NB! Se Uncharted demonstrert i vår videopodcast KLiKK #18
Hva er det en anmelder ser etter når han spiller gjennom et nytt spill? Teller vi antallet polygoner, finanalyserer vi den kunstige intelligensen, veier vi hvor mange timer spillet tar å runde versus hvor omfattende flerspillermodusen er, eller er vi kun opptatt av ytelsen? Vel, vi ser såklart stort sett på alt dette, men alt koker ned til én ting når vi skal gi karakter:
Har vi det gøy? Blir vi underholdt?
Og når det gjelder Uncharted: Drake’s Fortune er svaret et rungende ja.
Annonse
Dette er et spill som tar det beste fra andre. Her er det ikke mye genuin originalitet å spore opp. Men vi har sagt det mange ganger før – det er ikke noe galt i å la seg inspirere, så lenge man gjør det med sjarm, med kjærlighet og med respekt. Og det er akkurat det som er tilfellet med Uncharted.
Personlighet
Det første vi merker når vi starter opp er hvor umiddelbart sjarmerende spillets helter er. Her er greia: Uncharteds historie er hentet rett fra gode, gamle eventyrfilmer, der helten er en tøffing med masse kommentarer på lager, som finner skatten og får dama til slutt. Og slik er Uncharted, og spillets ledende trio (Nathan, Elena og Sullivan) er denne typen bekymringsløse helter, som knapt løfter et øyebryn, som lirer av seg den ene harry kommentaren etter den andre, hele tiden med glimt i øyet. Ganske så “cheesy”, ja, ganske klisjefylt, men ekstremt lett å like, å bli sjarmert av.
Vi stifter bekjentskap med våre venner mens de innleder jakten på legendariske El-Dorado, ved hjelp av spor lagt frem av eventyreren Sir Francis Drake (helten Nathan hevder å være i slekt med ham). Vi havner på en øde øy i Stillehavet, der det selvsagt kryr av leiesoldater, på jakt etter den samme skatten. Dette leder altså opp til både mye kamp, og mye utforskning av eldgamle ruiner. Rent eventyr.
Og for en orgie i farger! Vår 1080p-TV er som skapt for dette spillet. Vi har knapt sett en grønnere jungel i vårt liv, og akkurat når vi blir litt lei av trær entrer vi underjordiske grotter fulle av fuktighet og damp, en forlatt festning eller en by som har forfalt i 500 år. Ekstremt detaljert, alt sammen, fargerikt og levende. Rett og slett nydelig. Mye er også blitt sagt om animasjonene til Nathan og vennene hans, og disse skuffer heller ikke. Det er sjelden figurene du styrer i et spill makter å se så levende ut. Og bare legg merke til de personlighetsfulle ansiktsanimasjonene i filmklippene. Ikke rart vi blir glad i dem.
Dette er helt klart noe av det peneste på PS3, og noe av det peneste uansett konsoll.
Men spillbarheten, hva med den? Det er der kjernen av moroa ligger spør du oss.
Litt av hvert
Som sagt, inspirasjonene er tydelige. 70% Gears of War, 30% Tomb Raider. Eller noe sånt. Nathan er en erfaren plattformhopper, ser det ut til, for mye av spillet består av å hoppe mellom de smaleste avsatsene, fjellhyllene, klatre oppover vegger og svinge fra tau. Akkurat som Lara Croft i hennes beste dager. Hele hoppemekanikken er ganske så direkte inspirert av de nye Tomb Raider-spillene (Legend og Anniversary), der Nathan selv lener seg fremover og peker i den retningen du bør hoppe for å komme videre.
