Her er Halo 3

Denne anmeldelsen er kun basert på enkeltspillerdelen av Halo 3. Egne flerspillerinntrykk kommer senere.

Hva forventer du av Halo 3? En revolusjon innen førstepersonssjangeren? En storslått, filmatisk opplevelse med gripende historiefortelling? Eller en fornuftig avslutning på sagaen som knytter sammen alle løse tråder?

Vel, du får litt av hvert.

Velkjent følelse

La oss få det mest essensielle ut av verden først. Halo 3 føles som Halo. Til tross for små, subtile endringer her og der, til tross for nye våpen og kjøretøy, føles spillet helt riktig, akkurat som de tidligere titlene føltes, kanskje enda bedre faktisk. Bungie gjør en tjeneste for sine mange fans. Det tar tre sekunder å sette seg inn i kontrollsystemet og være klar for kamp – hvis du har spilt Halo tidligere. Høyre trigger: skyting. Venstre trigger: granater. Du kan ha to våpen med deg og skjoldet lader seg automatisk på nytt hvis du venter litt. Alle disse elementene er blitt grunnpilarene i førstepersonsspill de siste årene, men Halo gjorde det først og gjorde det best. Kontroll- og kampsystemet til Halo er ikke noe nytt i dag, men det er fremdeles så utrolig solid. Kanskje det er nettopp denne familiæriteten som gjør at gjensynet med Halo er såpass velkomment.

Siden kamp er såpass høyt prioritert i Halo-serien, la oss begynne å snakke om det med en gang. For det føles ekstremt velkjent, som sagt, men det er samtidig mange nye elementer her. Noen av de kan du ha sett allerede hvis du har spilt betaen.

For eksempel muligheten til å bruke tilleggsutstyr som bobleskjold, som beskytter deg så lenge du holder deg på innsiden av dem, men bare i begrenset tid, eller permanente skjold som tåler mer, men beskytter deg kun fra den ene siden. Annet utstyr, som usynlighetsskjold, vil også dukke opp, og i beste Halo-tradisjon kan alt dette brukes både av deg selv og motstandere. Akkurat som alle våpen og kjøretøy.

Slå dem i hjel

Blant nye våpen er det ett som definitivt skiller seg ut – hammeren. I utganspunktet bæres denne av Brutes, men du får selvsagt muligheten til å bruke det selv. På mange måter ligner hammeren på Elite-sverdet, men er rett og slett mer brutal og bråkete. Et korrekt treff med hammeren dreper momentant, men selv om du slar den i bakken i nærheten av motstanderne sendes det ut en gravitasjonsbølge som velter alt og alle rundt omkring.

Andre nyheter: En rakettutskytter med ekstrem kraft, men som tar tid å forberede. Du skyter først ut en laserstråle og plasserer den på målet, og etter noen sekunder skytes selve ladningen ut. Svært nyttig mot statiske mål, men mindre brukbart mot motstandere som beveger seg. Øvrige leketøy vi har brukt er en slags hagle som gjør mye skade på nært hold, men fungerer litt raskere, og et par andre nye våpen vi ikke har lyst å avsløre for tidlig. Til slutt har Master Chief nå muligheten til å plukke opp stasjonære plasmarifler og maskingevær, og bære dem med seg for ekstra kraft (men på bekostning av hastigheten).

Neste punkt på programmet: kjøretøy. Her er det også en del nytt å hente. For eksempel motorsykkel-lignende Covenant-maskiner med to store hjul foran. Eller små, flyvende Hornets, manøverbare og utstyrte med maskingeværer, vi fant dem eksepsjonelt praktiske når vi skulle ta ut to enorme Scarabs. Vi får også muligheten til å sette oss inn i alle de gamle favorittene, som Ghosts, Warthogs og tanks. Og de små, raske Mongoose-ATVene.

Smart og utfordrende

Halo har alltid vært kjent for sin solide kunstige intelligens og utfordrende kamper, og Halo 3 skuffer på ingen måte. Kampmekanikken er rett og slett fremdeles fabelaktig, og er ikke blitt gammel i det hele tatt. Faktisk, med større fokus på åpne områder, er kampene blitt enda mer taktiske og åpne for alternative angrep og strategier. Og med de nye mulighetene alt det nye utstyret gir, får vi nye utfordringer og nye metoder for å overraske motstanderne. Som vi allerede har nevnt, Halo 3 føles veldig velkjent, samtidig som det er fullt av mindre og større nyheter slik at det likevel kjennes ferskt. Og det gjelder like fullt kampsystemet.

