Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Def Jam Icon

Hardtslående og med genialt soundtrack. Dessverre er ikke spillet i seg selv så bra.

Def Jam Icon er et ganske artig spill. Mest fordi det minner oss så mye om så mange aspekter av vår hverdag. Vi kan ikke klage når vi i løpet av spillet kan kjøpe skomodeller og klær undertegnede faktisk har i eget klesskap. Når sangene som spilles i bakgrunnen er faktisk noen av undertegnedes favorittlåter, som jevnlig spilles på klubbene vi frekventerer. Og det er ikke så uvanlig at slag utveksles på dansegulvene på disse klubbene, selv om det sjelden er like spektakulært – og langvarig – som i spillet. Så Def Jam Icon varmer hjertet vårt på mange måter.

For de som har fulgt de tidligere Def Jam-spillene, er utgangspunktet allerede ganske klart. Icon benytter seg av ekte rapstjerner (ikke nødvendigvis Def Jam-signede), og gir deg muligheter til å sette disse opp mot hverandre, eller spille gjennom en kampanjemodus der du styrer en ganske så anonym gatesoldat på vei mot makten i rapverdenen.

These are more than words, this is more than rap

Utvalget av rappere er midt i blinken, i alle fall for oss. Jim Jones, Young Jeezy, T.I, Bun B og Paul Wall, for eksempel, er samtlige noe av det hotteste akkurat nå, og de mer erfarne Def Jam-artistene som Redman, Method Man og Ghostface dukker også opp. Det er klart at spillet handler mye mer om dagens rapstjerner enn veteranene, noe som sikkert ikke passer for alle.

Kampanjemodusen er ganske morsom, egentlig. Det handler om å bygge opp et plateselskap, og du spiller altså som en kar som kommer seg inn i bransjen takket være sin gatekredibilitet. Til å begynne med jobber du for en lokal produsent, men kommer raskt i kontakt med mektigere personligheter – og motstandere. Historien fortelles med en nokså ironisk, overdreven tone, spillet holder seg til hip hop-klisjeene, men har samtidig nok humor til å ikke ta dem alt for seriøst. Alle stereotypene fra hip hop-verdenen dukker opp underveis, og vi humrer gang på gang.

Selve slåssingen kommer vi snart tilbake til, men ved siden av å kjempe må du også sørge for å holde artistene dine fornøyd ved å bruke budsjettet riktig, og samtidig må du holde styr på alle damene som vil date deg. For å beholde kredibiliteten er det essensielt å jevnlig besøke klesbutikker (der du finner et flott utvalg med lisenserte klær og sko), tatoveringssjapper og gullsmeder.

What you know about that

Men når alt kommer til alt er det selvfølgelig jevnlige slåsskamper det handler om. I motsetning til tidligere Def Jam-spill, som bygde på wrestling, benytter Icon seg av et egenutviklet slåssesystem, delvis hentet fra Fight Night-serien (samme utvikler). Det betyr at du benytter venstrestikken til å navigere personen du styrer rundt på arenaen, mens både høyrestikken og knappene brukes til å utføre angrep. Grunnleggende slag og spark aktiveres med knapper, mens høyrestikken gir deg litt mer avanserte og kraftige angrepsvarianter. Men det ultimate våpenet er måten du bruker musikken og omgivelsene på. Ved å trykke inn venstre triggerknapp og bevege stikkene kan du utløse ekstraangrep som etterligner scratchebevegelser og gjør massiv skade på motstanderen. Det er egentlig litt vanskelig å forklare hvordan det fungerer, men ideen er morsom.

I tillegg er omgivelsene svært dynamiske, og både du og motstanderen kan skades av bremsende biler, fallende lyskastere eller sparkende strippere. Og alt vibrerer til basslydene, og gjerne eksploderer i rytme til lydsporet.
Men selv om kampsystemet høres ganske kult ut, føles det grunt og begrenset i praksis. Kampene ender opp med å være småkjedelige affærer det du trykker på de samme kombinasjonene gjentatte ganger, der figurene reagerer langsomt og beveger seg enda langsommere, der kameraet ofte plasserer seg slikt at det er vanskelig å se hva som skjer. Det er ingen ordentlig timing i slåssingen, lite dybde, og lite ekte engasjement. Det føles mekanisk og sterilt. Som et slåssespill havner Def Jam Icon langt bak andre.

Og det er naturligvis et problem, da Icon er et slåssespill, først og fremst. Uansett hvor dyktige utviklerne var til å ta pulsen på hip hop anno 2007, det hjelper ikke når vi blir lei av å slåss.

Play with them blocks, call it Tetris

Men faktisk reddes Icon av flerspillermulighetene. Nærmere bestemt lokal spilling. Icon er rett og slett et herlig vorspielspill, spiesiel med venner som setter pris på de samme rapperne og låtene som oss. Da bryr vi oss ikke om dybden i slåssesystemet, men prøver bare å få dengt hverandre mest mulig, mens vi spretter opp øl og girer oss til å stikke på Rå.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Det er også fint mulig å spille mot andre over Xbox Live, og sette opp kamper mot AI-kontrollerte motstandere.

Icon er passer også bra som et showoff-spill for enten 360 eller PS3, da grafikken definitivt er av høy kvalitet. Rapperne ligner virkelig på seg selv, og deres klær er meget detaljerte og bra animert. Selv om noen av animasjonene hakker litt til tider. I filmklippene mellom slagene kan manglende detaljer også legges merke til, men når du slåss ser det stort sett meget bra ut. Ikke minst bakgrunnene, med masse detalj og skiftende fargepalett (avhengig av lydsporet), imponerer også.

And I luv it

Og lyden selvsagt – musikken er, som vi sa tidligere, imponerende bra. Hvis du liker ignorant rap. Dette er ikke noe for backpackere. Rapperne selv bidrar med stemmer, noe som hever autentisiteten ytterligere.

Så vi har en «soft spot» for Def Jam Icon. Det er mye her vi liker, men det gjelder først og fremst rammene rundt spillet. Selve slåssingen er dessverre for tynn, for enkel og for ensforming. Så som et slåssespill holder det ikke. Konklusjonen blir altså at hvorvidt du liker Icon avhenger av ditt forhold til hip hop, ikke slåssespill. Slåssefanatikere bør holde seg til Virtua Fighter 5, men for Jeezy-fans er dette så bra det blir.

Stikkord: spilltester, testprodukt, xbox, xbox360_test