Ulovlig fildeling, dårlig betalte streamingtjenester og lave priser på lovlig nedlasting bidrar alt sammen til å redusere inntektene fra platesalg.
Pen inntektsøkning
Men musikerne merker ikke så mye til dette, i følge en fersk masteroppgave fra Handelshøyskolen BI.
Oppgaven, som er skrevet av siviløkonomstudentene Richard Bjerkøe og Anders Sørbo, viser at den gjennomsnittlige musiker i Norge har hatt en inntektsøkning på hele 66 prosent de siste ti årene.
Reddet av konserter
Dette på tross av at fildelingen har grepet om seg, og de tradisjonelle platebutikkene ikke selger CD-er i samme skala som før. Tjenester som Spotify og Wimp har ikke kunnet kompensere for dette. Det kan heller ikke iTunes og andre nettbaserte platebutikker som selger musikkfiler for nedlasting.
Annonse
Det er derimot konsertene som har reddet musikerne, i tillegg til vederlag fra TONO, Gramo og andre for spilling på radio, TV og streaming- nettsteder.
– I de intervjuene vi har gjort med en rekke musikere og musikkprodusenter forteller musikere at de taper stort på digitaliseringen, mens tallene viser at det er plateselskapene, ikke musikerne, som taper, sier Bjerkøe og Sørbo.
– Må redefinere sin rolle
Espen Andersen er veileder for oppgaven og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
Han mener konklusjonen for musikere er at man i større grad må regne med å tjene sine penger ved konserter og ved å bli spilt på radio, TV og på Internett-baserte streamingtjenester.
35 prosent fra konserter
Musikerne må også i større grad ta ansvar for sin egen markedsføring. Plateselskapene ser ut til å gå en usikker fremtid i møte og vil måtte redefinere sin rolle innen musikkbransjen, hevder Andersen.
I følge oppgaven får musikerne nå bare 11 prosent av sine inntekter fra platesalg, mens 35 prosent kommer fra konserter og 25 prosent fra vederlag. Statlige subsidier utgjør 29 prosent av inntektene.
Annonse
