Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Forza 2

Dette er kanskje det beste bilspillet akkurat nå – selv om det aldri overrasker.

Det har vært mye snakk om Forza 2 i det siste, og med veldig god grunn. Spillet er tross alt svært etterlengtet, og har hatt en lovende utvikling. Og vi har en god stund visst at Forza 2 har mye å by på, vi har tross alt hatt flere muligheter til å forhåndsteste det, og sette oss ned og snakke med utviklerne og forstå deres visjon for det.

Men alle verdens sniktitter hjelper ikke, det er først når man setter seg ned i fred og ro med ferdig versjon, at man virkelig får smaken for det som gjør et spill unikt. Og vi har hatt god tid til det også, vi har hatt spillet i hende i mange uker, vi har prøvd, eksperimentert og generelt kost oss overraskende mye.

Det er fordi Forza 2 er et fabelaktig bilspill.

Noe for enhver

Utviklerne har klart kunststykket å balansere det hele på en glimrende måte. For Forza 2 er vanvittig dypt. Vanvittig omfattende. Likevel er det så lett å komme i gang med det, og så lett å ha det moro uten å en gang begynne å utforske mulighetene som ligger i dybden.

Og ja, vi kommer ikke unna sammenligninger med den store konkurrenten, Gran Turismo. Det er tross alt disse to spillene som er hverandre nærmest. Det er i det minste ingen tvil om at Forza 2 er et mye mer inkluderende spill, du kan nesten betrakte det som et arkadespill om du ønsker det, samtidig som du kan gå så mye i dybden som du bare vil.

Så hvor skal man begynne anmeldelsen av noe så omfattende? Kanskje med bilen.

For det er bilen som står i sentrum her. At det er over tre hundre modeller å velge mellom høres kanskje litt tørt ut, men hele poenget er det flotte spekteret av kjøretøyer. Fra småkjedelige Golfer og bobler, gradvis gjennom raskere, kraftigere maskiner, helt opp til ekstreme superbiler. Bilene er fordelt på opprinnelsesland, du kan lese kjapp historikk på hver av modellene, og det finnes alle mulige produsenter her, alle mulige variasjoner og utgaver. Asiatiske tunerbiler, europeiske sportsmaskiner, muskuløse, amerikanske monstre, og mye, mye mer. I motsetning til mange andre bilspill, som for eksempel PGR-serien, som bare fokuserer på de fete, dyre og raske kjøretøyene, har Forza 2 mye mer bredde.

Og naturligvis, det opprinnelige bilutvalget er bare begynnelsen. Fordi det er de svært omfattende justerings- og tilpasningsmulighetene som virkelig utgjør forskjellen.

For det første har vi alle tuning-mulighetene. Enhver bils utgangspunkt kan fikses på. Dekktrykk, støtdempere, og masse annet vi ikke en gang forstår hva er, kan vris på, endres, tilpasses. Sikkert fabelaktig for de som kan dette.

Oppgrader til du dør

Men så kan vi oppgradere enhver bil med massevis av nye deler. Nesten ethvert essensielt element kan byttes ut med «aftermarket»-deler. Du får et grafisk overblikk over hvilke endringer den aktuelle delen gjør med bilen din, og selv den enkleste bilmodellen kan over tid oppgraderes til en mektig fartsmaskin. Med litt kreativitet kan du slippe å kjøpe nye biler i det hele tatt, men bare fikse på de du allerede har. Det er dypt, og det er ekstremt gøy.

Så til slutt, de visuelle forandringene. Hundrevis av fargekombinasjoner kan lakkeres på, og du kan designe dine egne mønstre, basert på geometriske former, plassere dem hvor du vil, endre deres form og størrelse, og du kan legge hele 4.000 lag oppå hverandre for å skape noe helt unikt. De tålmodige og kreative får virkelig noe å kose seg med her, og de omfattende onlinemulighetene, som vi kommer tilbake til, gjør at du får mange muligheter til å vise skapningen din til andre.

Så ikke bare er bilutvalget i seg selv fantastisk, men også det du kan gjøre med bilene er imponerende.

