdien i at Jobs nå ikke lenger er sjef for Apple så stor, og Apple et så viktig selskap, at jeg ikke kunne dy meg.

Merk: Dette er ingen nekrolog, ikke på noen måte. Jobs fortsetter på samme måte i Apple som han trolig har gjort det siste året med forbehold om at helsa holder.

Woz om Jobs

Steve Wozniak har sagt om jobs at han «alltid ønsket å være en viktig person». Uten å bli alt for Sigmund Freud, men med sitatet i bakhodet og det faktum at han ble adoptert: Drivkraften for å finne sin plass i verden og seg selv kan være annerledes hos personer med liten eller ingen kontakt med sine biologiske foreldre, noe vi ser igjen og igjen gir et spesielt utslag i kreative personer. Eksemplene på dette er mange, men resultatene er ulike.

Hva driver Steve Jobs og hvorfor er Apple selskapet det er i dag? Jeg tviler på at noen noen noengang klarer å nøste sammen det komplette bildet, men jeg skal i hvert fall prøve å gi et generelt inntrykk.

Teknologi – En tilfeldighet

For Jobs startet søket etter å finne seg selv i teknologi, i de første datamaskinene, men det kunne trolig ha vært hva som helst. Etter at jeg skriblet ned akkurat dette snublet jeg over et Woz-sitat som bekrefter akkurat dette og en følelse jeg har hatt lenge: «He’s not really been into computers, and to this day he has never gone through a computer manual».

Det Wozniak sa om Jobs og manualer oppsummerer hele hans design-filosofi og tilnærmingen brukeren skal ha til et produkt. Det skal være personlig, ingen manual skal komme mellom brukeren og maskinen og definere opplevelsen før brukeren har definert den selv og dermed gjort produktet til sitt eget.

Et bredt perspektiv, det å være visjonær, er viktig for å nå målene og det man lærer mest av. Ikke det ferdige produktet i butikkhyllene, men prosessen. Det er inntrykket man sitter igjen med når man i årevis har hørt om Jobs’ trang til perfeksjonisme og alle prototypene Apple tester før selskapet (dvs. Jobs) er fornøyde.

Aldri en av gutta

Jobs har aldri vært en av PC nerdene, til stor ergrelse for denne gruppen som ofte må tenke «er det en ikke-nerd som skal forandre måten vi bruker teknologi på? Hvem er denne personen? Gi meg tilbake terminalvinduet».

Dette merkes når han omtales av nevnte gruppe, ofte i negative ordelag, men dette er selve styrken til Jobs og mye av årsaken til den enorme suksessen. Det handlet aldri om nerdene i sluttproduktet. Vi trenger folk som Torvalds og Woz like mye som vi trenger folk som Jobs som vil nå forbrukeren og ikke nerden. Når to slike personligheter møtes, noe som er svært svært sjelden, som i tilfellet Wozniak og Jobs, skapes spesielle ting.

Vi skal ikke glemme at han også har hatt megasuksess også i en helt annen bransje, nemlig filmbransjen med oppkjøpet og senere salget av Pixar til Disney. Dette styrker ytterligere undertegneres teori, om dette da ikke var klinkende klart for lenge siden, men det er viktig å ha i bakhodet når man skal evaluere den tidligere Apple-sjefens karriere.

Å få sparken var nok det beste som kunne skje

Det viktigste han gjorde for å forme Apple senere, slik vi kjenner selskapet i dag, var å forlate Apple, det vil si: Han fikk sparken i en maktkamp. John Sculley var mannen som ga Jobs fyken. Noe Sculley fortsatt klandrer seg selv for. Forståsegpåere mener det er den største blunderen i amerikansk forretningshistorie. Det tror jeg ikke, ikke på noen måte. Det var det beste som kunne skje Apple, Jobs og bransjen, uten at noen kunne vite det den gang.

Noen ganger må man reise for å komme hjem. Svulstig, men sjeldent mer sant enn i historien om Jobs og Apple. Han var nødt til å finne seg selv igjen for at Apple skulle kunne klare å finne seg selv.