Det er også rom for gåter. Flere ganger i løpet av spillet må vi snu på statuer eller symboler for å åpne en dør. Vi ble noe skuffet over disse imidlertid, for dette er ikke spesielt krevende saker. Løsningen på gåtene er som regel veldig direkte, og det tar sjelden mer enn et par minutter å få det unnagjort. Her finner du ingen massive hjerneutfordinger som omfatter et helt brett (som i Tomb Raider). Plattformhoppingen er strengt tatt også ganske enkel, vi kan huske én sekvens i løpet av spillet vi måtte forsøke oss på flere ganger, ellers går det veldig rett frem.
Sånn sett skuffer Uncharted oss litt, vi hadde håpet på flere miljøbaserte utfordringer som skviste hjernecellene mer. Men det vi får er i det minste svært elegant, og passer flott inn i spillets kontekst.
Gjem og skyt
Uncharted er i hovedsak et actionspill, og skyting er det mye av. Det er også der størstedelen av utfordringen ligger. Spillet fokuserer på bruk av skjulesteder som den grunnleggende mekanikken. Kampsonene inneholder vanligvis blokker, steiner og andre objekter du kan gjemme deg bak, og ved å holde inne venstre skulderknapp lener du deg ut og skyter. Det er også lagt opp til at du kan rulle mellom skjulestedene eller hoppe over dem. Høres det ut som Gears of War? Riktig. Men fungerer det? Ja.
Og det å leke Rambo får deg definitivt drept øyeblikkelig. Nathan tåler ikke mange skudd, og beskyttelse er essensiell. Fiendene er ikke dumme heller, de bruker de samme beskyttelsetaktikkene som du gjør, de skyter godt og hiver granater på deg. Du kommer til å dø mye.
Men det er moro å skyte, moro å forsøke seg med de ganske mange tilgjengelige våpnene (kun to kan bæres til enhver tid), og moro å prøve ut varierte taktikker. Uncharted inneholder faktisk også en slåssemotor, havner du rett i nærheten av en motstander kan du slå han ut med en del raske kombinasjoner. Det var imidlertid ikke noe vi benyttet oss av spesielt ofte.
Alltid gjennomført
Spillet byr på ytterligere variasjon ved å slenge med noen kjøretøysekvenser. En gang sitter vi på en jeep og skyter på forfølgere, en annen gang kjører vi en vannscooter (og skyter). Disse er ikke spesielt langvarige, og fungerer for så vidt helt greit. Spesielt sekvensen der vi må kjøre vannscooteren oppover en elv likte vi godt, selv om vi lurte litt på hvor alle disse eksploderende tønnene kom fra.
Dette er Uncharted i et nøtteskall. Mye skyting, noe fin plattforming og gåter, et par kjøretøysekvenser. Alt sammen flyter nydelig, de forskjellige elementene blandes aldri direkte, men har sin fullverdige plass i spillet likevel. Historien er forutsigbar (det er selvfølgelig også en “twist” underveis), men fengende, og heltene er som sagt en likandes gjeng vi gleder oss til å treffe igjen.
Og alt er utført ytterst profesjonelt, med glimrende filmsekvenser, topp stemmeskuespillere og den nevnte nydelige grafikken – produksjonsverdiene er skyhøye, og det hele er cinematisk, sjarmerende og rett og slett underholdende. Riktignok er det over på 8-9 timer.
Spill som får deg til å smile
Til tross for at det er langt fra originalt eller nyskapende, til tross for at skytekampene kan være i overkant vanskelige, mens gåtene er i overkant lette, til tross for at det er over alt for fort, er Uncharted vår definitive PS3-favoritt. Ved siden av nylige Ratchet & Clank plasserer spillet seg i konsollens toppsjikt, og begge disse titlene beviser at det går an å fokusere på moro fremfor innovasjon og fremdeles levere et topp produkt.
Definitivt spillet å kose seg med i julen. Og siden oppfølgere er allerede bekreftet, kan vi begynne å glede oss til neste runde fra og med i dag.
Uncharted kommer eksklusivt til PS3 den 5. desember
NB! Se Uncharted demonstrert i vår videopodcast KLiKK #18
Annonse
