Det er en tung jobb, men noen må gjøre den. Og vi skal innrømme at Dead or Alive: Xtreme Beach Volleyball, som kom i 2003, hadde sin andel av sjarm. Det var litt ukomfortabelt å spille, men samtidig føltes det som noe nytt og morsomt.
Oppfølgeren er ingen av delene.
DOAX2, som spillet kalles, er essensielt det samme spillet som forrige gang, bare med flere minispill og andre justeringer av spillbarheten. Volleyball-delen er tonet ned (og dårligere), og er nå bare et av flere småspill du kan leke med.
Nok en gang er de brystfagre Dead or Alive-jentene invitert til Zack-øya, og nok en gang blir du presentert med en identisk meny som lar deg velge minispillene og butikkene du kan besøke. Det er ikke spesielt mange lokasjoner å velge mellom, og i disse GTA-tider føles det utrolig hemmende at interaktiviteten med omverdenen begrenser seg til noen få menyvalg. Vi får ikke noe nevneverdig nestegenerasjonsfølelse av dette.
Annonse
Prinsippet er at hver jente er på ferie på øya i 14 dager, og i løpet av disse skal du tjene penger ved hjelp av minispillene, bruke pengene på å kjøpe bikinier og tilbehør, og pleie vennskapet med de andre jentene. Alt til toner av lystig sommermusikk. Stort sett resirkulert fra det forrige spillet.
Nå med mer vann
Men la oss se på hva som faktisk er nytt. Vannscooter-løp er kanskje den viktigste ene nyheten, og er tilgjengelig fra begynnelsen av ferien din. Det er klart at denne delen av spillet ble det jobbet mest med, og du får tilgang til et par ganske krevende løp og relativt imponerende vannfysikk. Det blir aldri direkte vanskelig, men kan være smått frustrerende å bli veltet av bølger rett før du når målet, eller treffe steinveggen på grunn av tvilsom håndtering av vannscooterne. Om ikke annet er vanneffektene flotte.
Formålet er enkelt, å tjene penger. Det tar ikke lang tid før du kan kle opp jentene i fantasifulle badedrakter, gi dem tilbehør og videre ta bilder av dem i utfordrende positurer, mens de ruller rundt i sanden eller svømmer i havet.
Rompekamp
Ytterligere minispill er altså nødvendige å betale penger for. Vi kan nå kjøpe oss tilgang til fantastiske perler som “butt battle”. Det handler om at to av jentene skal forsøke å dytte hverandre ut i vannet ved å dytte med bakdelene. Du kan også spille tautrekning, vannskli og løpe om kapp. Samtlige av disse er ekstremt enkle, og krever aldri mer enn kontroll på noen få knapper eller én analog stikke. Men det største problemet er at de føles komplett meningsløse. Når du har prøvd minispillene et par ganger, har du også utnyttet deres fulle potensiale.
Det er egentlig kun vannscooterracingen som gir oss noe som helst tilfredsstillelse av å vinne, og som føles mer enn bare halvhjertet. Resten er middelmådig fyllemateriale som lar deg vinne noen ekstra slanter.
Forholdet jentene i mellom er essensielt. Ved å sende gaver til de andre jentene på øya kan du friste dem til å bli venner med deg, noe som gir deg for det første en volleyballpartner, og for det andre muligheten til å motta gaver fra dem. Og disse gavene kan gjerne være unike badedrakter som du ellers ikke får kjøpt. Men noe særlig mer interaksjon enn å pakke inn og sende disse gavene er ikke mulig. Nok et aspekt Team Ninja kunne ha bygd videre på.
Så det vi ender opp med er mer eller mindre en remake av originale Dead or Alive Xtreme Beach Volleyball. Bare litt mer frustrerende på den ene siden, og litt mer innholdsrik på den andre. Men spillet forblir kun en småpervers bikinisamlespill for umodne gutter.
Fulle former
Og eventuelt en teknologidemo, for DOAX2 ser defintivt flott ut mesteparten av tiden. Jentene beholder riktignok dukkepreget, med rimelig plastikkaktige hudteksturer, men de er da flott animert. OK, brystene deres oppfører seg som om gravitasjonskraften var et fremmed konsept, men ellers er de en mektig fremvisning av kraften i 360. Omgivelsene rundt er like detaljerte, like flott fargelagt og like idylliske. Pent, men fryktelig urealistisk. Og er det verdt å betale hundrevis av kroner for teknologidemo?
 |
Og som nevnt er mange av de sommerlige sangene på lydsporet hentet rett fra det forrige spillet. Ærlig talt, maken til latskap.
Det som var spesielt med det første spillet var nettopp følelsen av idyll det klarte å frembringe. Småspillene frustrerte aldri, det var bare tropisk kos hele veien gjennom. DOAX2 bommer, da frustrasjonsnivået er langt høyere, mens innholdsmessig er det for lite nytt av verdi. Selv flerspillermodusen er ubrukelig. Det vi får er en halvhjertet resirkulering av ideer, som er både vanskeligere enn forrige gang og mindre sjarmerende.
Hadde det i det minste vært noen lettjente achievements å hente her, men neida. Du får strengt tatt bare poeng for å samle inn samtlige badedrakter til jentene, og det gidder vi bare ikke.
Nei, Team Ninja, sett i gang og jobb med Dead or Alive 5 eller Ninja Gaiden 2, eller hva enn denne lærkledde sjefen deres har i tankene. Skal det bli noe mer DOAX, vil vi se litt skikkelig substans. Eller mer pupp, alt ettersom.
Annonse
