Av og til lurer vi på hva Nintendo tenker. Hvordan er det mulig å slippe et så ukomplisert spill som Metroid Prime Pinball nesten to år etter lanseringen i USA? Altså, det er ikke akkurat at det er så mye lokalisering som må gjøres, eller at flipperspill er en så obskur sport her borte at ingen er interessert.
Men uansett. Flipperspill på Nintendo DS, med Metroid-tematikk. Det høres jo ut som en vinner, gjør det ikke? Vel, spillet er på ingen måte dårlig, men likevel er det et eller annet som skurrer.
Ideen her at samtlige brett, grafikken og lydene er bygd rundt Metroid Prime-tematikken. Så i stedet for å rulle en vanlig flipperball, ruller vi faktisk Samus Aran i hennes ball-form (som alle vet, kan Samus rulle seg til en ball i de “ordentlige” Metroid-spillene). Selve flipperbordene er basert på faktiske brett fra spill, og omtrent alle elementer som er med på bordene er på en eller annen måte hentet fra GameCube-spillene.
Ikke spesielt innholdsrikt
De er tre spillvarianter med i Metroid Prime Pinball. En slags karrieremodus, der du i utgangspunktet velger mellom to bord, og kan låse opp fire til ved å finne frem til diverse artefakter, som på mange måter er spillets primære mål (i tillegg til å naturligvis samle inn flest mulig poeng). Den andre spillvarianten lar deg spille på enkeltbord, og du får tilgang til de bordene du har låst opp i mission-modusen. Til slutt også en meget begrenset flerspillervariant, der du og dine venner kan konkurrere om å score flest mulig poeng på ett bord, som kun er tilgjengelig i flerspiller. Heldigvis trengs det bare ett kopi av spillet, nødvendige data sendes over til dine venner i nærheten.
Annonse
Logisk nok bruker du de to skulderknappene som flipper-knapper, og det fungerer glimrende. Verre er det når du skal “tilte” bordet – da må du flytte fingeren inn på den trykksensitive skjermen og trykke på den, noe som avbryter konsentrasjonen, og er rett og slett upraktisk.
Minispill og bosser
Det er mer å hente her enn bare tradisjonell flipperspilling. Samus kan bruke diverse ekstraverktøy som å legge bomber eller skyte raketter, akkurat som i de ordentlige spillene. Dessuten dukker det stadig vekk opp diverse minispill, som at du må skyte på innkommende monstre eller sprette oppover en vegg for å samle inn ekstrapoeng.
Mer komplisert blir det også når det i flere av brettene dukker opp store bosser du skal bekjempe ved å slå eller skyte på dem. Også dette er en artig mulighet, men føles samtidig lite utnyttet.
Alle disse uvanlige flipper-utfordringene som minispill og bosskamper bidrar til å variere spillbarheten og øker Metroid-stemningen, men samtidig er for lite involverende til å øke levetiden betydelig.
Det er det som er det store problemet med Metroid Prime Pinball. Alt er liksom bra gjennomført, men vi mister rett og slett lysten til å spille etter et par timer. Det er for få bord, for få spillvarianter, for begrenset flerspiller. Levetiden er kort, med mindre du er eksepsjonelt opphengt i å få høyest mulig poengsum.
Om ikke annet ser det hele svært så pent ut, med detaljerte bord, masse farger og fine animasjoner. Ikke noe å klage på her.
Rister i vei
Metroid Prime Pinball følger for øvrig med en “rumble pak”, tilsvarende den vi fikk med vårt kopi av det flotte puzzlespillet Actionloop, som settes inn i porten til GBA-spill. Den innebærer at DSen rister, og er strengt tatt helt ubrukelig. Den lager faktisk mer lyd enn faktisk risting. Vi tok den ut ganske kjapt.
 |
Spillet er totalt sett vanskelig å bedømme. Kombinasjonen av Metroid Prime, som er et fabelaktig skytespill, og flipper, er i utgangspunktet så sært at vi ikke helt vet hva vi skal mene om det. Samtidig er spillbarheten for det meste god, men kortvarig, lite involverende. Vi velger å kalle Metroid Prime Pinball et godt sommerkjøp, et fint spill å ta med seg på flyet eller toget når du skal på ferie, men ikke noe for de som er ute etter noe dypt og engasjerende.
Annonse
