Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Virtua Fighter 5

Knallhardt og avansert. Noe for slåssesultne PS3-eiere?

Ingen konsoll-lansering uten et slåssespill. Vel, ikke helt riktig, men definitivt ingen ny PlayStation-konsoll uten et slåssespill. Men i denne omgang er det ikke et Tekken-spill som får sin debut sammen med PS3 (selv om Tekken: Dark Resurrection er nedlastbart fra PS Store), men et annet stort navn i fighting-kretser.

Virtua Fighter har lenge vært ganske så undervurdert, spesielt i Europa. Kanskje mye på grunn av seriens foretrukne kundegruppe, hardcorespillerne. Virtua Fighter har aldri vært nevneverdig nybegynnervennlig, mens spill som Tekken har alltid vært enkle å sette seg inn i, og gitt spektakulære resultater mye raskere.

Men likevel, Virtua Fighter 5 føles mye lettere å komme i gang med enn de tidligere titlene. Kanskje utviklerne ønsket bredere fokus på nykommerne, nettopp på grunn av oppmerksomheten spillet har fått i forbindelse med PS3-lanseringen. Vi hadde i alle fall ikke nevneverdig erfaring med VF fra før, men klarte likevel å ha det utrolig moro med det femte spillet i serien.

Tilsynelatende enkelt

Det skal sies at den grunnleggende kontrollen i Virtua Fighter ikke er direkte komplisert. Det legges vekt på tre knapper, der to kontrollerer slag og spark, og én brukes til å blokkere. Utgangspunktet er enkelt, men mulighetene er enorme. Disse tre knappene åpner for en verden av sofistikerte kombinasjoner, komplekse angreps- og forsvarsteknikker som tar uker, kanskje måneder å mestre. For å gjøre det litt enklere å dra frem mer imponerende angrep, har utviklerne lagt et par snarveier på skulderknappene, som gir deg raskere tilgang til spesialbevegelser. Én ting blir raskt klar: VF5 er definitivt ikke et spill der såkalt button mashing er en snarvei til seier. Her har til og med nykommerne alt å tjene på å i det minste prøve å sette seg inn i tankegangen bak kombinasjonene.

Heldigvis gjør dojo-modusen det enklere, da den gir deg opplæring i de forskjellige karakterene. Dessverre kunne opplæringen vært enda mer inngående, da VF5 er ekstremt avhengig ikke bare av hvilke knapper du trykker, men også når. Mer informasjon om timing hadde vært velkommen.

Nesten som i Japan

Mesteparten av vår tid tilbrakte vi i Quest-modusen. Denne har en glimrende premiss. Nei, det handler ikke om en cheesy historie, men om å etterligne en ekte arkadeopplevelse i din egen stue. Husk at spesielt i Japan er arkadespilling fremdeles stort, og VF5 er et spill som trives i slike miljøer. Så konseptet med Quest-modusen er at du velger en figur, og vandrer fra arkadehall til arkadehall der du møter utfordrere. Du spiller naturligvis kun mot datamaskinen, med ideen er at den skal emulere menneskelige motstandere du ville møtt på ekte arkadehaller, og de forskjellige hallene byr på spillere med forskjellig vanskelighetsnivå.

Er du dyktig, går du for det første opp i nivåer (først kyu, så dan), og tjener i tillegg penger. Pengene brukes på å personliggjøre figuren din med nye antrekk og andre dekorasjoner, og med jevne mellomrom deltar du også i turneringer som gir deg enda flere fordeler.

Det er, interessant nok, knapt noe historie å snakke om i VF5. I alle fall langt mindre enn i spill som Dead or Alive eller Soul Calibur. Nok et bevis på hvilke spillere VF5 foretrekker, spillet er ikke spesielt interessert i at du etablerer noe nevneverdig forhold til figurene i det, det viktigste er at karakterene er balanserte, varierte og interessante å slåss med. Det er for øvrig to nye personligheter i VF5, den mexicanske bryteren El Blaze, og Eileen som benytter seg av den såkalte kou-ken-teknikken. De eksisterende figurene har også noen nye bevegelser på lager, men uten noen dramatiske endringer for erfarne spillere. Din favoritt fra tidligere VF-spill vil mest sannsynlig forbli din favoritt i VF5 også.

Det finnes også en tradisjonell arcade-modus her (ikke Quest-modusen altså, som foregår i arkadehaller), der du slåss mot en rekke stadig vanskeligere motstandere frem til du møter den endelige bossen, Dural. Dette er denne type modus som har utgjort singleplayer-biten av slåssespill i årevis, men her, i alle fall for vår del, tar den andreplassen etter den artige Quest-varianten.


Se videoklipp fra Virtua Fighter 5

Ikke på nett

Men ved siden av arkade- og Quest-spillemodusene (og naturligvis tospiller-modusen), er det lite annet å finne på i VF5. Den mangelen som vil få flest til å heve på øyebrynene er fullstendig fravær av noe form for onlinestøtte. Saken er at Sega har gardert seg mot kritikken ved å si at potensiell lag og andre tilkoblingsproblemer vil ødelegge opplevelsen for de fleste spillerne, og for et så presist spill som VF5 vil eventuelle forsinkelser i reaksjonstid være katastrofale. Men greit at vi ikke kan slåss mot andre på nett, vi skulle likevel ønske at noen form for leaderboards eller mulighet til å vise frem dine opplåste kostymer og tilbehør, var tilgjengelig. Noe sjanse for at den kommende 360-versjonen får det?

Virtua Fighter 5 er ved siden av å være et flott slåssespill, også en glimrende showcase for PS3ens grafiske muligheter. Slåsskjempene er for det meste svært flotte, med herlige animasjoner og den mest realistiske svetten noensinne (OK da, Fight Night 3 har litt bedre svette). Det samme gjelder banene, hvor de fleste kampene foregår med spektakulære utsikter i bakgrunnen. Riktignok er noen av arenaene mer kjedelige enn andre, med totalt sett står ikke VF5 tilbake for fjorårets DOA4 på 360, og først og fremst, står ikke tilbake for arkadeutgaven av seg selv. Og frameraten er knallsolid hele veien gjennom – noe annet ville vært en tragedie i et slåssespill.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Noe for deg?

Virtua Fighter 5 klarer kunststykket å balansere mellom å fri til hardcorespillerne og tilfredsstille nykommerne som bare ønsker seg et stilig slåssespill til sin nye PS3. Tross alt er dette et lanseringsspill, og dermed er det stor sjanse for at mange kjøper det av ren nødvendighet, bare fordi de har gått lei av MotorStorm eller Resistance. Da er det positivt at spillet ikke skremmer vekk de uerfarne, men det er likevel klart at hovedmålgruppen er entusiastene, de som føler at Tekken er blitt for mykt og VF5 er det eneste som gir ordentlig utfordring.

Vi kan ikke annet enn å like VF5, vi føler at dette er et kvalitetsspill tvers gjennom, laget av mennesker med forkjærlighet for sjangeren. Men det er et spill som krever litt, og definitivt ikke passer for hvem som helst. Det er likevel verdt å gi det en sjanse selv om du ikke har erfaring med VF-serien, for her snakker vi virkelig dybde og mye underholdning.

PS: Virtua Fighter 2 loves til Virtual Console på Wii i nærmeste fremtid. VF5 kommer også til 360 senere i år.

Stikkord: playstation_test, spilltester, testprodukt