Rombaserte actionspill var greia tidligere på nittitallet. Sjangeren er imidlertid blitt mer obskur i det siste, og denne generasjonen har definitivt manglet en tittel som redefinerer konseptet.
Den mangler det fortsatt.
360-eksklusive Project Sylpheed er visstnok basert på en eldre spillserie vi strengt tatt ikke har noe forhold til (noen tips, lesere?), men denne gangen er det mektige SquareEnix som står for utviklingen. Men dessverre, potensialet er bortkasta, fordi dette er rimelig ensformige og frustrerende greier.
Masete
Anime-estetikken gjennomsyrer hele spillet, noe vi er bare middels begeistret for, fordi de masete filmklippene mellom oppdragene virker til å kun handle om grinete tenåringer. Det blir rett og slett i overkant japansk noen ganger. Ikke nok med det, disse grinete tenåringene elsker å åpne kjeften mens vi er inne i oppdragene, noe som er grenseløst irriterende.
Annonse
Bakgrunnshistorien forteller, ikke overraskende, om konflikt mellom jordiske styrker, og kolonistene som har brutt ut fra felleskapet. Omtrent det samme som alle rombaserte spill har handlet om siden dag én altså. Men det skal sies, SquareEnix kan sine filmklipp, og mellomsekvensene er følgelig imponerende bra, teknisk sett.
Vi anbefaler på det sterkeste å gå gjennom treningsmodusen før man begynner med selve spillet, fordi kontrollsystemet er rimelig komplisert, og det er mye inntrykk å fordøye mens man spiller.
Kjip kontroll
Problemet med kontrollene er de merkelige løsningene som er implementert her, som noen ganger krever at du trykker på knapper flere ganger eller holder dem inne for å aktivere visse funksjoner. For all del, mestrer du kontrollene, kan du utføre imponerende stunts og suse langs mektige romskip mens du plukker ned motstanderne en etter en. Det er bare at det er såpass mye å ta inn over seg her, og det kan være så forvirrende.
Mens du er i kamp, er det også så lett å få en overdose av informasjon. Alle skip i synsvidde er merket med symboler og skrift, du må følge med på radar, diverse avstandsmålere, temperatur og masse mer. I tillegg skriker de teite tenåringene sine irriterende fraser hele tiden.
Det hele handler selvsagt om kamp, og joda, det er ofte fabelaktig intenst og herlig å delta i. Du har to våpen å forholde deg til, der et typisk oppsett er for eksempel maskingevær og raketter som kan låses inn på fiendene. Mellom brettene kan du både bytte ut og oppgradere våpen, så det er ganske mye moro å hente her, og potensiale for masse nydelige eksplosjoner og den slags. Men samtidig er det ikke så uvanlig at kampene reduseres til ganske ensfomige rutiner, der du rett og slett låser rakettene dine på flest mulig mål, og slipper dem løs.
For all del, elementer som et ordresystem og diverse spesialvåpen gjør sitt for å variere spillfølelsen, men det er ikke alltid nok.
Innstramninger
Oppdragene ødelegges for ofte av kunstige tidsbegresninger, der du må rekke å ta ut så og så mange mål innen fristen løper ut. Det er rett og slett ikke alltid lett å få det til, og fører til tvungne omstarter, mens vi egentlig kunne hatt det gøy med så skyte ned fiendene i fred og ro.
Det største problemet er imidlertid at det rett og slett er så lite å hente her. Kampanjen er rimelig kort, det er ingen flerspillermuligheter (og det hadde virkelig passet!), og vi ser ingen grunn til å komme tilbake til spillet. Underholdningsverdien er der, men kortvarig.
Det ser ganske pent ut, men samtidig er ikke det grafiske potensialet utnyttet. Vi får rett og slett ikke tid til å nyte utsiktene når spillet stresser oss med sine tidsbegrensninger. Men skipene er flotte, og alle de fargerike eksplosjonene og andre detaljer gjør spillet til et fyrverkeri av visuelle inntrykk.
Samtidig merker vi tydelige tendenser til hakking fra tid til annen, noe som ikke er spesielt positivt.
Project Sylpheed ender opp som en ganske kortvarig, ensformig og frustrerende opplevelse, selv om det glimter tidvis til med gode kamper, fin grafikk og kule våpen. Vi ønsker oss fremdeles et skikkelig romspill for 360/PS3-generasjonen, og i mellomtiden får vi i det minste glede oss til den litt mer jordnære Ace Combat 6.
Annonse