Men OK, selve spillet da. Er det noe gøy?

Masse varianter

Hovedmenyen gir deg de ganske tradisjonelle valgene mellom arkademodus, karrieremodus og onlinemodus. Og de er ganske selvforklarende. Arkademodusen er for så vidt en ganske god introduksjon til spillets mekanikk. Du kan kjøre en rekke løp etter hverandre, og hver seier gir deg et par nye biler å leke med. Disse låses opp kun innenfor arkademodusen, og kan ikke brukes i karrieren (men de pyntede, oppgraderte bilene dine fra karrieren kan brukes i arkademodusen). Du kan også velge fritt mellom masse biler og baner, og kjøre alene, strengt tatt bare for å kose deg.

Men det er selvfølgelig den enorme karrieremodusen som er selve kjernen i spillet.

Det første du gjør er å velge ditt territorium (for eksempel Europa, Asia eller Amerika). Dette gir deg rimeligere biler som er produsert i dette området. Du kjøper deg din første bil, og kommer i gang. Naturligvis er bilen ganske kjip til å begynne med, men du klarer deg for så vidt. Men etter et par seiere begynner pengene å renne inn, og vi kan ta oss råd til de første oppgraderingene. Plutselig er vår tilsynelatende stusselige Golf en helt annen maskin, den føles annerledes, den lyder annerledes, og vi føler at her er det gjort noe riktig. Spillet har perfekt balanse, du belønnes rettferdig, og bruker belønningen din rettferdig.

Karrieremodusen består i hovedsak av en lang rekke «events», og hver av disse har forskjellig tematikk og stiller forskjellige krav. Du blir informert om hvilke av bilene i stallen din som tilfredsstiller disse kravene, så det lønner seg selvsagt å ha et bredt utvalg av modeller, helst fra så mange produsenter som mulig.

Hver gang du seirer, går du og bilen du bruker opp i nivåer. Ditt nivå som fører er nøkkelen til å låse opp flere og flere løp, som krever et visst nivå for å kunne delta. Når bilene dine går opp i nivåer, får du flere og flere tilbud fra utstyrsprodusenter om å kjøpe delene de produserer billigere.

Det kan ta virkelig mange timer å komme seg gjennom hele karrieremodusen. Det er virkelig mye å hente her, og hvis du driver og justerer på bilene dine underveis, eksperimenterer og leker deg med tuning, kan du raskt få flere titalls timer med spillbarhet her.

Føles godt

Det avgjørende for mange bilspillentusiaster er selvsagt kjørefølelsen. Det skal naturligvis godt gjøres å ha prøvd alle disse 300 bilene i det virkelige liv, men utviklerne lover i det minste realistisk følelse på hver eneste modell. Det vi kan si, er i alle fall at bilene føles ekstremt solide å kjøre, med nydelig rumble-følelse i kontrolleren – eller rattet. Fartsfølelsen er alltid tilstede, og bilene reagerer øyeblikkelig.

En ting vi virkelig liker med Forza 2 er hvordan vanskelighetsgraden kan skaleres og tilpasses ut fra dine preferanser og kjøreferdigheter. Før hvert løp kan du skru diverse assisterende verktøy av og på, velge nivået på motstanderne, aktivere hjelpelinjen og hvor mye skademodellen skal påvirke kjøringen. For å balansere det hele, jo lettere du gjør det for deg selv, desto mindre penger tjener du på å vinne. Og motsatt.

Hjelpelinjen returnerer fra det første Forza-spillet, og viser deg den optimale veien gjennom banen. Den mest effektive, i våre øyne, var å begrense hjelpelinjen til å kun vise den ideelle bremsingen, men du kan sette den til å hjelpe deg gjennom hele løpet, eller fjerne den helt.

Skademodellen er ikke bare visuelt tiltalende (deler av bilen detter av, og blir liggende permanent på banen, med egen fysikk). Den påvirker også hvordan bilen din oppfører seg, og nok krasj gjør kjøretøyet til totalvrak. Men du kan også fritt sette skademodellen til å bare være kosmetisk, og ikke påvirke kjøreopplevelsen.