Over til et problem som plaget både det første og det andre Halo-spillet. Repetitiv brettdesign. Vi sier det rett ut, dette er ikke noe å bekymre seg for i Halo 3. Vi kan nesten bare skryte uhemmet av hvor flotte spillets brett er. Det er langt mer fokus på store, åpne og vakre landskap, der vi får bryne oss i kjøretøy og delta i massive slag med langt mer taktisk tilnærming. Og selv innendørsområdene unngår repetisjon, og det er også duket for en rekke overraskelser når det gjelder hvordan brettene er lagt opp.

Bungie har virkelig satset stort på å imponere oss med spektakulære sekvenser. Enorme skip ruller over himmelen, gigantiske Scarabs marsjerer inn på kampsonen, svære eksplosjoner rister skjermen og høyttalerne. Variasjonen er hele tiden ivaretatt, dynamikken er glimrende og det er aldri et kjedelig øyeblikk her. Underholdningsverdien er skyhøy.

Ganske fort gjort

Dessverre er ikke Halo 3 verdens lengste spill. Vi spilte på normal vanskelighetsgrad, og klokket inn på åtte timer. Ikke dramatisk lite, men heller ikke imponerende langt. Det skal sies at gjenspillingsmulighetene er store, ikke bare i form av den legendarisk krevende, eh, Legendary-vanskelighetsgraden, men også den nevnte åpenheten i kampsystemet, som tillatter så mange angreps- og forsvarsmuligheter at vi faktisk gleder oss til å spille gjennom Halo 3 en gang til bare for å prøve andre typer tilnærminger.

Bakgrunnshistorien er naturligvis en viktig del av enkeltspillerdelen. Vi har dessverre ikke lov til å diskutere dette i detalj, men vi kan i det minste si at spillet definitivt gir svaret på det aller meste, og det er lite som åpner for enda en oppfølger. Halo 3 skal tross alt være slutten. Alle de velkjente ansiktene dukker opp igjen, inkludert Arbiter, som ikke er spillbar denne gangen. Og det er strengt tatt det eneste vi får lov å si. OK, et lite hint: Ikke hopp over rulletekstene på slutten!

Stort sett veldig pent

Det siste aspektet av Halo 3, som også har vekt mye debatt, er grafikken. Den mye omtalte betaen var tross alt pen, men ikke banebrytende. Og vi sier det rett ut: Halo 3 i ferdig versjon er heller ikke sjokkerende lekkert. Men la oss forklare. Sammenlignet direkte med de aller lekreste titlene på Xbox 360, nemlig Gears of War og Bioshock, mangler Halo 3 skarpheten og detaljnivået. Teksturene er mindre gjennomførte, og figurene beveger seg mindre elegant. Men – Halo 3 imponerer på andre områder. Spillet setter såpass mye fokus på enorme, åpne landskap, at det blir urettferdig å sette det opp mot de mer innestengte Gears og Bioshock. Hvis du trodde at Halo og Halo 2 hadde flotte utsikter å by på, bare vent til du ser Halo 3. Med full HDR-lyssetting og nydelige skyggeeffekter samt fabelaktig tegneavstand, minner Halo 3 ofte mer om et maleri enn et spill. Selv innendørsbrettene imponerer som regel med sitt design og størrelse. Så hvis du er ekstremt opptatt med å finstudere teksturdetalj og telle polygoner kan det hende at Halo 3 skuffer noe, men som en total visuell pakke synes vi spillet fint står på egne bein. Det er klart at Bungie fokuserer mer på opplevelse enn det rent tekniske.

Halo-serien har alltid vært kjent for sitt fabelaktige lydspor, og det siste spillet overgår alle forventninger. Dramatisk musikk akkompagnerer jevnlig alle større slag, og setter oss i stemning som få spill klarer. Komponinsten Marty O’Donnel har virkelig overgått seg selv her.

Suksessformel

Så hva skal man si om Halo 3? Hva du vil synes om spillet kommer som sagt mye an på innfallsvinkelen. For Halo-fansen er det uten tvil trilogiens beste spill. Mest omfattende, penere, mer strategisk, dramatisk og spennende enn noen av de tidligere titlene. Men samtidig er dette rimelig tradisjonelt. Nå som vi nettopp har kommet oss gjennom Bioshock, som virkelig forsøker å gjøre noe nytt med førstepersonssjangeren, virker Halo 3 litt tammere i forhold. Det er kanskje litt vanskelig å sette fingeren på det, fordi vi liker Halo 3 utrolig godt, men merker at dette er kjent territorium for det meste.

Så, solid og respektfullt terningkast fem til enkeltspillerdelen. Men det er langt mer å hente i Halo 3. Flerspillermodus, og ikke minst mye omtalte Forge som lar deg designe egne flerspilleropplevelser. Vi kommer tilbake til dette når vi har fått testet funksjonaliteten “i den virkelige verden”. Følg med.