Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Spider Man 3

Den tredje filmen skuffet litt. Spillet skuffer enda mer.

Vi skal faktisk forsøke å unngå det evige maset om hvordan spill basert på film aldri fungerer. Det stemmer tross alt ikke helt, vi kan komme på flere underholdende filmbaserte spill, selv om flertallet av slike skuffer. Selv Spider Man 2-spillet fra et par år tilbake var en underholdende opplevelse.

Spider Man 3 prøver i hovedsak å følge det samme prinsippet som forrige gang. Et GTA-inspirert frihetsprinsipp, der du får hele Manhattan til disposisjon, og kan følge hovedhistorien i ditt eget tempo, samtidig som du kan delta i litt mindre høytidelige aktiviteter og banke opp noen tilfeldige kriminelle.

Nyskapende?

Dette er første gangen et Spider Man-spill lanseres på de ferske nestegenerasjonskonsollene. Derfor blir naturligvis forventningene til grafikken og spillbarheten et par hakk høyere. Men allerede når vi startet spillet og kommer i gang med opplæringsdelen ser vi at dette ikke er spesielt imponerende. Vi starter i utrolig kjedelige kontoromgivelser, og vi slår ned en rekke identiske motstandere. Grafikken hadde mest sannsynlig sett lik ut på Xbox eller PS2. Kameraet er vanskelig å få kontroll over og slåssingen virker noe ensforming. Men dette er bare introduksjonen, det bør bli bedre, ikke sant?

Og det blir det faktisk, med en gang du kommer deg ut i New Yorks gater og begynner å svinge rundt. Som i det forrige spillet har du full frihet til å bevege deg rundt mellom skyskraperne og på bakken. Men Manhattan er nå langt mer detaljert, levende og interessant. Ved hjelp av korrekte knapper skyter du ut spindelvevet ditt og suser mellom bygningene, og du kan både hoppe og klatre langs fasadene. Det er ganske moro, utsikten fra toppene av bygningene er fabelaktig, med fine lyseffekter som øker stemningen. I det minste her ser vi litt grafiske muskler.

Men spillet klarer ikke å utnytte denne følelsen. For når vi entrer selve oppdragene, reduseres Spider Man 3 til småkjedelig og frustrerende knappetrykking.

Spredte oppdrag

Oppdragene er merket med ikoner som flyter i løse luften, og forteller sine separate historier. Noen følger altså selve filmen, med kamper mot Sandman, Venom og New Goblin, mens andre introduserer øvrige Spider Man-motstandere, som jevnlig dukker opp i tegneserier, men aldri er blitt vist på film. Til slutt har vi en del oppdrag som omhander diverse gjenger som truer byens trygghet.

Oppdragene har stygge tendenser til å jage oss inn innendørs, gjerne under jorda, der vi ender opp med å jakte på de slemme. Først må vi gjerne banke opp et hundretalls mindre farlige fiender, unngå noen feller her og der, og til slutt ta ut den endelige bossen. Kampsystemet er lagt opp til å være spektakulært, med vekt på kombinasjoner som sender motstandere i lufta eller rett i bakken, med muligheter for en «bullet time»-effekt som lar deg unngå deres angrep. Høres bra ut på papiret, men vi klarte sjelden å bli engasjert i slåssingen, som ender opp med frenetisk knappetrykking, litt uten mål og mening. Dessuten er vanskelighetsgraden merkelig varierende, tilsynelatende uten en logisk progresjon.

Så selv om nye oppdrag låses opp ofte, får vi hele tiden følelsen av manglende sammenheng. Spillet er liksom en samling av Spider Man-relevante slemminger, uten en bærende historie som setter ting i perspektiv.

Tenk fort

Spider Man 3 bruker den etter hvert ganske populære QTE-teknologien, der du skal trykke på diverse knapper til riktig tid, sist sett i titler som God of War og Resident Evil 4. For så vidt en helt grei funksjon å ha med, men også her er utføringen ujevn, med noen QTE-sekvenser som er i overkant lange eller frustrerende, og som ofte dukker opp på svært ubeleilige tidspunkter. Om ikke annet så er spillet generøst med lagringspunkter, så du trenger aldri å gå for langt tilbake om du ikke får det til.

For all del, mange av oppdragene er artige. Men like mange er direkte kjedelige, og ender opp i rotete, masete kampsekvenser.

Faktisk var våre morsomste øyeblikk i spillet ikke en gang relatert til hovedhistorien. Noen veldig frivillige oppdrag krever for eksempel at du tar bilder av diverse hendelser for Daily Bugle, og en av dem omhandler en motevisning som plutselig blir voldelig. Artig, og gøy.

Om du vil kan du også delta i tidsbegrensede løp mellom skyskraperne, der du prøver å imponere Mary Jane. Det er altså nok av uhøytidelig, frivillig innhold her, og du er ikke tvunget til å konsentrere deg om hovedoppdragene hele tiden. Og for all del, blir spillet for frustrerende, hjelper det også å rett og slett svinge litt rundt i solnedgangen, uten mål og mening.

I bunn og i gunn er spillbarheten i Spider Man 3 tradisjonell action, som ikke gjør noe nytt, og som etterlater oss med svært blandede følelser.

Men ujevn spillbarhet er en ting. Det tekniske er enda verre.

Fæl hakking

Vi nevnte allerede at grafikken ikke er all verden. Helt grei noen ganger, av og til helt horribel. Byen ser flott ut, Spider Man også (selv om han er merkelig underproposjonert i forhold til omgivelsene), men de aller fleste andre figurene er som hentet direkte fra et PS2-spill anno 2001.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Men på toppen av dette er faktisk frameraten helt tragisk. Vi kan ikke tenke oss at grafikken har skylda, så det er tydeligvis rett og slett dårlig optimalisering spillet sliter med. Det er mer: objekter faller stadig mellom veggene, eller blir sittende fast. Stemmene er gjerne for lave, overlapper hverandre, replikker blir uttalt midt i slåsskampene, det er rett og slett så utrolig mye her som føles forhastet, halvferdig og lite gjennomført. Selv kameraet blir hele tiden sittende fast i feil vinkel eller er umulig å plassere riktig. Nei og nei.

Selv om filmens ordentlige skuespillere bidrar med stemmer, er altså Spider Man 3 så langt unna cinematisk som det er mulig å komme.

Spider Man 3 er ikke et dårlig spill. Det er bare fryktelig uinspirert. Vi regner med at deadlinen satt av filmens premieredato tvang utviklerne til å forhaste seg, og vi får et tittel som føles uferdig. Innholdet er bare gjennomsnittlig, med helt grei action som aldri utmerker seg. Du skal være knallhard Spider Man-entusiast for å få ordentlig moro ut av dette, de fleste andre bør holde seg til Crackdown, som leverer en mye mer solid superheltopplevelse.

Stikkord: playstation, spilltester, testprodukt, xbox, xbox360_test