Skal disse folka få sette premissene for samfunnsdebatten?

Annonse


Hackernes tyranni

I den siste tiden har vi opplevd et stort antall mer eller mindre organiserte aksjoner mot kjente og ukjente nettsteder.

Ikke begeistret
Bare i helga ble både spansk politi og det amerikanske Senatet utsatt for hackernes vrede. Spansk politi fordi de hadde arrestert tre angivelige «medlemmer» av «hackergruppa» Anonymous, som mistenkes for et stort antall aksjoner mot nettsteder og muligens også settes i forbindelse med PSN-hackingen i påsken.

Senatet ble angrepet av hackergruppa (som er en gruppa, også etter eget utsagn) Lulz Security, i følge dem selv for moro skyld. Likevel var de ikke snauere enn at de la igjen en melding som fortalte at de ikke var spesielt begeistret for USAs politikk.

Bedre enn terror
Hacker-aksjoner som politisk aksjonsform er langt å foretrekke framfor terroraksjoner som innebærer tap av menneskeliv. Og disse gruppene – Anonymous i særdeleshet – er nøye med å understreke at de er fredelige.

Annonse


Det rettferdiggjør imidlertid ikke angrep på annen manns eiendom, det være seg private selskaper eller institusjoner finansiert av skattebetalerne. Og det rettferdiggjør på ingen måte tyveri av brukerkontoer, om det da er en av de nevnte gruppene som står bak dette, og ikke bare vanlige banditter.

Dårlig sikkerhet
Saken har imidlertid en annen side: Er sikkerheten virkelig så dårlig i store selskaper og langt inn i regjeringskorridorene av hvilken som helst snørrunge kan ta seg inn, rappe oplysninger og endre innholdet på nettsider?

I så fall må IT-avdelingene i de institusjonene som er angrepet virkelig gå i seg selv. Hos Sony var det ingen tvil om at sikkerheten var slett. I andre tilfeller snakker vi om servere som ligger helt åpent, uten noen form for sikkerhet overhodet.

Vi snakker med andre ord ikke om sofistikerte angrep, men om lett bytte og ofre som nesten kan sies å ha bedt om det.

Slik unnfallenhet åpner for denne typen aksjoner. Tettes hullene, blir det vanskeligere.

Økt sikkerhet er likevel ikke et vern mot såkalte tjenestenekt-angrep (DDoS). Her er det iscenesatt trafikk som får webservere til å gå ned – en trafikk det er vanskelig å dimensjonere seg tilstrekkelig for.

Slag mot ytringsfriheten
Å hindre at informasjon kommer ut – om man er aldri så uenig med den – er prinsipielt betenkelig utfra et ytringsfrihetssynspunkt. Så heller ikke denne aksjonsformen er legitim, selv om den er vanskeligere å stoppe enn regulære innbrudd.

At regjeringer, politi og storkapital blir rammet er jo gøy, sett i et David- og Goliat-perspektiv. Vi liker alle å heie på den lille mann. Men i dette tilfellet representerer den lille mann også den lille sak.

Vi snakker tross alt om en krig som startet fordi Sony valgte å fjerne Linux-støtten i PS3.

Tore Neset er redaktør i ITavisen.no

Annonse