Ah, Grand Theft Auto. Spillserien alle sandkassetitler som involverer en åpen by, kjøretøy og våpen, må tåle å bli sammenlignet med til evig tid. Men vent, Crackdown er litt annerledes. Crackdown snur nemlig på formelen – hoveddesigneren David Jones var nemlig mannen som i sin tid (1997) skapte det første GTA-spillet på PC og PlayStation. Så på en måte er Crackdown inspirert av hans eget verk.
Men uansett. Crackdown bygger på GTA-konseptet, ja. En stor, åpen by. Kjøretøy som kan entres. Uskyldige forbipasserende, gjengmedlemmer og politi i hælene. Alle grunnelementene er med.
Men likevel er Crackdown et ganske så annerledes spill. Det bygger videre på noen av grunnpilarene til GTA-serien, men forkaster andre fullstendig.
Friere enn noensinne
Frihetskonseptet, for eksempel. GTA har alltid verdsatt sin frihet, der du kunne gjøre oppdrag i valgfri rekkefølge, og når som helst ta deg tid til å utforske byen. Crackdown tar det mye lenger, da det er absolutt ingen begrensinger her på hva du kan gjøre og når. Hele byen (Pacific City, som det heter) er åpen fra første øyeblikk. Spillet fjerner også den tradisjonelle oppdragsbaserte strukturen, og alt som heter en sammenhengende historie. Alt du trenger å vite er at de tre bydelene er under kontroll av hver sin gjeng, og for å utrydde dem må du drepe de separate bossene.
Annonse
Du kan også selv velge hvordan du går frem. De fleste av bossene gjemmer seg i beskyttede bygninger, men nesten hver gang finnes det muligheter til å snike seg inn bakveien og unngå den verste motstanden. Men for å utnytte snarveiene på best mulig måte, er det lurt å bygge opp din karakters styrke først.
Superkrefter for supersnut
Og det er her Crackdowns mest unike element kommer frem. Din karakter, en anonym, genetisk modifisert superpurk, har en rekke krefter som kan utvikles i løpet av spillet. Det mest spektakulære er muligheten til å hoppe til ekstreme høyder. Dessuten kan du bygge videre dine skyte-, slåsse-, kjøre- og bombeferdigheter. Det finnes forskjellige måter å utvikle dem på. For å betjene skytevåpen og granater bedre, samt øke din fysiske styrke, må du bruke litt tid på rett og slett drepe en masse gjengmedlemmer på forskjellige måter. Jo flere du skyter, desto stødigere blir du med pistolene, det er det prinsippet går ut på. For å videreutvikle dine hoppeevner, må du derimot bruke litt tid på å samle de hundrevis av grønne krystaller som ligger strødd utover byens tak og andre, vanskelig tilgjengelige steder. Du kan også delta i tidsbegrensede løp over hustakene for å samle inn ekstrapoeng.
For økt bilkontroll kan du også delta i diverse, stadig vanskeligere løp, men en effektiv måte å forbedre denne statistikken på er faktisk å brutalt kjøre over gjengmedlemmer.
Alt dette bidrar til at helten vår blir progressivt mektigere, og det på en måte som virkelig utgjør en forskjell. De nevnte hoppe-evnene, for eksempel, er virkelig fabelaktige. Hele byen er like kompleks vertikalt som horisontalt, det er enorme mengder bygninger og skyskrapere vi kan klatre på og hoppe fra. Og det blir aldri kjedelig.
Ikke minst betyr disse oppgraderingsmulighetene at vi virkelig blir fristet til å utforske hver minste krok av byen. Det blir faktisk verdt det, når vi vet at vi kan bli sterkere av å plukke opp en krystall til. Det er sånt vi ikke gadd å bruke spesielt mye tid på i tradisjonelle GTA-spill, men som vi nyter i Crackdown. Det er fort gjort å bare kaste bort noen timer på å hoppe rundt og finne hemmeligheter. Nydelig.
