Det var enklere før. Først kom sommeren, så kom VM eller EM annethvert år, så var det bånn gass i fire uker, før en mer (Brasil) eller mindre (Hellas) populær vinner ble kåret en gang i juli. I dag slipper du ikke unna den lange oppkjøringsperioden, der EA Sports’ FIFA-serie frister med timer foran TVen sammen med verdens absolutt største fotballstjerne.
Det betyr hardtrening, tommelverk og generell eufori, før Brasil stikker av med troféet i finalen.
Det vil si, slik er det ikke helt. ”FIFA World Cup” (FWC) følger opp den ganske mislykka og ganske utskjelte ”FIFA Road To World Cup” (hvor mange kommer til å kjøpe feil når de står foran spillhyllene til Elkjøp eller Siba?), men heldigvis er ikke EA så stolte at ikke de hører på kritikerne. Flere av de verste glippene er rettet opp, og selv gameplayen fra fjorårets ”FIFA 2006” blir forbedret, eller i det minste forandret, på noen områder.
Vi har testet Xbox 360-versjonen, og satt som en blendet sju-åring med sukkersjokk på kino da de første bildene rullet over en 40-tommers HD-skjerm. Selve presentasjonen er noe av det lekreste vi har sett så langt på Microsofts nestegenerasjonskonsoll, og alt fra den store jordkloden som roterer og lokaliserer når du velger tilhørighet, til presentasjonen av lagoppstillingen er like pent som det er enkelt. Og da har vi ikke en gang nevnt de første bildene som møter deg idet lagene og spillerne står klar til å mumle første vers av sine respektive nasjonalsanger.
Det er nemlig på det punktet at den virkelige feberen inntreffer. Kamera i hoftehøyde som sneier forbi spillere så hyperrealistiske at avstanden mellom fiksjon og virkelighet knapt kan bli mindre, før det kryssklippes til enorme stadionanlegg, stappfulle tribuner, nasjonalflagg så langt øyet kan se, og et lurveleven av støy som var det toppmatch mellom sambalagene i toppen av brasiliansk eliteserie.
Annonse
EA synes PES er pes
I FWC kan du enten lage turneringer hvor du forsøker å spille deg fra kvalifisering og helt fram til VM-finalen, eller du kan gå rett inn i selve sluttspillet i Tyskland. Dette er på ingen måte noe managerspill, og kjøp og salg av spillere er som kjent fortsatt en umulighet innenfor landslagsfotball, så akkurat den biten begrenser seg selv.
Funker det, eller funker det ikke.
Det betyr ikke at EA har lukket øynene for hva som skjer hos konkurrenten, så langt derifra. Det er kanskje ikke rart når kritikere verden over konsekvent triller seksere, eller femmere som står og vipper på kanten til toppscore, og salgstallene til Konami dessuten peker oppover, oppover, oppover.
 |
I FWC finnes det eksempler på at EA nærmer seg PES når det for eksempel gjelder tempo og skuddteknikk, mens de beholder egenarten når det gjelder det noen vil kalle urealistiske vendinger og litt for løps- og kondisjonssterke spisser og vinger.
Skudd er ikke lenger en så ensidig affære som det har vært tidligere, og er nå i større grad avhengig av plassering i forhold til mål, motspilleres nærhet til situasjonen og så videre. Du vil skyte hardere og bedre hvis du løper rett mot mål, enn hvis du løper langs mål. I tillegg opereres det nå med såkalte “stjernespillere”, som angis med, nettopp, en stjerne over den aktive spilleren. Av ukjente årsaker er en mann som Steffen Iversen en slik spiller, hvilket betyr at han har ekstreme egenskaper på bestemte områder.
Thierry Henry vil dermed kunne både løpe raskt og lenge uten at forsvarere kan innhente ham – så sant ikke denne forsvareren selv har fått en stjerne for utmerkede løpsegenskaper.
