Annonse


SPILLTEST: Tomb Raider Anniversary

Ti år. Nei, elleve år siden. Så lang tid har det gått siden Lara Croft entret våre skjermer (på Sega Saturn, PlayStation og PC). Og for undertegnede var det originale Tomb Raider et av de første spillene som beviste hvor mye potensiale det var i spillbransjen. Et av de første spillene som klarte å forene en skikkelig atmosfære, personlighet, historiefortelling og utfordringer. I dag står det første Tomb Raider igjen som en ekte moderne klassiker.

Men vi vet jo alle at det har bare gått nedover for spillserien gjennom hele nittitallet. Kvaliteten på spillene ble dårligere og dårligere, mens Lara ble redusert fra å være intelligent spillikon til sikleobjekt for tenåringsgutter. Det så svakt ut, lenge, for så vidt helt frem til Tomb Raider Legend dukket opp i fjor vår. Endelig var Lara tilbake i toppform, takket være nytt utvikligsteam og nye ideer.

Så neste steg, i stedet for et ordentlig nytt eventyr, var å feire Laras tiårsjubileum. Riktignok har Anniversary blitt forsinket, slik at det nå er elleve år siden, men det gjør ingenting når spillet er såpass underholdende.

Gammelt på nytt

Så hva er greia med Anniversary? Spillet er en remake av originalen, men tar seg også friheter med brettdesignet, og introduserer mange moderne elementer som ikke var påtenkt på nittitallet. Og naturligvis er grafikken og alt det tekniske kraftig oppdatert.

Annonse


Og vi, Tomb Raider fans som vi er, får nesten gåsehud av menyskjermen. Det er nemlig den originale musikken fra første Tomb Raider som spilles, riktignok i en remixet og oppdatert utgave. Men melodien er der. Nydelig.

Så starter vi. Førsteinntrykk? Områdene utenfor, og rett innenfor tempelet i Peru minner oss veldig om originalen, bare penere, mer avanserte. Det er tydelig at utviklerne ønsker å begynne forsiktig. Men lenger og lenger ut i spillet blir forskjellene mer markante, mer synlige. Brettene er stort sett bygd etter samme mønster som i originalen, med de fleste lokasjonene intakt, men gåtene er ofte overhalt, og krever helt annerledes tankemåte. Det meste er større, mer spektakulært, rett og slett mer imponerende.

Hvis du har spilt Tomb Raider Legend, vil du også kjenne igjen flere av nyhetene Crystal Dynamics introduserte i det spillet. Laras bevegelser er stort sett hentet derfra, og kontrollsystemet er tilsvarende. Og de fysiske elementene fra Legend dukker også opp her, som for eksempel horisontale stenger du kan svinge fra, eller muligheten til å bruke utskytbart tau for å hoppe fra sted til sted. Og noen nye bevegelser dukker opp – for eksempel kan du hoppe på toppen av diverse strukturer og balansere på dem før du hopper videre.

Tenk før du hopper

Tomb Raider Anniversary fokuserer på gåter langt mer enn på kamp. Massive, krevende gåter. For selv om fjorårets Legend var et flott spill, handlet det fremdeles for mye om å skyte mennesker med svært begrenset kunstig intelligens, mens nå, akkurat som i originalspillet, er dine motstandere først og fremst blodtørstige villdyr.

I og med at historien i Anniversary er mer eller mindre identisk med originalen, er de eneste menneskene du møter på konkurrerende skattejegere, og du slipper å havne i direkte kamp med disse. Selv om et par boss-kamper er tøffe, er det i hovedsak ikke de levende motstanderne som utfordrer deg her. Det er miljøene, det er selve brettdesignet, det er gåtene som krever at du vrenger hjernen din fullstendig.

For Anniversary er alt annet enn enkelt. De ofte massive gåtene som spenner over hele brett krever sitt. Tålmodighet, kunsten av å tenke utenfor boksen, kreativitet. Som regel er hintene godt synlige bare du er observant nok, og selv de tilsynelatende mest merkelige gåtene har egentlig en logisk løsning. Og når du får det til, innser du at det hele tiden var din feil at du ikke løste gåten tidligere. Men fra tid til annet kan spillet være virkelig frustrerende. Noen hopp er skikkelig vanskelige å få til, noen tidsbegrensede sekvenser er meget tøffe, noen av bossene er ordentlig plagsomme. Heldigvis er i det minste lagringspunktene plassert veldig generøst, så det er aldri spesielt mye gjenspilling som må gjøres. Noen som husker de horrible lagrekrystallene i originale Tomb Raider? Det var vanskelig!

Omfattende

Men joda. Regn med litt frustrasjon. Den ene tingen Tomb Raider Anniversary krever av deg, er tid. Flere av brettene kan ta et par solide timer å komme seg gjennom. Klart at du kan runde det hele på 10 timer om du springer gjennom, men hva er moroa? Hemmelighetene er skjult overalt, og halve underholdningen er å finne dem. Dette er et spill som skal nytes i fred og ro. Av og til er det et helvete å være spilljournalist og måtte forholde seg til deadlines.


Se videoklipp fra Tomb Raider Anniversary

Det er noen flere uvelkomne elementer her. De såkalte QTE-sekvensene (God of War, Resident Evil 4, Spider Man 3), som krever at du trykker på bestemte knapper i bestemt rekkefølge, er unødvendige. De passer bare ikke inn. Kameraet har også noen ganger tendenser til å være kranglete. Men vi klarer å se forbi alt dette, fordi brettdesignet er så bra, gåtene så smarte, stemningen så upåklagelig.

Stemningen, ja, fordi Anniversary klarer så glimrende å fenge Laras ensomhet i de enorme, tomme ruinene, bebodd kun av dyr. Det er oss mot miljøet, helt alene, med minimalistisk, atmosfærisk musikk. Og de få andre menneskene vi treffer på er ikke akkurat vennligsinnet.

Og selv etter at du har rundet spillet, er det mye å ta tak i. Det er massevis av innhold å låse opp, også via såkalte “time trials”, og ved å spille gjennom Laras enorme hus, som er et separat, frivillig brett, som inneholder massevis av sine egne hemmeligheter. Det er rett og slett veldig mye å hente her.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Nydelig

Anniversary ser meget pent ut også. Det er litt artig at det er faktisk bare én konsollgenerasjon som skiller originalen og det nye spillet, selv om det er hele elleve år imellom. For det er enorm forskjell på gamle og nye Tomb Raider, spillet er så mye mer detaljert nå og så mye vakrere. Også i forhold til andre, moderne PS2-spill står Anniversary meget sterkt, og det er virkelig imponerende å skue utover de herlige omgivelsene eller krabbe rundt i de detaljerte ruinene. Selv om det er litt synd at vi ikke fikk noe 360/PS3-versjon i denne omgang.

For øvrig ser spillet visstnok enda skarpere ut på PC, noe vi selv ikke fikk mulighet til å teste, da vi bare fikk tilsendt PS2-versjonen.

Tomb Raider Anniversary er blitt et meget vellykket, om noe frustrerende spill. Crystal Dynamics har på en elegant måte klart å kombinere stemningen og innholdet fra originalspillet, modernisert det og gjort det relevant for en ny gerenasjon av spillere.

Det er klart at det hjelper å være Tomb Raider-entusiast for å få mest ut av Anniversary, men det er uansett et flott spill i seg selv, og vi anbefaler det til alle som er ute etter noe litt annerledes enn det meste på markedet i dag. Nå gleder vi oss bare til å få vite mer om Laras ordentlige nestegenerasjonsspill.

Annonse