Dermed er Forza 2 skreddersydd både for de som ønsker seg en skikkelig utfordring, og de som bare vil kose seg med alle de fete bilene.

For de mest nerdete går det til og med an å skru på informasjon underveis i løpet som viser deg absolutt alt du måtte ønske å vite om hva som skjer med bilen, dekkene og tilsvarende. For de mest late, imidlertid, går det an å leie en datastyrt fører som kan kjøre løpene for deg. De flinkeste tar alle pengene dine.

Mye på nett

Onlinedelen av Forza 2 er også massiv. Du kan selvsagt kjøre mot levende motstandere i alle mulige løpsvarianter, det er bare logisk. Mer interessant er auksjonshuset som lar deg selge dine fancy biler, eller by på biler andre legger ut. Du kan også se på en TV-kanal som viser løp mens de skjer, noe a la tilsvarende funksjon i PGR3. Til slutt kan du ta bilder av bilene dine, og enkelt laste dem opp til spillets nettside. Synd at vi ikke fikk testet alle disse mulighetene så inngående som vi hadde likt, i løpet av vår testperiode var det ikke spesielt mange spillere på nett.

Det er lite å utsette på selve spillbarheten, men noe av det tekniske kan vi klage på.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

For eksempel er ikke grafikken i spillet verdens beste. Det ser riktignok veldig skarpt ut, bilene er nøyaktig modellert, banene er detaljerte, det er liksom ikke noe galt noe sted, men spillet mangler det lille ekstra som blåser oss av stolen. Forza 2 er ikke noe langt steg fra aldrende PGR3, for eksempel, og den nylige GT HD-demoen på PS3 viser mer potensiale enn det Forza 2 klarer. Vi irriteres også av mangelen på skikkelig antialiasing. Bilene har tendes til å se ganske kantete ut.

I det minste er frameraten imponerende, med solide 60 bilder i sekundet hele veien gjennom.

Vi skulle veldig gjerne også sett et ordentlig dashbord-kameravinkel. Vi forstår at å modellere innsiden av 300 biler ville tatt mange måneder med ekstra utviklingstid, så vi er ikke spesielt misfornøyd, men det hadde bare vært litt kult.

Få baner

Banevariasjonen er også noe begrenset. Det er tolv baner med (de fleste basert på virkelige lokasjoner), og samtlige inneholder flere alternative ruter og oppsett. Det er liksom ikke så ille det heller, men det hadde ikke gjort noe med enda flere. I det minste får vi også her kjøre på den legendariske Nurburgringen.

Lydsiden er vi veldig imponert over. Spesielt krasjlydene er ubehagelig realistiske. Når vi bulker, høres knust glass i alle surroundkanalene. Ved et tilfelle veltet vi en liten stolpe, og hørte den rulle rundt bak oss lenge etter at den forsvant fra skjermen. Detaljnivået på lydsiden er rett og slett glimrende, selv om noen av motorlydene muligens høres litt like ut.

Når alt kommer til alt, har Forza 2 et fantastisk stykke arbeid. Men det skal også sies at spillet presenterer ikke noe revolusjonerende, det er bare fascinerende detaljert og omfattende. Det er mer en evolusjon av første Forza vi snakker om her, vi følte aldri at vi deltok i noe virkelig nyskapende, noe som helt klart hadde fortjent en sekser. Likevel, vi kan trygt si at dette er det beste bilspillet på markedet akkurat nå. Selv om andre titler dukker opp i disse dager (Colin McRae DiRT, for eksempel), er det ingen som klarer å presentere en slik totalpakke, med så mye dybde, så mange muligheter, så mye underholdning. Dette er et spill vi kommer til å kose oss med i lang tid fremover.

Og med dette er stafettpinnen overlatt til Gran Turismo 5, som vi vet ingenting om foreløpig. Det blir spennende å se hva Polyphony Digital klarer, men inntil videre er Forza 2 kongen av realistiske bilspill.

Stikkord: spilltester, testprodukt, xbox360_test