Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: PES 6

Pro Evolution Soccer 6 for Xbox 360 er ikke mirakelet mange hadde håpet på.

Hva er det første du gjør når du kommer hjem fra skolen eller jobb? Hvis du tilhører den norske gjennomsnittsbefolkningen er sjansen stor for at du tar en pust i bakken, en pause som fort varer resten av dagen og kvelden. Det har du gjort deg fortjent til, men det er ikke sikkert pausen tilfører resten av verden så mye nytt.

Det er omtrent slik det er fristende å tenke på Konami, produsenten av Pro Evolution Soccer, fotballspill-serien som i sin tid revolusjonerte, eller i det minst evolusjonerte, sjangeren. Etter mange års hardt arbeid var det kanskje på tide å sette seg i sofaen et øyeblikk?

Men var det virkelig så smart å hvile på laurbærene i forbindelse med debuten på Microsofts neste-generasjons konsoll?

Nei, ikke egentlig.

Forandringer

Det er likevel ikke helt bekmørkt for Xbox 360-utgaven av Pro Evolution Soccer 6. Spillet tilbyr fortsatt en tidvis svært utfordrende spillopplevelse, og der FIFA-serien med FIFA 07 i spissen, representerer mer umiddelbar moro og en mer direkte form for fotball, fortsetter PES 6 den hevdvunne tradisjonen med møysommelig oppbygging av spillet der det egentlig ikke finnes noen enkel vei mot mål.

Gjennombruddspasningen, som ikke var noen søndagstur i parken fra før, er strammet enda mer opp, og timingen på ballen som skal splitte hele forsvaret har blitt enda mer kritisk. I de aller fleste tilfellene vil den fanges opp av en forsvarer, noe som naturligvis gjør øyeblikket hvor du lykkes desto mer intenst. Helt til du skyter på mål og ballen fyker himmelhøyt over, en ikke helt ukjent opplevelse når du først begynner å spille PES.

En skulle kanskje tro at Konami også ville benyttet anledningen til å stramme opp selve presentasjonen og, ikke minst, grafikken og spilleranimasjonene, men her er det fortsatt mye som mangler.

Det finnes for eksempel én sang som gjennomsyrer mer eller mindre hele spillet, menyene er fortsatt så arkaiske som vi har blitt vant med fra tidligere bidrag til serien, kommentatorstemmen er en liten katastrofe («The teams have change sides for the second half» – virkelig?!), og hele estetikken er gjennomsyret av noe en kunne forvente å finne på en konsoll fra 2002 – og ikke på det som skal være en av de neste fem års hovedplattformer.

Lisensproblematikken gjør at PES 6 heller ikke denne gang er spesielt velutstyrt med kjente lag, og selv om spillerne i hovedsak bærer etternavnet sitt med alle bokstavene intakt, kan noen oppleve det som litt stusselig å spille som for eksempel East Lancastershire.

Det hele topper seg med spilleranimasjonene, som på langt nær er direkte dårlig, men som rødmer forsiktig i møtet med FIFA 07s lekre og overbevisende bevegelser. Du vil også kunne se hvordan spillerne til stadighet ser ut som de spinner og glir som om de var på vinter-isen i hovedstaden når de akselererer eller skifter retning på løpene sine.

Lag og taktikk

På ett område vil likevel PES 6 innta seierspallen. Følelsen av å spille på og med et lag er simpelthen mer overbevisende her enn hos FIFA 07, selv om sistnevnte sannsynligvis ikke har så veldig mye igjen før forskjellen mellom de to erkerivalene er mikroskopisk.

I det sjette PES-spillet må du virkelig jobbe for å avansere, ikke minst på de høyere vanskelighetsnivåene og online, noe som både er spillets styrke og dets svakhet. Hvis du ikke har tålmodighet til å nedlegge utrolige mange timer sammen med PES 6, kan det godt være du går lei. Du er nemlig nødt til å gå gjennom noen timers intensiv hardtrening for å komme over den kneika som heter «midtbanefotball».

Nettopp fordi Pro Evolution er strammet enda mer opp, står kampene i fare for å bli strategisk midtbanesjakk, der pasningene går bakover og på tvers i en liten evighet før det skjer bevegelser framover som er av betydning. Selv da står du i fare for å måtte bygge opp alt på ny, fordi pasningen som skulle rive opp forsvaret altså blir snappet opp av en litt for årvåken Rio Ferdinand eller John Terry.