Ikke så grønt lenger
EA har også tatt fram flere bøtter med dårlig, solråttent gress og kastet over banene. De perfekte, iltert grønne hagene som kunne vært tatt rett fra en episode av “Desperate Fruer” (har vi hørt) er byttet ut til fordel for en blanding av norske baner i april og engelske baner ved sesongslutt. Kanskje har det blitt litt for røfft?
Ellers er flere av animasjonene forbedret. Alt fra taklinger til overgangen fra for eksempel løp til skudd eller heading ser nå mer naturlig ut, selv om det fortsatt er et stykke igjen til fintene til Ronaldinho ser ut som de gjorde på Camp Nou forrige onsdag.
Keeperen har også fått seg en ansiktsløftning, sannsynligvis fordi utviklerne fikk med seg strafesparkkonkurransen i kanskje tidenes beste Champions League-finale – Liverpool mot Milan i fjor. Nå kan du skjelve som en seigmann på syre for å psyke ut straffeskytteren. Du har valget mellom selvforklarende “crazy legs” og “wave arms”, og vi har allerede nå begynt å se fram til neste års “Make ugly face”.
På nett.
Xbox Live-tjenesten har dessverre ikke gjennomgått noen radikal forbedring. “Dessverre” i den forstand at det fortsatt ikke er mulig å sette opp store turneringer, noe som kanskje burde være mye av poenget med nettopp WC-serien.
Du kan derimot spille rankede og urankede kamper, og selv om vi opplevde særdeles irriterende forsinkelser og spastiske rykninger da vi forsøkte oss på noen online-kamper, er det i disse dager vanskelig å si om det skyldtes kjip ruter hos de vi spilte mot, ustabilt nett på vår side, eller spillet selv. Vi håper og antar at EA er uten skyld.
Ikke gull alt som glimrer
Alt er naturligvis ikke fryd og gammen. Det har livet for lengst lært oss. Noen vil, kanskje med rette, hevde at vanskelighetsgraden på nivået ikke er høyt nok. Selv om altså tempoet er skrudd opp, føles det noen ganger litt for enkelt at Norge spiller jevnt, eller til og med dominerer, mot Frankrike. Spesielt når vi snakker Norge med spillere som ikke lenger setter fyr på verdensfotballen.
Noen av reprisene får det dessuten til å se ut som om ballen var så langt fra spillerens fot idet den angivelig traff beina og gikk i mål, at skyggesparking kan være et nytt fotballbegrep. Vi utstår heller ikke ventinga hver gang motstanderen bytter spiller – ti sekunders venting midt i en hektisk sluttspurt er ikke noe vi setter spesielt stor pris på, og vi forventer en oppdatering fra EA som med et tastetrykk sender oss tilbake til spillets gang. Danskene fryder seg sikkert over at de fleste norske spillerne faktisk ser ut som de fjellapene de beskyldte oss for å være for noen få år siden, og vi foreslår at EA kanskje gjør ansiktsformen og -uttrykket til en del spillere litt mindre steinalder og litt mer Gucci neste versjon. Selv Sven Göran Eriksson
Jeg skal prøve å styre unna FIFA vs. PES, men la meg understreke en ting: Spill handler om å underholde. Det handler ikke alltid om å være realistisk, selv om spill som dette med nødvendighet må ha ihvertfall halvannen fot planta på bakken. Den siste halve foten er fristedet hvor selve opplevelsen av å spille kommer inn. Det har jeg tenkt mye på de gangene jeg har kranglet med PESere, for etter å ha blitt hekta på FIFA 2006 i fjor, selv etter flere runder med PES, demrer deg for meg at FIFA underholder nettopp fordi det ikke alltid forsøker å være såkalt realistisk.
Slik er det også med FWC, på godt og på vondt. Men akkurat i vår har du ikke noe valg hvis du ønsker å korte ned ventetida til en av tidenes, på papiret, kjipeste åpningskamper mellom Tyskland og Costa Rica(!) den 9. juni.
Og det finnes atskillig verre monopolsituasjoner enn akkurat denne.
Annonse
