Joda, vi vet at den nye PSP-modellen, såkalt Slim & Lite, har vært tilgjengelig i butikkene en liten stund allerede. Men det er først nå i disse dager at en essensiell del av den nye modellen, TV-kabelen, kommer i salg. Så vi tar en litt forsinket titt på mulightene til den nye PSP-versjonen.
Det skal godt gjøres å se forskjellen på den gamle og nye PSPen ved første øyekast. Størrelseforskjellen er nemlig langt fra dramatisk, vi ser at den er noe slankere og mindre, men et utrent øye ville knapt lagt merke til det. Derimot er den nye versjonen av konsollen definitivt behagelig lettere.
Mer effektiv?
Vi liker også at systemet for å sette inn UMD-diskene er noe forenklet, der klaffen for diskene nå åpnes direkte, i stedet for å måtte trykke på en bryter ved siden av. En liten, men praktisk forskjell.
Annonse
Trivelig er det også at knappene er blitt noe mer responsive, grunnet deres litt høyere posisjon i forhold til den gamle PSPen. Den analoge stikken, derimot, er uendret, og følgelig fremdeles noe klønete å bruke.
Sony hevder at takket være utvidet minne vil UMD-diskene leses raskere, slik at innlastningen av spill er kortere. Der er det vanskelig å merke stor forskjell. Det er godt mulig at det er noen sekunder å spare i noen titler, men generelt sett må du ikke forvente dramatisk raskere innlastning av spillene dine.
Alt i alt er ikke den nye PSP-versjonen veldig forskjellig fra originalen. Noen små forbedringer her og der, men ikke nok til å rettferdiggjøre en oppgradering hvis du er fornøyd med originalen.
På storskjerm
Den store nyheten er imidlertid innebygd støtte for å vise bilder på en TV. Helst en kompetent HDTV, vel å merke. En komponentkabel, som kjøpes separat, settes inn nederst på PSPen, og kobles logisk nok inn i komponentpluggene på TVen.
Derfra er det bare å skru på konsollen, stille inn TVen til riktig kilde, og gjøre nødvendige justeringer på PSPen. For vår del gikk det helt smertefritt, og etter sekunder var PSPens meny synlig på vår 1080p Samsung.
Oppløsningen er naturligvis lavere enn menysystemet til PS3, men ikonene er likevel tydelige, og det er ingen problemer med å navigere seg rundt.
OK med film
Det første vi gjør er å sette inn en UMD-film – faktisk den eneste vi hadde liggende der og da, norske Izzat. Her er det heller ingen problemer å spore opp, og kort sagt – kvaliteten er under det man er vant til fra DVDer (for å ikke snakke om HD DVD/Blu ray-generasjonen), men likevel ser det helt fint ut. Muligheter for å vise UMD-filmer på storskjerm er for oss kanskje det viktigste plusset med den nye PSPen.
For spill er det nemlig verre med. Vi setter inn en tidlig utgave av kommende Wipeout Pulse, og blir øyeblikkelig skuffet over at spillet vises i sin opprinnelige oppløsning, som er på 480×272 piksler. Dermed blir bildet temmelig lite. Med mindre du kan zoome inn bilder via TVen, har vi en kjip begrensning der, som ikke gir oss nevneverdig lyst å spille på denne måten.
Så, enkelt og greit, TV-utgangen til PSP fungerer, men med forbehold. Har du en samling UMD-filmer du vil se på TV, er løsningen tilfredsstillende. Men spill er mindre morsomt, og ikke grunn nok til å investere i ny maskinvare.
Så vår anbefaling er strengt tatt at hvis du er fornøyd med din gamle PSP, er det liten grunn til å oppgradere – med mindre du er veldig interessert i den omtalte TV-kabelen. Men er du en fersk kjøper, har du uansett ikke så mye valg da den gamle modellen blir faset ut, og den nye koster bare trivelige 1.700 kroner.
Annonse