Gøyal bilkjøring
Ved siden av å hoppe kan du jo kjøre bil (selv om det ofte er raskere å komme seg fra sted til sted ved å løpe og hoppe!), og i beste GTA-stil kan du naturligvis ta kontroll over ethvert kjøretøy på gaten. Men det er noen biler som er reservert kun til deg, og disse hentes på ditt hovedkvarter, den enorme skyskraperen på en øy midt i byen (prøv å komme deg til toppen av denne, forresten). Det er tre typer kjøretøy du kan hente der, og de blir visuelt oppgradert når dine kjøreferdigheter økes, med en stilig effekt. Disse bilene blir essensielle i noen oppdrag, spesielt er den såkalte superbilen en nødvendighet hvis du ønsker å vinne noen av de senere løpene, som begynner å bli riktig så krevende.
Bitte litt mer klønete er det med skyteferdighetene. Mest på grunn av siktesystemet, som er mindre enn optimalt. Ikke bare liker spillet å låse siktet på for eksempel biler i stedet for mennesker, det er også vanskelig å bytte mellom målene. Og i de mest hektiske situasjoner er det greit å kunne fokusere på for eksempel den farligste motstanderen.
Våpen du plukker opp underveis kan lagres i en rekke punkter spredt rundt om i byen. Disse trygge sonene brukes som gjenopplevelsespunkter, hvis du er uheldig og blir drept, og du kan teleportere deg fra et punkt til et annet. Men det forutsetter at du erobrer dem først, da de alltid er i hendene på gjenmedlemmene.
Kooperer!
Det skal sies at Crackdown ikke er verdens mest innholdsrike spill. Med litt innsats kan du kvitte deg med samtlige gjenger på rundt 10 timer, og da er det liksom ikke så mye mer å hente. Untatt co-op-modusen da. Crackdown støtter nemlig “hopp inn” kooperativ spilling, liltt i samme bane som Gears of War gjorde. En kompis kan når som helst hoppe inn og hjelpe deg med å knuse gjengene, men co-op betyr ikke en gang at du behøver å kooperere noe særlig. Du og din venn kan rett og slett bare spille samme spill uavhengig av hverandre – eller kanskje bare gå til angrep på hverandre? Uansett, uendelig med moro.
Crackdown er et veldig interessant spill rent visuelt. Interessant nok er det det andre spillet på en uke som bruker cel-shading som sitt primære, visuelle uttrykk. Men i motsetning til kunstneriske Okami retter Crackdown seg mer mot tegneserieelskere. Ikke rart, hele spillet er jo konstruert rundt superhelt-tematikken, så det passer ypperlig at Crackdown ser ut som en grafisk novelle i bevegelse. Og det ser veldig bra ut. Ikke bare gjør de sterke fargene og rette linjene seg meget godt på en fin TV, spillet presterer også herlig tegneavstand uten antydning til hakking. OK, detaljnivået er kanskje ikke all verden, men cel-shadingen skjuler effektivt eventuelle manglende polygoner. Og bare prøv selv å klatre på toppen av en høy skyskraper, og se utover horisonten. Er ikke dette flott, så vet ikke vi.
 |
Hysj på deg, stemme
Musikkutvalget gjør oss også veldig fornøyd. Med en gang du setter deg inn i en bil, startes lydsporet, som består av hundrevis av midre kjente låter, med mye flott electronica og latinsk rap. Skru opp bassen og kos deg. Mindre kos er derimot denne plagsomme mannen (høres ut som Michael Ironside, stemmen til Sam Fisher, men det er ikke han) som stadig vekk skal gi oss tips om fremgangen. Greit nok på begynnelsen, men vi trenger da ikke forslag om hvordan vi skal forbedre våre ferdigheter, når vi er nesten ferdig med spillet og snart fullt utviklede superhelter!
Så noen minuspoeng har Crackdown. Men – for et underholdende spill. Det er faktisk lenge siden vi har sett et spill som setter underholdning så høyt. Upretensiøs, ren moro med store våpen og eksplosjoner. No bullshit. Bare gøy hele veien gjennom.
Glem at Halo 3-beta følger med, kjøp Crackdown og inviter en venn til co-op. Det blir nesten ikke bedre enn dette i disse dager.
Annonse
