Hopp til navigasjon Hopp til innhold

PSPens raskeste spill

SPILLTEST: Wipeout er tilbake i lommeformat. Og ganske så gøy.

Ah, gode, gamle Wipeout. Hvor mye tid har vi ikke tilbrakt med denne futuristiske serien på 90-tallet? I vår verden gikk Wipeout og den første PlayStation-konsollen hånd i hånd, det var techno, nachspiel, farger og pulserende lydbilde. Det var ordentlig kult.

Ti år senere er ting annerledes. Wipeout kan ha spillbarheten i behold, men taket på popkulturen har de definitivt mistet. Techno er ikke kult lenger. Skal utviklerne holde seg relevante må de kjapt mekke sammen en New Rave-inspirert utvidelsespakke og ha releaseparty på The Villa. Og pøse på med neonfarger.

Men hva er det vi sier, New Rave har vært dødt siden i sommer.

Uansett, nok trendprat, Wipeout Pulse fortsetter nemlig i velkjent spor, både når det gjelder design, innpakning og spillbarhet. Og det første Wipeout på PSP, med tilnavnet Pure, var tross alt en solid restart på en noe vaklende spillserie.

Familiært

Så Wipeout Pulse tar opp tråden. Spillet forandrer lite på formelen, så vi drar frem den gamle regla: Likte du forgjengeren, kommer du til å like dette spillet også.

Hvorfor? Fordi det fungerer fremdeles. Det går i rasende tempo, det er intenst, vanskelig, krever ytterst konsentrasjon.

Enkeltspillerdelen av Wipeout er omfattende, og bygger på et ganske enkelt prinsipp. Kjør, vinn poeng, lås opp nye utfordringer. Utfordringene varierer mellom helt tradisjonelle oppsett med deg mot en rekke motstandere, der alt handler om å komme først, og noen mindre vanlige løpsvarianter. Flere typer av tidsbaserte løp, for eksempel, der du må enten ha høyest tid på hver runde, eller høyest tid i gjennomsnittet. Så har vi en ny modus, Elimination, som handler om å ødelegge flest mulig motstandere. Og vår gamle favoritt fra Wipeout Pure, den unike Zone. Zone endrer fargepaletten til mer ensformige, lyse farger, og setter deg alene på banen. Din oppgave er å holde ut så lenge som mulig mens farten økes og økes. Veldig kult.

Ved siden av kampanjen kan du også sette opp dine egne løp (såkalt Racebox), der du kan justere alle parametre selv. Det inkluderer baner, antall motstandere, vanskelighetsgrad og fartsklasse.

Og til slutt inkluderer Wipeout Pulse fullverdig onlinemodus. Enten du vil utfordre fremmede på nett eller kompiser med PSP i nærheten, er det bare å kjøre på.

En fotomodus som lar deg ta bilder av løpene dine er også tilgjengelig på slutten av hver utfordring.

Full kontroll påkrevd

Men hvis du ikke har spilt Wipeout før, og ikke helt skjønner hva det hele handler om? Det er ikke så komplisert. Du velger deg et futuristisk, flyaktig kjøretøy (det er viktig å sjekke dets parametre, som skjold, hastighet og den slags), og blir plassert på en, vel, futuristisk bane der gravitasjonen ikke teller. Det er svinger, kurver og hopp overalt. På banen finnes det ikoner du kan kjøre over, som betyr to ting: Enten får du litt ekstra fart, eller plukker opp et eller annet våpen.

Det å beherske våpen er essensielt, du vil plukke opp miner, raketter, maskingevær og andre artige verktøy, samt noen oppgraderinger som ikke brukes offensivt. For eksempel tidsbegrenset skjold, autopilot eller en fartsboost. Får du med deg et våpen du absolutt ikke vil bruke der og da, kan du kvitte deg med det med ett knappetrykk.

Ved siden av å betjene våpenarsenalet, må du ha stålkontroll på skipet ditt. Det går fort, og å krasje i veggene reduserer farten dramatisk. Dermed må du bruke såkalte luftbremser for å hjelpe deg gjennom svingene. Det er ganske lett, det er bare å trykke skulderknappene med korrekt timing. Men likevel, spillet er lite tilgivende, og du må være forberedt på å krasje mye, og tape løp på løp på begynnelsen. Det skal en del trening til før du virkelig begynner å gjøre det godt, og kan kaste deg uti de raskere klassene.

Sånn sett kan terskelen være ganske høy og muligens avskrekkende for nykommere. Vi merker også at våre Wipeout-kunnskaper ikke er det de en gang var. Men med litt tålmodighet blir spillet til en fornøyelig, tilfredsstillende opplevelse.

Men samtidig får vi inntrykket av at dette er et spill for fansen først og fremst. De som allerede kan sin Wipeout ut og inn.

For mye genuin nytenkning er det ikke mye av her. Pulse fokuserer på å finpusse opplevelsen fra Pure, gjøre den mer elegant, penere og mer utfordrende.

Super grafikk

Penere er definitivt et av stikkordene. Pulse er et nydelig spill, mer detaljert enn forgjengeren, mer detaljert enn omtrent noe annet på PSP noensinne, for å være helt ærlig. Utviklerne har total kontroll på den håndholdte maskinens innmat, og det vises. Solid framerate, elegant design på banene, vanvittig fart og stilige spesialeffekter. Alt dette er det plass til i Wipeout Pulse.

Soundtracket er som forventet, nokså intetsigende techno. Vi har sagt hva vi synes om det i innledningen.

For entusiastene

Så alt i alt, Wipeout Pulse er et flott Wipeout-spill, men gjør lite nytt, kan være for vanskelig for nybegynnere, og har mistet sin status som et gjennomdesignet popkulturell referanse. Hva har vi igjen? Det beste futuristiske racingspillet på lenge, men ikke det beste racingspillet akkurat. Mest for fansen, som sagt.

Til neste år kommer det Wipeout HD på PlayStation 3, et spill vi testet tidligere i år i Tokyo (det var helt…greit). Senere i 2008 loves det en fullverdig, nestegenerasjons PS3-oppfølger. Vi venter spent.

Stikkord: psp, spilltester, testprodukt