Hopp til navigasjon Hopp til innhold

TEST: Battlestations: Midway

Ny vri på andre verdenskrig. Ikke helt vellykket, men underholdende.

Midt mellom alle førstepersons- og strategispillene basert på den siste store krigen, kommer det av og til forsøk på å utnytte tematikken på en litt annen måten. For vi begynner vel å bli litt lei av å klarte oppover kliffene i Normandie etter hvert?

Battlestations: Midway er et slikt hederlig forsøk. På mange måter et strategispill, ja, men med en interessant setting. Vi får kontroll over flere titalls mektige krigsskip, u-båter og fly, samtlige enkle å manøvrere og betjene, og får boltre oss over Stillehavet. Det er nemlig tidsperioden mellom Pearl Harbor-angrepet og Midway-oppgjøret spillet tar for seg, både i lufta og til sjøs.

Det aller første du bør gjøre før du begir deg uti konfliktens hete, er å faktisk gå grundig gjennom opplæringen. Selv om den er langtekkelig og delvis overføldig. Triksene opplæringsbrettene viser deg er nemlig ofte essensielle for å overleve, og det er ganske mye å holde styr på midt i de mest intense skuddvekslingene.

Omfattende

Battlestations: Midway er delt opp i hovedsaklig tre deler: En enkeltspillerkampanje, flerspillermodus og en rekke separate, utfordrende oppdrag. Etter hvert som du kjemper deg gjennom kampanjen, vil den ta i bruk alle de fabelaktige verktøyene spillet byr på, fra svære hangarskip til små, raske motorbåter, fra stillegående ubåter til tunge bombefly. Utvalget er fascinerende og historisk korrekt (spillet inneholder også et lite oppslagsverk med fakta om samtlige våpen som dukker opp i spillet).

Til tross for at spillet er først og fremst ment for strategientusiaster, er det nok av direkte action å sette tennene i. Det er først lenger ut i kampanjen at evnen til å kontrollere dine styrker via et oversiktskart blir essensiell. Til å begynne med er det deg mot hundrevis av raske, japanske fly. Vi starter nemlig som besetningen av en liten, men likevel godt væpnet, motorbåt, fanget midt i Pearl Harbor-infernoen. De tidligste oppdragene går ut på prøve å overleve fiendtlig ild, og komme seg unna. Men det tar ikke lang tid før vi plutselig havner i cockpiten til et fly, hvis oppgave er å hevne angrepet ved å skyte ned en rekke Zero-jagerfly.

Videre må vi transportere krigsskip gjennom en atoll, og neste oppdrag etter det igjen krever at vi sender bombere av gårde fra et hangarskip for å synke japanske båter. Spillet bytter perspektiv fra oppdrag til oppdrag altså, stort sett med eleganse, men ikke helt uten problemer.

Kontroll-rot

Det er tross alt ganske fundamentale forskjeller i styringen på et fly og en båt, for eksempel, og når utvalget av disse er såpass bredt, med forskjellige tyngder og varierende respons, er det lett å miste oversikten. I tillegg til selve styringen må vi også passe på at skadene repareres, og dette gjøres via en kjedelig og uinspirerende meny.

Et skip kontrolleres i hovedsak med den venstre analoge stikken, mens et trykk på venstre trigger bytter våpnene du bruker, stort sett artilleri, torpedoer eller antiluftvåpen. Noen skip er også utstyrt med dybdebomber som har potensiale til å sprenge u-båter.

Og så har vi u-båtene, som har fire dybdenivåer, hvor da kun det dypeste lar deg komme unna angrep fra overflaten, men gir deg begrenset levetid før skroget imploderer. Du må også holde styr på periskopet og torpedoene.


Se videoklipp fra Battlestations: Midway

Flyene er en annen historie, du får mulighet til hektiske luftkamper med tett maskingeværbruk, bomberaid med teppebomber eller brutale angrep mot tungt bevæpnede skip med torpedoer. Kanskje blant våre favoritter i spillet.

Strategisk

På toppen av alt dette har du det allerede nevnte oversiktskartet, som er en viktig del av spillets forløp. Derfra kan du sette sammen skip i formasjoner, bestemme angrepsruter og styre andre detaljer. I mange av oppdragene vil du tilbringe all din tid på dette kartet, faktisk er det nesten fint mulig å klare seg gjennom hele spillet (på lettest vanskelighetsnivå i hvert fall) kun ved å leke strateg og knapt ta direkte kontroll over enhetene. For så vidt en interessant innfallsvinkel, som åpner for både strategiske beslutninger og god, gammeldags action.

Men på den andre siden, som så ofte i slike tilfeller, er ingen av elementene eksepsjonelt gode. Battlestations: Midway er liksom et kompetent strategispill og et kompetent actionspill, men er ikke grensesprengende noen steder. Gøy, men ikke akkurat en klassiker, for å si det enkelt.

Det hjelper heller ikke at lengden er nokså laber. Hovedkampanjen er over på få timer. De separate utfordringene er tøffe, men varer heller ikke evig. En solid flerspillermodus hjelper, men introduserer ikke nevneverdige nyheter til spillets opprinnelige rammeverk.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Gammel teknologi

Når det gjelder det grafiske, synes det også at spillet startet sitt liv som en tittel til den gamle Xboxen. Detaljnivået er ikke akkurat overveldende. OK, spillet er pent, skipene er flott modellert, flyene også, og utsikten over stillehavsøyer er ofte fabelaktig. Men små feil her og der og lavoppløselige teksturer gjør at inntrykket faller litt fra hverandre. Vi opplevde også noe hakking til tider, aldri et godt tegn.

For å oppsummere, det er en hel del moro å hente her. Mye fordi det ikke finnes et tilsvarende spill på Xbox 360, og det synes at spillet er et ambisiøst verk laget med mye kjærlighet. Vi ble flere ganger oppslukt i de intense kampene og fascinert av følelsen av å styre mektige flåter. Men samtidig er opplevelsen ujevn, verken strategi- eller actiondelen utmerker seg nevneverdig, og det hele er en kortvarig opplevelse. Vårt beste forslag er egentlig at du prøver demoen som ligger på Marketplace, og sjekker med egne øyne om dette er noe for deg.

Stikkord: pc_test, spilltester, testprodukt