Jobs, 2007: «Apple didn’t have to beat Microsoft. Apple had to remember who Apple was because they’d forgotten who Apple was.»

Noe skjedde med gründeren mens han var borte. Det ga ham et pusterom, en mulighet til å se selskapet fra utsiden. Dette er en av grunnene til at han ikke bare er Apples ubestridte sjef og beslutningstager på alle områder, men like viktig: Selskapets viktigste forbruker, kritiker og forsvarer.

En viktig modningsperiode

For ikke å snakke om at han fikk bruke tiden sin på å lære å bli en god leder. En leder som får det beste ut av folk og som klarer å sette sammen de beste teamene, og ikke bare er en visjonær kjeftesmelle med for stort ego. Ingen tvil om at han nok har tråkket folk på tærne, men man skaper ikke verdens mest verdifulle IT-selskap ved kun å være et drittsekk 24/7, uansett hvor smart eller karismatisk man måtte være. Det går bare ikke i det lange løp.

Jobs i 1985 var ikke den samme Jobs som kom tilbake i 1996. Han tok lærdom av NeXT, den dyre proff-maskinen ble droppet (det var forøvrig en NeXT-maskin ble brukt til å lage nettets første nettleser og web-server av Tim Berners Lee i 1991).

Det viktigste med NeXT var dog OSet som senere ble Mac OS, et OS som senere også skulle bli å finne iOS og i i-produktene som reddet Apple flere år senere. Man ser en rød tråd her. Jobs satset på det riktige på de riktige tidspunktene. Dette er ikke flaks, dessuten: man må være god for å ha flaks.

Det interessante med Jobs er ikke bare det at han tydeligvis var mer moden når han kom tilbake i 1996, men at han kombinerte bredere livserfaring med rebellen, gambleren og visjonæren i seg. Han fant Johnny Ive alene i et bygg separat fra Apples hovedbygning. Ive hadde kun jobbet ett år hos Apple, men var allerede klar til å slutte i selskapet. Ingen brydde seg om prototypene før Jobs kom tilbake som sjef. Det interessante er at han, tross modenheten, aldri ble noen typisk sjef. Det skal vi være veldig glade for.

Det perfekte samarbeid

Jobs så det geniale i Ives design og filosofi og satset på det ukonvensjonelle iMac-designet (først lansert i 1998). Maskinen reddet trolig Apple og ga selskapet en klar merket løype videre, ingen motorvei kanskje (den var det Tim Cook som bygget), den likeledes en markert sti som senere fostret iPod, iPad og iPhone og dermed også Apple som et forbruker-selskap og ikke et dataselskap, noe som senere ble gjenspeilt i navnebyttet fra Apple Computer til Apple Inc. i 2007.

Jobs har klart å se den store sammenhengen samtidig som han har vært svært involvert i skapelsesprosessen med sitt blikk for detaljer og en nærmest manisk trang til perfeksjonisme. Djevelen ligger i alle detaljene som former en totalopplevelse og det er det som er summen av alle beslutningene.

At Jobs har tatt alle de store og riktige beslutningene de siste 10 årene er det absolutt ingen tvil om. Jobs hadde nærmest alle stillingene i selskapet, hele tiden. Det er dette som er unikt med ham og noe Tim Cook ikke innehar, i hvert fall ikke på samme måte. Så lenge Jobs lever kan man banne på at Apple ikke mister seg selv, men en dag forsvinner også han.

Forhåpentligvis er hans DNA forplantet så langt inn i produktene, og filosofien, at Apple kan fortsette som når Jobs vandret rundt på 1 Infinite Loop og gjorde sine ansatte gale med nærmest urealistiske krav, og sine konkurrenter skjelvende redde før sine populære keynotes han leverte som en mester, hver eneste gang.

Jeg har ikke en gang nevnt Jobs, markedsføreren, men jeg tror klippet under oppsummerer det aller meste det er å si. Både om Jobs og Apple.

«Here’s to the crazy ones», Steve:

Stikkord: Apple, kommentar, steve jobs