Realistisk er ikke alltid realistisk

Til tross for den i hovedsak fine dynamikken, kan Konamis tilfeldighetsalgoritmer av og til oppleves som irriterende. Enkle pasninger langs bakken vil fra tid til annen ikke nå fram til mottakeren med god margin, til tross for at du gjorde nøyaktig det samme som forrige gang pasningen faktisk kom fram.

Sagt på en annen måte: Dette er problemet med å diskutere fotballspill i forhold til «realistisk» og «ikke-realistisk». For selv om det muligens er realistisk at en spiller ikke klarer treffe ballen skikkelig idet han skal sende den videre – det skjer jo stadig vekk i virkeligheten – så er og blir dette et spill. Ville du akseptert at fienden, helt tilfeldig, ikke ble truffet i et krigsspill selv om sniper-rifla di hadde rammet inn hodet på vedkommende som om det var elghode på veggen idet skuddet gikk?

Naturligvis ikke.

Dette er et spill. Det utelukker ikke at det kan skje vilkårlige ting, men spillgleden står raskt i fare for å bli noe annet hvis ikke det finnes en viss grad av forutsigbarhet for kontrollene.

Et annet område hvor PES 6 fortsatt ligger i forkant er justeringsmulighetene. Du kan stort sett sette opp kontrolleren din akkurat som du vil, det finnes en utrolig mengde med taktiske justeringsmuligheter (som til og med har innflytelse på spillet og ikke bare eksisterer for syns skyld), og antall finter og ferdighetstrekk vil holde deg opptatt i måneder framover – eller eventuelt sende deg til psykolog fordi mulighetene simpelthen blir for mange.

Live-problemer

Xbox Live hadde vi egentlig tenkt å si helt greie ting om. Det fungerte fint i dagene før og rundt utgivelsesdagen forrige uke, og selv om noen vil sørge noen dager over at det ikke finnes noen måte å spille to ganger to spillere i samarbeidsmodus, var det en helt kurant opplevelse.

Like etter brøt derimot både serverne sammen og helvete løs, og siden har det vært svært sporadisk med online-moro. Kvelden før denne anmeldelsen ble publisert var det symptomatisk nok umulig å få gjort noe som helst via Konamis servere – annet enn å vente.

Enn så lenge står derfor PES 6 sin online-del til stryk.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

PES 6 mot FIFA 07

Det er vanskelig å komme unna en sammenlikning mellom EA Sports og Konamis fotballserier. Den enkleste konklusjonen, og den også vi heller mot, er at de to spillene tilfredsstiller to forskjellige måter å spille må.

FIFA 07 er fortsatt det mest umiddelbare spillet, det du kan plukke opp og spille uten å ha trent i uker og måneder i forkant. Dette er spillet som ikke legger skjul på at det er et spill, men som en del vil finne irriterende fordi det i for stor grad vektlegger de ekstreme egenskapene til enkeltspillere framfor å tenke fotball som et lagspill. Årets FIFA-utgave er likevel langt strammere og bedre enn de foregående VM-spillene til samme plattform, og den nye ballfysikken har flyttet FIFA 07 enda noen hakk nærmere PES-serien.

Pro Evolution Soccer 6 forblir derimot først og fremst et spill for feinschmeckerne, for de som ikke har noe imot å bruke tid – ganske mye tid – på å lære seg detaljene. Det er først da PES blir virkelig givende.

Enkelte vil kanskje reagere på at 360-versjonen av PES 6 er vingeklippet på noen områder i forhold til PS2-utgaven, og du må, paradoksalt nok, blant annet ta til takke med færre stadioner hvis du velger det som skulle være et neste-generasjons-spill. Slik skal det ikke være, men på FIFA 07 presterte de å kutte ut de fleste fintene – og det var heller ikke noe sjakktrekk for levetiden til spillet.

En god del rart på begge sider av gjerdet, med andre ord, men vi vil likevel ikke fraråde noen å kjøpe noen av spillene. Fotball online er fortsatt en fest, men Konami bør ordne opp i Live-rotet sitt fortere enn svint – eller så ryker enda en prikk fra terningen.

Stikkord: spilltester, testprodukt, xbox360_test