Hopp til navigasjon Hopp til innhold
blue dragon2

SNIKTITT: Blue Dragon

Vi prøvekjører det lovende, nydelige rollespillet på Xbox 360.

Få spill har så respekterte navn bak seg som Blue Dragon. I alle fall få nye spill som ikke er en del av en større serie.

Det er nemlig de originale Final Fantasy-skaperne som står bak Blue Dragon. Hironobu Sagakuchi er mannen som skapte serien. Nobuo Uematsu har vært komponisten. Og til slutt Akira Toriyama, som står bak Dragon Quest-serien og spillet Chrono Trigger. Så forventningene er naturligvis høye.

Samtidig har vi hele tiden vært skeptiske til spillets generelle design. Den ekstremt japanske stilen og noe barnslige utseendet til Blue Dragon har fått oss til å tvile. Orker vi egentlig dette? Det er ikke vår type rollespill.

Men når preview-koden til spillet plutselig dukket opp i posten, ble vi likevel interessert. Blue Dragon ble en suksess i Japan, så det må da ha noe for seg. Det er verdt å gi det en sjanse.

Veldig japansk

Og det var verdt det. For dette er flotte saker. Riktignok ser vi ikke helt for oss at Blue Dragon nødvendigvis tiltaler så mange andre enn de mer hardbarka rollespillere, fordi dette er meget tradisjonelt og meget japansk. Du skal ha spilt din andel Final Fantasy og Dragon Quest for å sette pris på dette.

Men det ser så utrolig vakkert ut helt fra begynnelsen at det er vanskelig å ikke la seg sjarmere. Til tross for å være ekstremt simplistisk, med menneskelige figurer som ligner ganske mye på hverandre, klarer spillet likevel å blende oss med de flotte fargene og delikate spesialeffektene som forsterker inntrykkene uten å overdrive.

Vi liker hvordan den grafiske kraften i Xbox 360 brukes, det er helt klart at de visuelle musklene utnyttes, men uten at det blir for prangende. Blue Dragon er et spill som er mer opptatt av det kunstneriske fremfor rent polygonantall, men uansett hvordan du vender på det er det et nydelig spill å se på.

Spesielt designet på monsterne er fabelaktig. I løpet av de første timene møter vi på en hel rekke kreativt tegnede skapninger, som både skremmer og forhekser med sine vakre farger. Glimrende jobb, Toriyama-san.

Og ikke overraskende er musikken også nydelig. Stemningsfylt, forsiktig og vakker. Og hopper over til forferdelig, men samtidig litt artig puddelrock i bosskampene. Et stort minus for de plagsomme menylydene, imidlertid.

blue dragon4

Tradisjonen tro

Men spillbarheten, hvordan er den? Vel, i stor grad som forventet fra et japansk rollespill, uten at det på noen måte er negativt ment. Våre helter stammer fra en liten landsby, som i ti år har blitt plaget av en såkalt «land shark», som en gang i året har brakt ødeleggelse og død. De tre ungdommene vi begynner spillet med tar et tak mot den mystiske haien, og finner ut dens opprinnelse og hvem som styrer den. Og i løpet av den første timen havner vi både langt opp i skyene og dypt under jorda.

På begynnelsen av spillet får alle tre tilgang til magiske krefter. Disse manifesteres i form av skygger, som blir til massive, blå monstre når vi entrer kamp. Det er disse skyggene som i essensen er våre våpen, det er de som utfører fysiske angrep og maner frem magi.

Dermed er det også dem du må sørge for å oppgradere når tiden er inne. Det er skyggene du velger klasse for, og etter hvert som du blir kraftigere, får du tilgang til stadig flere klasser du kan bruke. Du kan i etterkant bytte mellom hvilken klasse skyggen din er, noe som selvsagt endrer dennes egenskaper.

Heltene våre går selvsagt opp i nivåer, og får flere helse- og magipoeng. I tillegg kan du utstyre dem med smykker som gir dem bedre beskyttelse og angrepskraft. Disse smykkene kan du både kjøpe og finne i kister som er spredd rundt omkring. I kistene ligger det også massevis av andre objekter, som diverse legemidler mot statusendringer, og andre artige ting og tang.

De fire-fem timene vi har tilbrakt med Blue Dragon tok oss gjennom både monsterbefengte, åpne områder, og rolige avbrekk der vi kan lagre, hvile for å regenerere helsen og snakke med landsbybeboerne. Til slutt endte vi opp i ruiner fulle av spøkelser, og noe særlig mer enn det får vi faktisk ikke lov til å skrive.

blue dragon

Enkel, og involverende kamp

Når du befinner deg i monsterområder, kan du se alle motstanderne bevege seg rundt omkring. Det er i utgangspunktet ingen tilfeldige kamper her, men monstre kan likevel uventet dukke opp rett bak deg. Ved å trykke inn høyre trigger får du opp en slags radar. Denne lar deg velge hvilke av monsterne inne i radarsirkelen du vil slåss mot, og det artige er at hvis du har grupper av monstre i sirkelen som ikke liker hverandre, kan de slåss mot hverande samtidig som du slåss mot dem, noe som innebærer mindre jobb for deg.

Selve kampene er fullstendig turbasert. Og menyene er som hentet fra gamle Final Fantasy-spill, bare med litt mer logiske valg. Alt er altså meget tradisjonelt og velkjent.

Ut fra det vi har spilt foreløpig holder designerne seg også unna komplekse oppfinnelser som materia-system, grid-tavler og den slags. Men vi har bare hatt tilgang til tidlige deler av spillet (én disk av de tre spillet faktisk består av), så det er ikke godt å si hvor komplisert det hele blir utover. Men foreløpig virker Blue Dragon som et spill det er lett å sette seg inn i.

Lovende

For å oppsummere. Vi liker Blue Dragon veldig godt. Det er fylt med sjarm, farger, et kampsystem som rett og slett funker, og en banal, men likevel interessant bakgrunnshistorie. Alle elementene er på plass til å gjøre dette til et vellykket rollespill. Men du må ikke forvente deg noe dramatisk nytt, og du må ha toleranse for erkejapanske rollespill som både ser og føles annerledes ut fra sine vestlige sjanger-venner.

Blue Dragon kommer 24. august, eksklusivt for Xbox 360. Sjekk for øvrig våre første inntrykk fra det andre Hironobu Sagakuchi-spillet, Lost Odyssey, som vi så på i Tokyo i fjor.

Stikkord: xbox