Annonse


SPILLTEST: Reservoir Dogs

Ny trend i spillbransjen: Det holder ikke lenger å lage middelmådige spillmateriseringer av den blockbusteren som måtte gå på kino for tiden. Nå skal man begynne å grave i fortiden. Actionklassikere fra gamle dager skal gjøres om til digital underholdning. Gudfaren, Taxi Driver, Scarface har alle blitt til spill, skal bli til spill eller holdt på å bli til spill (Taxi Driver ble heldigvis kansellert, Gudfaren var underholdende, men langt fra feilfri, Scarface kommer i oktober).

Reservoir Dogs er en annen klassiker som nå har fått sin spillversjon, mer eller mindre i det stille. Og det er ikke så veldig bra.

Problemet oppstår når man skal ta banebrytende filmatisk materiale og presse den inn i eksisterende spillrammer. Gudfaren og Scarface blir til GTA-kloner. Reservoir Dogs henter sin inspirasjon hos Max Payne, med noe bilkjøring på toppen av det hele. Dermed blir en film som i hovedsak handler om å skape spenning karakterene i mellom ved hjelp av dialog, til et tradisjonelt og lite interessant skytespill.

Spillet gjør i og for seg en del riktig. Stemningen, med korrekt musikk og fargevalg, er ivaretatt. Det føles bra. Men vi merker rimelig raskt, allerede når vi ser introfilmen, med svakt animerte figurer som ikke en gang ligner på de originale karakterene fra filmen, at dette er et middelmådig stykke arbeid.

Annonse


Tilsynelatende åpent

Reservoir Dogs kaster oss ut i et tredjepersonsverden vi har sett mange ganger før. Riktignok introduserer spillet en rekke elementer som skal skille det fra andre titler. For eksempel muligheten til å ta gisler, som kan brukes som tvangsmiddel til å få politiet til å legge ned våpnene. Du kan til og med tvinge lovens håndhevere til å flytte seg mot veggen, og true dem til samarbeid. Det hevdes fra utviklernes side at det er mulig å spille gjennom hele spillet uten å fyre av våpenet ditt.

Men hvem gidder det? Hele gisselsystemet er rimelig klønete, med unøyaktig kontroll og kunstig intelligens som ikke imponerer nevneverdig. Resultatet blir at selv om vi kan ta gisler, ender vi alltid opp med å skyte rundt oss på vanlig måte. Dermed blir spillet bare en helt ordinær opplevelse.

Som seg hør og bør har Reservoir Dogs også sin variant av bullet time, som fylles opp ved å skyte ned motstandere eller ta gisler. Så når meteren er full, trykker vi på en knapp og kan skyte i sakte film. Vi har sett det før.

Motstanderne, som består av diverse varianter av politifolk, har heller ikke spesielt mye å by på intelligensmessig. De er riktignok rimelig treffsikre, og kan gjøre stor skade hvis du ikke gjemmer deg tidsnok. Men smarte er de ikke.

Repetitiv kjøring

Spillet består av en rekke av disse tredjepersonsbrettene, men en gang i blant får du også kjøre bil. Disse brettene er i alle fall ensformige, uinspirerte og kjedelige. Det gjelder stort sett å komme seg fra A til B, og kanskje skyte på politibiler eller holde en viss fart. Det hele er altså ikke direkte ille, men bringer absolutt ingenting nytt til spillverden, det å spille disse brettene blir bare mekanisk, vi gjør det fordi vi må anmelde spillet, ikke fordi vi drives av spillets historie.

Men når det gjelder historie ? hva handler egentlig spillet om? Tøffe menn i dress som banner mye, på innsiden av et varehus?

Reservoir Dogs forsøker altså å fortelle bakgrunnshistorien til det berømte juvelranet i filmen. Vi blir, ved å spille, fortalt hvordan enkeltmedlemmene av ranergruppen kom seg unna politiet og til varehuset. Følgelig spiller vi altså som de fleste karakterene og får oppleve deres sider av historien. Et interessant konsept, altså, men hindret av en spillbarhet som sliter med å fenge interessen vår.

Hakkemaskin

Teknisk sett har heller ikke spillet så mye å skryte av. Grafikken er rimelig grov, til tross for at omgivelsene ofte er pene rent estetisk. Det brukes noen interessante lyseffekter her og der, men hva hjelper det når selve personene beveger seg som trestokker. Verre blir det når en eller annen form for minnelekkasje forandrer hele spillet til sirup etter noen timers spilling – og det har nok ikke noe med selve maskinvaren å gjøre. Det eneste som hjelper er restart av datamaskinen.

Reservoir Dogs går raskt i glemmeboken. Utviklerne hadde mulighet til å skape noe unikt, men neida, det ble med et A4-spill som mest sannsynlig bare kommer til å irritere fansen av filmen. Spar pengene til noe bedre.

Annonse